Russiske bomber fortsetter å falle over ukrainske byer. Millioner har flyktet, og balansen vipper på slagmarken. Men det er mer enn bare territorium og menneskeliv som står på spill i Ukraina, ifølge Marianne Dahl og Carl Henrik Knutsen, som gjester en ny episode av Hylland og Wig. Konflikten står også mellom to regimetyper – demokratiet og diktaturet.
- Dersom Putin-regimet skulle tape i Ukraina, og kanskje falle, har vi gode grunner til optimisme for å få mer demokrati globalt, sier Carl Henrik Knutsen. Han peker på det kommende presidentvalget i USA som en annen korsvei for verdens demokratier.
- Donald Trump har helt åpenbare autoritære ambisjoner. Dersom han skulle bli valgt på nytt, er jeg veldig bekymret for sårbare demokratier verden rundt. Knutsen påpeker at autoritære ledere og regimer inspirerer hverandre.
- Når Lukasjenko [i Hviterussland] undertrykker og klarer å beholde makten, er det andre autoritære ledere som følger med og spør, «hva kan vi lære?»
![Bilde av fire mennesker (tre menn og en kvinne) som ser mot kamera](/om/aktuelt/universitetsplassen/nyheter/2022/podkast1.jpg)
Hva skal til for å felle et autoritært regime?
De siste årene har pilene pekt i feil retning for demokratier verden over. Særlig folkerike land som USA, Brasil og India, har demokratiet blitt svekket.
Marianne Dahl, seniorforsker ved Fredsforskningsinstituttet, PRIO, forsker blant annet på hva som kan gjøre at trenden snur igjen. Hva skal til for å felle et autoritært regime? Svaret handler ofte om ikkevoldelig, folkelig mobilisering.
- Men det er ikke lett å mobilisere massene i regimer hvor man ikke kan si hva man mener. Folk vil ofte si at de støtter regimet, selv når de ikke nødvendigvis gjør det. Derfor er det vanskelig å organisere protester, sier Dahl.
Men så skjer det plutselig. I land som Egypt, Tunisia og Sudan har store folkemengder mobilisert, og i noen tilfeller lyktes de med å erstatte autoritære ledere.
- Det er ofte fryktelig farlig for enkeltmennesker å si hva man mener om et autoritært regime, med mindre alle andre gjør det samtidig. Derfor ser vi ofte at utviklingen snur så brått. Endringene kan komme veldig overraskende, sier Carl Henrik Knutsen.
Knutsen og Dahl minner om at verden på mange måter et bedre sted i dag enn den var for 100 år siden. Men dersom den demokratiske tilbakegangen fortsetter, vil resultatet bli en mer utrygg verden.
- Jeg prøver å tenke optimistisk, sier Marianne Dahl.
- Jeg tror at det norske demokratiet skal bestå. Men om tjue år, hvem vet? Hvis disse autoritære trendene forsetter, vil vi trolig se flere kriger. Det blir en mer usikker og mørkere tid.
Gjestenes utvalgte
Carl Henrik: 1984. Av George Orwell.
Marianne: Burning Down The Haus. Punk Rock, Revolution and the Fall of the Berlin Wall. Av Tim Mohr.
Nevnt i samtalen:
The Art of Not Being Governed. Av James C. Scott.
The End of History and the Last Man. Av Francis Fukuyama.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her møtes både unge og erfarne forskere for å snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Vil du gi oss tips og tilbakemeldinger kan du sende en epost til podkast-universitetsplassen@uio.no.
Podkast: Hylland og Wig. Thomas Hylland Eriksen og Ståle Wig inviterer til skarpe, opplysende og forunderlige samtaler som får deg til å stille spørsmål ved verden slik du trodde den var. Møt de fremste tenkerne i Norge: forskere og forfattere, eksperter og originaler. |
---|