Forslagsstillere
- Sverre Stausland Johnsen, professor, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, HF
- Ragnhild Eskeland, førsteamanuensis, Institutt for medisinske basalfag, MED
- Marte Blikstad-Balas, professor, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UV
- Aike Peter Rots, førsteamanuensis, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, HF
- Katerini Storeng, førsteamanuensis, Senter for utvikling og miljø
- Alexander Refsum Jensenius, professor, RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse
- Heidi Østbø Haugen, professor, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, HF
- Maja Janmyr, professor, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, JUS
- Imac Maria Zambrana, førsteamanuensis, Institutt for spesialpedagogikk, UV
- Hilde Kanli Galtung, professor, Institutt for oral biologi, ODONT
- Are Skeie Hermansen, førsteamanuensis, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, SV
- Franziska Köder, forsker, Senter for flerspråklighet, HF
- Gry Oftedal, forsker, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, HF
- Kate Vivi Rasch, universitetslektor, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, HF
- Jørgen Bølstad, førsteamanuensis, Institutt for statsvitenskap, SV
- Øystein Linnebo, professor, Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, HF
- Hilde Reinertsen, forsker, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, SV
Valgplattform
Klimakrisen stiller samfunnets teknologiske, demokratiske, menneskelige og naturvitenskapelige kapasitet overfor en utfordring som bare kan løses ved tverrfaglig innsats på høyt internasjonalt nivå. Politisk polarisering, «fake news», vaksinemotstand og klimafornektelse utfordrer vitenskapens posisjon. Samtidig som universitetets samfunnsoppdrag er av større og mer akutt betydning enn kanskje noen gang før, kan vi ikke lenger ta den vitenskapelige frihetens forutsetninger for gitt. I en slik tid er det meningsfullt å være universitetspolitisk engasjert.
Jeg stiller til valg som representant for de fast vitenskapelige ansatte fordi jeg ønsker å være en lydhør, inkluderende og handlekraftig talsperson for engasjementet som finnes blant UiO-ansatte, blant annet på områder som disse:
- Akademisk frihet: Vi skal forsvare den akademiske friheten offensivt, som en forutsetning for vitenskapelig kvalitet. Universitetsdemokratiet, og en demokratisk valgt rektor, er avgjørende for å sikre institusjonens autonomi og den akademiske friheten. Økonomi- og styringssystemet ved UiO skal understøtte, ikke undergrave, de akademiske grunnverdiene og de faglige prioriteringene ved underliggende enheter.
- Tverrfaglig forskning og undervisning: Tverrfaglighet skal ikke være et honnørord i festtaler som holdes ovenfra og ned. Vi må bygge ned organisatoriske, administrative og økonomiske hindre for denne typen forskning og undervisning, og legge til rette for at nyskapende tverrfaglighet kan vokse fram, nedenfra og opp.
- Inkluderende personalpolitikk og mangfoldig rekruttering: UiO skal føre en forutsigbar og ikke-diskriminerende personalpolitikk som gir vitenskapelig ansatte likeverdig adgang til karriereutvikling, samtidig som det skal være åpen og internasjonal konkurranse om faste, kombinerte stillinger. Personalpolitikken skal sikre et mangfoldig universitet, der de ansatte i større grad enn i dag speiler befolkningen for øvrig, og at andelen kvinnelige professorer er mindre i utakt med kjønnsbalansen på stipendiatnivå.
Om meg
Jeg stiller til valg med bred forsknings- og universitetspolitisk erfaring. Som leder av Akademiet for yngre forskere (2020-2021) har jeg fått forskningspolitisk innsikt i forsker- og undervisningshverdagen fra ulike fagfelt og institusjoner i Norge. Som nestleder i Forskerforbundets lokallag ved UiO (2020-2022) jobber jeg aktivt med saker knyttet til UiOs personalpolitikk. I det avtroppende UiO-styret representerte jeg de midlertidig vitenskapelige ansatte i to perioder (2017-2019), og lærte hvordan man kan jobbe inkluderende, handlekraftig og effektivt som styrerepresentant.
Gjennom mine verv har jeg fått gjennomslag i viktige universitetspolitiske saker. I UiOs styre tok jeg for eksempel initiativ til vedtaket om at midlertidig ansatte forskere skulle sikres rettigheter til forlengelse av arbeidskontrakt ved foreldrepermisjon på lik linje med ansatte i vitenskapelige rekrutteringsstillinger. Jeg fikk gjennomslag for at også kvinnelige forskere, ikke bare postdoktorer og førsteamanuenser, skal få delta i UiOs mentorprogram, og for en endring i UiOs personalreglement som sikrer at vitenskapelige ansatte av begge kjønn er representert i komiteer som innstiller til direktørstillinger og andre faglige lederstillinger som krever professorkompetanse.
Jeg er førsteamanuensis i lingvistikk og kommunikasjonsfilosofi, og har en delt stilling mellom Institutt for lingvistikk og nordiske studier/MultiLing (ILN) og Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk (IFIKK) på HF. Jeg leder forskningsprosjektene DEVCOM, finansiert av et ERC Starting Grant, og NFR-prosjektet Kreativitet og konvensjon i pragmatisk utvikling. Jeg har en PhD i lingvistikk fra University College London, og har vært forsker og postdoktor tilknyttet SFF-satsningen Centre for the Study of Mind in Nature (CSMN). Deler av postdoktorperioden tilbrakte jeg som gjesteforsker ved Stanford University.
Mesteparten av fritiden går til å være sammen med mine tre små gutter på fire, syv og ni år – et stort privilegium!
Detaljert valgplattform
Akademisk frihet
For at UiO skal kunne oppfylle sitt samfunnsoppdrag må den akademiske friheten til fagfelleskapene vernes om og ikke overstyres utenfra, verken av politikere, byråkrater, oppdragsgivere eller kommersielle interesser.
Institusjonene må selv kunne bestemme om de vil ha intern eller ekstern styreleder. Jeg er en prinsipiell tilhenger av universitetsdemokratiet og at det er valg til viktige posisjoner. En valgt rektor som styreleder gir en klar faglig ledelse av institusjonen og en institusjonell forankring hos de ansatte. Dette støtter også opp under institusjonens autonomi og akademisk frihet.
Internt på UiO setter den akademiske friheten skranker for hvordan ledelsen, administrasjonen og kollegaer kan opptre overfor den enkelte ansatte i faglige spørsmål. I forrige styreperiode var den akademiske friheten under sterkt press i saken om studenters og ansattes medbestemmelse i avgjørelsen om driften av studentklinikkene ved Psykologisk institutt. Som representant for de midlertidig ansatte var jeg med på å jobbe frem universitetsstyrevedtaket som sikret den faglige autonomien i utformingen av studentpraksisen ved instituttet. Det er et arbeidsgiver- og lederansvar å legge til rette for akademisk frihet. Dette bør inn som et punkt i UiOs lederkurs.
Fagligheten i førersetet
For å sikre at faglige hensyn tillegges vekt ved viktige beslutninger må vitenskapelig ansatte være tilstrekkelig representert i styrer på alle nivå i organisasjonen. Jeg mener at yngre forskere, som ofte er representert av midlertidig ansatte i kortvarige styreverv, skal ha en sterkere stemme i styringen av UiO. Yngre og fremragende forskere fra andre institusjoner bør kunne oppnevnes som eksterne styremedlemmer ved UiO, på lik linje med representanter for næringslivet.
UiOs økonomisystem for fordeling av finansiering mellom grunnenhetene må brukes til å fremme akademisk frihet, og ikke arbeide mot eller på tvers av denne slik økonomisystemet i noen grad gjør i dag. Det bør bli bedre sammenheng mellom UiOs strategiske mål og økonomi- og budsjettsystemet slik at disse trekker i samme retning. Dette gjelder også forvaltningen av UiOs eiendommer og bygninger, som må ta utgangspunkt i og tilpasses den faglige virksomheten som finner sted der.
Tverrfaglig forskning og undervisning
Tverrfaglighet står sentralt i min forskning, og økt tverrfaglig forskningsinnsats er et strategisk viktig mål for UiO som jeg brenner for. Samtidig vet vi at tverrfaglighet kan være vanskelig å få til i praksis fordi UiOs organisasjons- og økonomimodell og administrative systemer ikke er tilpasset slik aktivitet. Det utlyses dessuten få faste stillinger innenfor tverrfaglige forskningsfelt.
Det avtroppende styret har identifisert mange av utfordringene knyttet til tverrfaglig aktivitet. I kommende styreperiode vil jeg være med å jobbe for at universitetsstyret vedtar og gjennomfører tiltak som bidrar til å bygge ned organisatoriske, administrative og økonomiske hindre for denne typen forskning og undervisning. Dette blir særlig viktig i det videre arbeidet med UiO:Livsvitenskap og for samspillet med andre fagmiljøer innen matnat- og humsam-områdene.
Fri og nysgjerrighetsdreven forskning
UiO skal hegne om den frie, nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen. Jeg mener at store, ovenfra-og-ned forskningssatsninger bør brukes med forsiktighet. De beste fagmiljøene bygges ofte nedenfra og opp, som et resultat av forskernes frie, nysgjerrighetsdrevne virksomhet. For at ambisjonen om å utvikle ledende internasjonale forskningsmiljøer skal bli mer enn festtaler trenger vi flere og mer forutsigbare virkemidler enn de få som finnes, som i dag hovedsakelig er Sentre for fremragende forskning og ERC. Hvordan UiO bør jobbe for å få frem flere internasjonalt ledende forskningsmiljøer, inkludert hvordan dette skal reflekteres i økonomiske prioriteringer, blir en viktig debatt for det nye styret.
Jeg vil jobbe for større deltakelse fra fagmiljøer ved UiO i Horisont Europa. De økte forventningene om at forskningen skal løse viktige samfunnsutfordringer trenger ikke nødvendigvis stå i motsetning den den frie og nysgjerrighetsdrevne forskningen. Heller handler det om at vi forskere kan bli flinkere til å se og bruke vår relevans der den finnes.
Videre må det være mulig å drive forskning av høy kvalitet på UiO uten å være avhengig av ekstern finansiering.
Forskningsbasert undervisning
Vi trenger en sterkere kobling mellom forskning og utdanning, der undervisningen legger til rette for mer studentsentrerte «undersøkende læreprosesser» som stimulerer til kritisk tenkning, kreativitet og evne til problemløsning. Å invitere studentene inn som forskningsassistenter på prosjekter er en av flere måter å gjøre dette på. I en tid med økende polarisering, demokrati under press og nye etiske spørsmål knyttet til folkehelse, klima og migrasjon er også et sterkt ex.phil viktigere enn på lenge.
Mangfold og likestilling
Vi må sikre et større mangfold ved UiO, blant annet ved å rekruttere flere norskfødte etterkommere av innvandrere til akademiske stillinger. Den fortsatt for lave andelen kvinner i professor- og faglige lederstillinger ved UiO viser at den nylig vedtatte tiltaksplanen for mangfold, likestilling og inkludering (2020-2023) må følges opp med konkrete tiltak og forbedringer. I tillegg må vi nyttiggjøre oss bedre av det kognitive mangfoldet som allerede finnes ved UiO, blant annet representert ved internasjonale forskere. Mer mangfold og bedre kjønnsbalanse i akademia vil bidra til et større mangfold i forskningsspørsmål og tilnærminger og vil slik kunne øke kvaliteten på forskningen.
Universitetets kvalitet blir skadelidende når ikke alle får like muligheter til å hevde seg. Det burde være en selvfølge at alle ansatte, uavhengig av kjønn og bakgrunn, har en likeverdig rett til et inkluderende og trygt arbeidsmiljø.
Rekruttering og karriereutvikling
UiO kan ikke være bekjent av fortsatt forskjellsbehandling av midlertidig vitenskapelige ansatte. Som arbeidsgiver har UiO ansvar for å føre en inkluderende, forutsigbar og ikke-diskriminerende personalpolitikk der vitenskapelig ansatte har likeverdig adgang til å kvalifisere seg til faste, kombinerte stillinger gjennom undervisning og forskning. Dette gjelder både stipendiater, postdoktorer, forskere og lektorer. En slik personalpolitikk vil ikke stå i motsetning til åpen og internasjonal konkurranse om stillingene. Rekrutteringsprosesser for faste kombinerte stillinger, inkludert vurderinger av akademiske karriereløp, er også et område der jeg mener vi trenger en helhetlig diskusjon på tvers av UiO.
Vi må bruke postdoktorstillingen som en reell kvalifiseringsstilling, som gir yngre, talentfulle forskere muligheten til å opparbeide seg den nødvendige kompetansen til å konkurrere om faste stillinger i Norge så vel som i utlandet.