Forslagsstillere
- Hilde Marie Madsø Jacobsen, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
- Sofie Bastiansen, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
- Elisabeth Josefine Lackner, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
- Alexandre Simon-Ekeland, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Det humanistiske fakultet
- Hedda Novang Wahl, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
- Christopher Sadorge, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
- Simona Bernotaite, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
- Andres Arturo Araos Moya, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
- Rebecca Knoph, Institutt for pedagogikk, Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Valgplattform
Jeg stiller til valg som representant til universitetsstyret for den brede og mangfoldige gruppen av midlertidig ansatte ved store og små fakultet, sentre og museer ved UiO. Siden 2019 har jeg vært stipendiat ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet. Før det jobbet jeg i Utdanningsdirektoratet, i Kunnskapsdepartementet og som lærer. I 2020–2021 var jeg varamedlem i instituttstyret på Institutt for pedagogikk. Til sammen har dette gitt meg innsikt i praksis, styringslinjer og beslutningsprosesser på utdanningsfeltet. Dette vil jeg bygge videre på i universitetsstyret.
Perioden i universitetsstyret er kun ett år. Derfor har jeg valgt ut fire fokusområder jeg vil prioritere spesielt. Dette er:
- Inkluderende og forutsigbar personalpolitikk: Det å være midlertidig ansatt skaper usikkerhet og kan hemme den akademiske ytringsfriheten. UiO har diverse tiltaksplaner og strategier som blant annet omhandler inkludering og karrierestøtte for forskere i tidlig fase. Jeg er opptatt av hvordan disse planene følges opp. En konkret sak jeg også vil jobbe for, er at UiO innfører et gjenoppstartstipend som en ordning etter endt foreldrepermisjon for stipendiater og postdoktorer som en anerkjennelse for at det tar tid å sette seg inn i et forskningsarbeid etter lengre fravær.
- Styrke forskerutdanning og undervisning: God oppfølging, nettverk og støttestrukturer er viktig i forskerutdanningen. Jeg vil arbeide for at UiO tilbyr en bred vifte av kurs, ikke bare faglige, men også generiske ferdighetskurs og formidlingskurs. Mange stipendiater underviser 25 %, men har lite undervisningserfaring fra før. Jeg vil arbeide for at stipendiater i oppstartfasen skal få, som en del av sin opplæring, tilbud om tilpassede kurs i å undervise for eksempel innen tema som vurdering og tilbakemeldinger, veiledning av studenter, studentaktiv læring, studenter som medforskere og forskningsbasert undervisning.
- Språk i akademia: UiO har mange internasjonale forskere og stadig flere av oss skriver på engelsk. Det er bra å samarbeide og publisere internasjonalt. Samtidig skal både norsk og engelsk brukes i undervisning og forskning ved UiO. For at UiO skal være med i den internasjonale samtalen skal vi skrive på engelsk, men det er også viktig at norsk fagspråk ikke taper terreng i akademia. UiO som en stor samfunnsaktør skal formidle forskning tilbake til det norske samfunnet og de fleste studentene skal ut i et norsk arbeidsliv der de skal snakke med barn, foreldre, kollegaer, elever, foreldre, brukere og pasienter. UiO må derfor strekke seg mot den beste mulige balansen mellom engelsk og norsk.
- Tverrfaglighet: Tverrfaglighet har lenge vært et honnørord i utdanning, men det å få det til i praksis kan være krevende. Tverrfaglig samarbeid går på tvers av disipliner og fagmiljøer, noe som gjør at det kreves gode støttestrukturer. UiO har fortsatt en vei å gå her. For eksempel legger ulike administrative økonomi- og styringssystemer på tvers av institutt og fakulteter visse begrensninger.
Om meg
Før jeg ble stipendiat jobbet jeg først som lærer i videregående og deretter i direktorat og departement. Som lærer var jeg i flere perioder tillitsvalgt. Her fikk jeg mine første erfaringer med å forhandle og balansere de ansatte og ledelsens interesser. Selv om det kunne være enighet om målet, var det ofte spenninger knyttet til problembilde og løsninger. I direktorat og departement fikk jeg god erfaring med å samarbeide på tvers av fagavdelinger og etater, samtidig som jeg utviklet kompetanse i å utvikle og lese, men også kritisk analysere nasjonale og internasjonale utdanningsdokumenter.
Mitt doktorgradsprosjekt er et selvstendig prosjekt knyttet til læreplaner og utdanningsreformer i skolen. Jeg er spesielt opptatt av kunnskaps-spørsmålet og hva innholdet i skolen er. Jeg er også opptatt av hvordan kunnskap brukes til å legitimere endringer knyttet til skole og utdanning. Hva skjer når det som står i en overordnet rapport, strategi, prosedyre eller handlingsplan skal tolkes og operasjonaliseres av de som faktisk skal bruke den? Ofte er det spenninger mellom formuleringsarenaen (teori) og realiseringsarenaen (praksis).
Jeg er medlem av forskergruppen CLEG – Læreplanstudier, utdanningsledelse og styring og er knyttet til ressurssenteret IDEA – Innovasjon og digitalisering i utdanning.
Utenom jobb har jeg tre barn, der de to eldste er studenter i høyere utdanning. Via dem får jeg stadige skråblikk på studentlivet i 2022!
Detaljert valgplattform
Inkluderende og forutsigbar personalpolitikk
UiO har mange styringsdokumenter. Spesielt er jeg opptatt av oppfølgingen av Standarder for UiOs karrierestøtte til forskere i tidlig karriere fase, vedtatt i mars 2020 og Tiltaksplan for mangfold, likestilling og inkludering 2021-2024. Strategi 2030 – Kunnskap – ansvar – engasjement: For en bærekraftig verden er jeg også opptatt av å følge opp. NTNU har allerede vedtatt en prøveordning for gjenoppstartstipend for stipendiater og postdoktorer (Universitetsavisa). Hvordan det kan legges til rette for en lignende ordning ved UiO vil jeg fremme som sak til universitetsstyret.
Universitets og høgskolerådet (UHR) utviklet i mai 2021 en veileder for vurdering i akademiske karriereløp. Her pekes det på at "større bredde i vurderingene, mer vekt på åpenhet og transparens og mindre vekt på ensidige indikatorer" bør være en målestokk ved ansettelser. Jeg vil etterspørre hvordan dette er ved UiO.
Styrke forskerutdanning og undervisning
UiO har senteret LINK - Senter for læring og utdanning som blant annet tilbyr kurs i universitetspedagogikk. Her er det begrenset med plass. De som er i en forskerutdanning kan ikke regne med å få plass allerede det første året. Jeg vil derfor arbeide for at tilbudet utvides. Dette er en av få møteplasser der stipendiater og postdoktorer møtes på tvers av fakulteter til samarbeid om undervisning.
Jeg kjenner til at UiO har hatt et postdoktorprogram på Det medisinske fakultet siden 2016 (Postdoktorprogrammet). Slike program kan også utvikles på flere fakultet. Eventuelt kan det utvikles tverrfaglige forskerprogram med tilbud om kurs om for eksempel: forskningsledelse, karriereutvikling, søknadsskriving, veilederrollen, samskriving, formidling og forskningspolitikk.
Språk i akademia
Norge fikk sin første språklov i januar 2022 (Språklova) med en målsetting om å styrke norsk språk. NOU 2022:2 Akademisk ytringsfrihet løfter fram flere problemstillinger knyttet til norsk språk i akademia. Undersøkelsen Fastsetting av pensum i høyere utdanning (Velger engelsk, men mener norsk er best for studentene) som kom i april 2022, peker også på at norsk fagspråk er viktig, spesielt på bachelornivå.
På den andre siden, UiO har mange internasjonale forskere, og forskere fra UiO skal kunne kommunisere med et internasjonalt forskningsmiljø. Norske forskere kan også trenge engelsk språkhjelp for å nå bredt ut med sin forskning. Det kan også stilles spørsmål til om det tilbudet internasjonale forskere får til norskopplæring er godt nok. Uansett, det er dilemmaer og utfordringer knyttet til språkbruk i akademia som bør drøftes åpent og grundig slik at vi finner de beste løsningene for å ivareta både og ved UiO.
Tverrfaglighet
I Strategi 2030 har UiO målsettinger om tverrfaglighet. Flere forskningsmiljøer ved UiO har kommet langt på dette, mens andre har kommet kortere. Likevel, tverrfaglighet må forankres og bygges med utgangspunkt i initiativ nedenfra og innenfra. Disiplinenes egenart er det også viktig å ivareta. Søkertallene for 2022 viser at tverrfaglige studieprogram, som Filosofi, poltikk og økonomi og Honours-programmet i samfunnsfag og realfag har gode søkertall. Framover blir det viktig å fortsette å utvikle tverrfaglighet ved UiO, men i dette må vi også ha blikk på utfordringer og tiltak slik at det kan realiseres på best mulig måte i praksis.