I 1937 ble Didrik Arup Seip (1884-1963) valgt til universitetets rektor. Han minnes spesielt for sin sterke motstand mot den tyske okkupasjonsmakten. Dette førte til at han ble arrestert i 1941 og sendt, først til Grini og deretter i tysk fangenskap. Da han vendte hjem i 1945, ble han hyllet av studentene på Universitetsplassen. Det er dette som er motivet i portrettet av Arup Seip, malt av Hugo Lous Mohr (1889-1970) i 1948.
Portrettet viser rektoren med kappe og kjede fremstilt som symbol for motstand og styrke i krigsårene. Mot en søyle fra Domus Media er Seip malt med markerte strøk og ”meislete” ansiktstrekk – selv som en søyle. Brennende hus er satt inn som et billedfragment fra krigsårene mens universitetsplassen og trappen foran Domus Bibliotheca er fylt av studenter. På papirlappen i Arup Seips hånd står det: ”Og tok de enn vort Liv, Gods ære barn og viv. La fare hen la gå. De kan ei mere få. Guds rike vi beholder. 2. september 1940.”