Medianfiguren

Medianfiguren står ved betongveggen mot Niels Henrik Abels hus og Pytagoras' hage. Der har den stått siden midten av 1980-tallet. I hånden holder den en liten Athenefigur. Athene er gjenkjennelig på hjelmen som er skjøvet bak på hodet.

Bemalt sink.

Foto: UiO / Ulla Uberg

Skulpturen er av sink. Den ble bestilt hos Moritz Geiss sinkstøperi i Berlin av arkitekt for universitetsanlegget i sentrum, Christian Heinrich Grosch. 25.oktober 1853 var den på plass på toppen av gavlen til Domus Media. Derfor fikk den navnet Medianfiguren. Kunsthistoriker Anders Bugge skriver i sin bok om Grosch at ”geniusen var angivelig en avstøpning efter samme modell som var anvendt til de vingede karyatider på Berlinerslottets kuppel, mens Athene var føiet til ved støberiet”. Athene var ikke bare krigsgudinne i antikken, men også gudinne for vitenskap.

I avisene blomstret synsingene om denne ”stive”, ”stygge” og ”upassende” figuren som et vittig hode kalte en ”bevinget jordmor med et nyfødt barn”. Professor i filosofi Marcus Jacob Monrad forsvarte derimot skulpturen som symbol for universitetets egentlige ”Geist”, ”- denne Aand lader sig virkelig forestille som en Victoria, der bærer Intelligentsens Gudinde”. Men i 1901 ble skulpturen tatt ned. En stund sto den i gårdsrommet til Domus Media. Etter det ble den plassert i rundgangen bak Gamle festsal. Og til slutt havnet den på Blindern. Nå er den tilbake etter omfattende restaurering ved Nationalmuseet i Danmark, avdeling Bevaring og Naturvidenskab. Med denne restaureringen har "den mørke bronsefiguren" fått tilbake sin opprinnelige glans og verdighet.

Både i form og innhold tilhører skulpturen 1800-tallets klassisisme direkte inspirert som den er, av den greske antikkens idealer. Med sitt høystemte betydningsinnhold fra tiden da Universitetet i Oslo fremdeles var ungt, er den en fascinerende kontrast til Blinderns stramme arkitektur.

Av Ulla Uberg
Publisert 25. mai 2010 11:40 - Sist endret 16. nov. 2018 16:25