Bysten er laget av Julius Middelthun (1820-1886) i begynnelsen av 1860-årene og den finnes både i marmor og i flere avstøpninger. Men ligner den?
Det eksisterer ikke mange samtidige portretter av Henrik Wergeland (1808-1845), og i følge Francis Bull er det ingen kunstner fra Wergelands egen tid som klarte å gi et levende bilde av dikteren. Gustav Vigelands åndfulle skulptur i Kristiansand fra 1907 preger manges oppfattelse av Wergeland, mens Camilla Collett omtalte en daguerreotypi fra 1842 som det eneste bildet som virkelig lignet broren. Og det kan se ut som om dette bildet i alle fall er ett av foreleggene til Middelthun selv om han valgte å gjengi Wergeland uten de karakteristiske brillene.
Bysten er hermeformet med klare referanser til antikkens formspråk. Hovedinntrykket er innadvendt, drømmende og verdig. Og kanskje må vi ha så forskjellige fremstillinger som Middelthuns og Vigelands for å fange noe av denne svermeriske, kampklare, rasende og glødende dikteren. Wergeland selv får siste ord – fra diktet Meg selv: ”Den djevel! Bysten har et leende hjerte under sin rolighet. Ve eders matte fingre, at dere ikke kunne få fatt på det!”