Har du en papegøye hjemme, eller et par eksotiske reptiler som du er fascinert av? Kanskje ønsker venninnen din seg en ny veske av det litt spesielle slaget, laget av eksotisk slangeskinn, eller kollegaen din et belte av krokodilleskinn? Kanskje ble beltet med i kofferten også, på vei hjem fra ferieturen fra sydlige strøk. I så fall er dere i selskap med svært mange andre, både i Norge og i verden ellers.
Det er ikke så mange årene siden isbjørnskinn ble solgt på fisketorget i Bergen heller.
Jakt på eksotiske dyrearter og mishandling, smugling og handel med utrydningstruede dyr er utbredt i Norge og i resten av verden. Belastningen på miljøet og truede arter, de enkelte dyrene samt for mennesker som utsettes for trusler i en bransje sterkt preget av kriminalitet, er svært stor.
Hva gjør vi for å stoppe dette? Er lovverket godt nok og kjenner vi reglene?
Ragnhild Sollund, som er professor ved Institutt for Kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo har i mange år jobbet med denne tematikken, blant annet gjennom forskningsprosjektet Criminal Justice, Wildlife Conservation and Animal Rights in the Anthropocene, CRIMEANTHROP.
I en ny podkastepisode fra Universitetsplassen hører vi Sollund fortelle om kriminalitet mot dyr, og hvordan slik miljøkriminalitet ødelegger for oss selv. Med i studio har hun seniorrådgiver Sverre Lundemo fra WWF Verdens Naturfond.
Kriminalitet og store summer i omløp
- Troféjakt og handel med ville og utrydningstruede dyr og planter regnes for å være i toppsjiktet for ulovlig handel i verden, sammen med ulovlig våpenhandel, narkotikahandel og menneskehandel, forteller Sollund.
Det er kolossale økonomiske verdier involvert, og estimatene varierer veldig. Det er som med all annen ulovlig handel vanskelig å anslå eksakt det økonomiske omfanget av det, forteller hun.
I følge Traffic, som er en organisasjon som forsker på slikt, varierer estimatene fra 323 milliarder amerikanske dollar (Ca. 3553 milliarder NOK) og oppover i den legale handelen, mens den ulovlige handelen er estimert fra seks til 20 milliarder US dollar i året.
- En kollega i Nederland, Dan van Um, har beregnet at gitt at den legale handelen er på 86 milliarder Euro, så er den er den illegale handelen verdt 21,5 milliarder Euro. Av dette er 9,5 milliarder Euro knyttet til handelen i EU.
Omregnet til norske kroner kan 109,25 milliarder kroner altså være knyttet til slik illegal handel i EU.
EU er et stort «hotspot» for handel med truede dyrearter og ville dyr. Et stort omfang av dyrene og produkter av dyr som tas fra andre land i sør, kommer til Europa.
Dette gjelder særlig reptiler, men også fugler. Veldig mange ønsker seg produkter av dyr som er utrydningstruet fordi det gir høy status. Mange av disse er å finne i norske hjem, forteller Sollund.
Trofeer og produkter av truede dyr gir status
Det handles med en rekke arter, og bruksområdene er mange.
Dyret som det handles mest med er pangolinen, også kalt skjelldyret. Dette er et lite dyr med spiss snute som har kroppen dekket av store skjell. Skjellene består av keratin, det samme som neglene våre er laget av. Skjellene brukes i asiatisk medisin og kjøttet som delikatesse- og høystatusmat. Neshornet er også populært innen tradisjonell asiatisk medisin. Men keratinet i hornet har ingen dokumentert medisinsk effekt, forteller Sollund.
Troféjakten er et omfattende problem. Mange trofeer, som for eksempel dyrehoder, skinn og andre samleobjekter fra jakt på truede dyrearter kommer til Norge.
- Ofte avles ville dyr opp innenfor innhegninger hvor de får mat, og så kommer trofejegerne inn og betaler f. eks. 100 tusen kroner for å skyte en løve i innhegningen. Eller de betaler en formue for å skyte en elefant eller et neshorn, forteller Sollund.
- På denne måten skytes det titusenvis av kritisk truede dyr hvert år.
En giraff til personlig forbruk?
Trofeene tar norske samlere med hjem til Norge. Ifølge henne er Norge blant de ti landene i verden som importerer flest trofeer. Trofeene henger gjerne på private vegger i norske hjem.
- Det kommer trofeer til Norge hele tiden. Her er det smutthull i konvensjonen som regulerer handelen med truede arter. Skyter du en sjiraff kan du faktisk få importert deler av dyret hjem til Norge som «personlig forbruk».
Andre store utfordringer er import av truede dyrearter til kjæledyrmarkedet, samt salg av «fashion» og klær laget av materialer fra utrydningstruede dyr. Produkter laget av skinn og andre deler fra truede dyr er både kontroversielle og ulovlige i mange land, nettopp på grunn av deres bidrag til utryddelse og ulovlig handel.
Eksempler på skinnprodukter er vesker, sko, belter og jakker laget av krokodille-, alligator- eller slangeskinn. Men også skinn fra truede større kattedyr som leoparder og tigre brukes i dyre klær. Elfenben fra elefanter brukes for eksempel til smykker, figurer og kunstverk, og skall av skilpadder til dekorative formål.
- Det er ingen grenser for hva vi bruker disse dyrene til, og etterspørselen avhenger av bruken.
Markedsføres via sosiale medier
Ifølge forskeren foregår mye av salget på plattformer som Finn.no samt i sosiale medier. Bilder og videoer folk poster på Tiktok, Youtube og Facebook av søte dyr, «flotte» trofeer og produkter av dyr trigger folks ønsker om å skaffe seg slike. Harry Potter- filmene med uglen Hedvig og filmen «Finding Nemo» bidro eksempelvis til å øke etterspørselen etter ugler og Nemo-liknende fisker, forteller hun.
WWF Verdens Naturfond har en tydelig holdning mot ulovlig internasjonal handel med truede dyrearter, forteller seniorrådgiver Sverre Lundemo.
- WWF jobber aktivt mot denne praksisen fordi den utgjør en av de største truslene mot biologisk mangfold og økosystemer verden over. Ulovlig handel med truede arter bidrar til å drive mange arter mot utryddelse, og det undergraver global bevaringsinnsats.
Og så er det heller ikke til å komme unna at enkelte importerte dyr i fangenskap stikker av og rømmer inn i naturen igjen.
- For noen år siden var det noen som forsøkte å smugle inn nordamerikansk gråekorn til Norge. De ble stoppet og dyrene avlivet, men hadde de sluppet ut i norsk natur kunne det skapt en liten økologisk katastrofe ved å fortrenge rødekornet vårt, forteller han.
Loven og forskningen
Internasjonale avtaler som Cites (1976) (en konvensjon som regulerer handel med truede dyre- og plantearter) og Bernkonvensjonen (1986) (en avtale om vern av ville hovedsakelig europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder), og nasjonale lover i mange land, forbyr handel med levende dyr og produkter laget av truede arter.
De organiserte kriminelle gruppene som er involvert, gjør det likevel fordi det gjennomgående har vært lav strafferisiko og veldig lave straffer for kriminell handel med truede arter. Slik aktivitet er lite prioritert av lovgivende myndigheter i de fleste land i verden. I Norge straffes slik kriminell aktivitet i hovedsak med bøter.
Dette gjelder særlig reptiler, men også fugler. Foto: Colourbox.
Forskerne i prosjektet CRIMEANTHROP har utforsket regulering, rasjonalet bak og håndhevelsen av lover tilknyttet utrydningstruede dyrearter. De har også forsket på dyrenes beskyttelse og mangel på beskyttelse, og de har analysert forvaltningen, menneske-dyr-relasjoner, ville dyrs rettigheter og effektene av politikken på området.
I tillegg til Sollund, en postdoktor og en stipendiat fra Norge har forskere i Tyskland, Storbritannia og Spania sett på håndhevelsen av Cites og Bern-konvensjonen i disse landene. Forskerne har studert disse konvensjonenes betydning for lovlig og ulovlig handel med truede dyrearter (CITES) og beskyttelsen av truede rovdyr (Bern).
- Handel med truede arter bør totalforbys
I følge Sollund viser forskningen at budskapene som formidles gjennom konvensjonene er tvetydige:
- De feiler i å lære mennesker om betydningen av å beskytte ville dyr av truede arter. Individuell beskyttelse og artsbeskyttelse er for dårlig integrert i konvensjonenes medlemslands forvaltning.
Dette resulterer i fortsatt utbytting og mishandling.
- Da jeg begynte på denne forskningen i 2010 trodde jeg at CITES var en konvensjon som beskyttet ville dyr mot utryddelse, men der tok jeg feil. Dette er en konvensjon som fremmer handel med ville dyr og planter, og regulerer den gjennom et listesystem ut ifra grad av truethet.
Sollund mener all handel med truede arter bør totalforbys. Videre mener hun at CITES har så store svakheter at den bør gjøres om, fra å være en handelskonvensjon til å bli en konvensjon som faktisk beskytter ville dyr og planter fra utryddelse.
Hør mer om dette i podkast-episoden fra Universitetsplassen.
Kilder:
Wildlife Trade and Law Enforcement. A Proposal for Remodeling of CITES Incorporating Species Justice, Ecojustice and Environmental Justice.
https://www.jus.uio.no/ikrs/forskning/prosjekter/crimeantrop/index.html
Sollund, R. (2023). The dark side of nature conventions: A call to end anthropogenic wildlife destruction. Criminology & Criminal Justice, 17488958231181309
https://journals-sagepub-com.ezproxy.uio.no/doi/full/10.1177/17488958231181309
https://www.routledge.com/The-Crimes-of-Wildlife-Trafficking-Issues-of-Justice-Legality-and-Morality/Sollund/p/book/9780367662110
https://bristoluniversitypress.co.uk/criminal-justice-wildlife-conservation-and-animal-rights-in-the-anthropocene
https://www.transformingsociety.co.uk/2024/03/27/hunting-and-the-myth-of-wildlife-protection/
https://cites.org/eng/news/first-world-wildlife-trade-report
wwf.no