Året etter at Johan Tidemand Ruud (1903-1970) gikk av som rektor, ble han portrettert av Jean Heiberg. Det portrettet er gjengitt i bokverket ”Norske portretter – videnskapsmenn” med positiv omtale av Francis Bull. Men i en kommentar fra universitetet i 1967 heter det at portrettet ”ikke er vellykket”, og Harald Dal (1902-1972) fikk i oppdrag å male et nytt offisielt rektorportrett.
Harald Dal var ved siden av Agnes Hiorth, blant de mest etterspurte portrettmalerne på 1900-tallet med en produksjon på over 200 portretter. Hans tilnærming til portrettet er fundert i en vektlegging av farge og komposisjon. ”Jeg sliter med å få bildene plastiske ved hjelp av fargene”.
Tidemand Ruud er harmonisk plassert på billedflaten i en blå stol med røde armlen. Kroppens volum er bygd opp av fargefelt i blånyanser og kantete linjer. Ansiktet er modellert med fargeplan i rosa og gult i de lyse partiene mens skyggene er gulgrønne. Selve ansiktstrekkene er markert med rette linjer ved nese-, øyne og munnparti og dermed er portrettets krav til gjenkjennelighet ivaretatt. Omgivelsene rundt modellen er nærmest et materialisert lys av et fasettmønster i rosa, gult og turkis. Dal var utdannet dekorasjonsmaler og visste hvordan en flate skulle få liv gjennom fargen. Det synes også i hans hovedverk – ”De eligerede Mænd” i Formannskapssalen i Oslo Rådhus. Og universitetet var tilfreds med sitt nye portrett av Tidemand Ruud.