Forslagsstiller
Doktorgradsstipendiat Øystein Lydik Idsø Viken, Institutt for arkeologi, konservering og historie, HF
Valgplattform
Jeg stiller til valg for å ivareta midlertidige vitenskapelige ansattes interesser i universitetsstyret. Jeg er internasjonalt orientert og arbeider med et prosjekt om svensk kulturdiplomati i Frankrike på et cotutelle-prosjekt ved UiO og Sciences Po (Paris). I styrearbeidet vil jeg trekke på internasjonal erfaring og erfaring fra studentforeninger. Jeg vil være med å skape en bedre arbeidsplass og et bedre universitet ved landets viktigste institusjon for høyere utdanning.
1. Fra mål til midler
Universitetsstyret vedtok en god plattform for PhD-utdanningen i 2012. Her heter det at UiO skal legge til rette for at doktorkandidatene tar ansvaret for sin egen faglige, profesjonelle og personlige utvikling
… som er forankret i et forskningsmiljø av tilstrekkelig kvalitet og størrelse
… i samspill med andre forskningsområder
… i en internasjonal/global kontekst
… med relasjoner til relevante samfunnssektorer og -institusjoner
For å møte disse gode og velformulerte målene trengs effektive midler. UiO har en skog av styringsdokumenter for ulike deler av virksomheten og prioriteringen mellom disse er uklar. Resultatet er en kontinuerlig kamp om ressurser og oppmerksomhet. Midlertidig vitenskapelig er den største gruppen ansatte på UiO, men er langt mindre synlig enn både studenter og faste ansatte. Målene i PhD-plattformen er ikke godt nok forankret på UiO eller i forstått i omverdenen. Det vil jeg forandre gjennom å lære av aksjonen «lausungene» fra 2008, oppfinnsomt styrearbeid med blikket rettet mot budsjettet og gode allianser i styret.
2. Internasjonalt tvers igjennom
Forskerlivet er internasjonalt, men forskerutdanningen er det ennå ikke. Den internasjonale arbeidsformen i forskning bør gjennomsyre måten UiO organiserer forskerutdanningen. Ved flere institutt er utenlandske stipendiater hovedregelen snarere enn unntaket, mens andre knapt rekrutterer internasjonalt. Kanalene for internasjonalisering av forskerutdanning er mange, og mulighetene for skreddersydde løsninger gode. Alt ligger til rette for flerårige institusjonaliserte samarbeid som cotutelle-avtaler og utreise på kortere lab-besøk gjennom Erasmus+, men det er liten kultur for dette på UiO. Forskningsadministrasjonen og fagmiljøenes arbeid med internasjonalisering må bli mer systematisk, få mer oppmerksomhet og koordineres bedre.
3. Krystallklar forventningsavklaring
Tiden hvor en nyslått doktor kan håpe på fast stilling er for lengst forbi, og derom bør UiO være krystallklar. I mange fagmiljøer skapes en uklar forventning om fast stilling hvis man venter på tur eller holder ut lenge nok. En slik uprofesjonell måte å behandle Norges mest kompetente arbeidstakere på er uverdig. PhD-gradens endrede stilling må møtes med ærlig og grundig informasjon fra UiO og Kunnskapsdepartementet. UiOs ledelse bør ved hjelp av Karrieresenteret sørge for at fagmiljøene lokalt informerer tydelig om begrensede framtidsutsikter som forsker ved UiO og langt bedre om muligheter utenfor UiO. UiOs ledelse bør samtidig sørge for et kraftig omdømmeløft for forskerutdanning i omverdenen. Som midlertidige arbeidstaker både skal og må vi beskytte egne interesser, og ha blikket rettet mot en fremtid i fast jobb etter stillingens slutt.