Forslagsstiller
- Kristin Fjelnseth Wold
Valgplattform
Jeg stiller til valg som representant for midlertidig vitenskapelig ansatte i Universitetsstyret fordi jeg ønsker å sikre at deres behov blir tatt på alvor i beslutningsprosesser på Universitetet i Oslo.
Jeg har gjennom ulike midlertidige vitenskapelige stillinger og tverrfaglige kollegaveiledningsgrupper merket meg fire viktige områder som må adresseres mer systematisk:
- Helhetlig og systematisk støtte til karriereutvikling
- En reell sjanse til kvalifisering for førstestillinger etter midlertidig vitenskapelig ansettelse
- Bedre inkludering av internasjonale ansatte
- Økt fokus på psykisk helse
Hvis jeg blir valgt, vil jeg sørge for at disse temaene blir tatt opp, samtidig som jeg holder ørene og øynene åpne for aktuelle behov, saker og bekymringer.
1. Helhetlig og systematisk støtte til karriereutvikling
- Alle midlertidig vitenskapelig ansatte bør få støtte til karriereutvikling, uavhengig av stillingskategori (stipendiat, postdoktor, eller forsker), fakultet eller veileder.
Kunnskapsdepartementet har understreket behovet for en mer systematisk tilnærming til karriereveiledning og -utvikling, og det er satt standarder for karrierestøtte ved UiO. Jeg vil sørge for at disse standardene blir iverksatt på alle nivåer ved UiO og for alle midlertidig vitenskapelig ansatte.
Kurs
Foreløpig er det bare noen fakulteter (f.eks. MED, MN) som tilbyr kurs om karriereutvikling for midlertidig vitenskapelig ansatte på ulike karrierestadier. Dette kurstilbudet må utvides på tvers av fakultetene, slik at alle midlertidig vitenskapelig ansatte får samme karriereutviklingsmuligheter. Et strålende eksempel er UiB Ferd karrieresenter for yngre forskere i Bergen, som organiserer et bredt spekter av kurs og tilbyr individuell rådgivning for forskere tidlig i karrieren.
Det er viktig at slike kurs gir deltakerne ferdigheter som er relevant for en akademisk karriere (f.eks. vitenskapelig skriving, forskningsveiledning, søknadsskriving) men også tar for seg karrieremuligheter utenfor akademia.
Karriereplaner
Selv om mange stipendiater og postdoktorer oppfordres til å utarbeide karriereplaner tidlig, er min erfaring at disse planene ikke alltid blir fulgt opp regelmessig. Alle midlertidig vitenskapelig ansatte bør ha mulighet til å utvikle slike planer og evaluere og oppdatere dem sammen med en fagperson på årlig basis. Det må innføres kvalitetssikringsprosedyrer for å sikre at dette faktisk skjer.
2. En reell sjanse til kvalifisering for førstestillinger etter midlertidig vitenskapelig ansettelse
- Alle midlertidig vitenskapelig ansatte bør ha mulighet til å bygge opp den erfaringen og ekspertisen som kreves for å kvalifisere seg for førstestillinger ved universitetet.
Mange opplever at de ikke er godt nok kvalifisert for en førstestilling etter fullført doktorgrad eller postdoktor. I tillegg til publikasjoner forventes det ofte erfaring med undervisning, studentveiledning, forskningsadministrasjon og søknader om ekstern finansiering. Som skissert av Kunnskapsdepartementet skal en postdoktorstilling fylle dette erfaringsgapet. Men i praksis er dette imidlertid sjelden tilfelle.
For at dette skal være realistisk kan ikke minimumsvarigheten for en postdoktor være kortere enn 3 år. Videre bør midlertidig vitenskapelig ansatte tillates og oppmuntres til å påta seg undervisnings- og veiledningsoppgaver, uavhengig av deres nåværende stillingskategori (stipendiat, postdoktor eller forsker) og finansieringskilde. Vi trenger derfor mer fleksible strukturer og prosedyrer og vi må støtte undervisning og veiledning på tvers av fakulteter.
3. Bedre inkludering av internasjonale ansatte
- Oversettelsesrutinene må forbedres, og gratis norskkurs må tilbys alle midlertidig vitenskapelig ansatte.
Som en institusjon der personer fra utlandet utgjør rundt 30 % av personalet (og en enda større andel av de midlertidig vitenskapelig ansatte), har vi et ansvar for å sikre at de inkluderes i den sosiale, utdanningsmessige og politiske arenaen. I denne sammenhengen er språk sentralt.
Selv om UiO allerede tilbyr mye informasjon på både norsk og engelsk, er det fortsatt rom for forbedring. Engelske oversettelser av innhold på nettsider/intranett og e-poster til ansatte er noen ganger mindre detaljerte og nøyaktige enn den norske originalen, og andre ganger ikke gitt i det hele tatt. Her trenger vi bedre kvalitetssikring på alle nivåer ved universitetet.
Samtidig bør vi oppmuntre internasjonale midlertidig vitenskapelig ansatte til å lære seg norsk ved å tilby gratis norskkurs og sørge for at alles nærmeste leder legger til rette for at kursdeltakelsen kan skje i arbeidstiden.
Bortsett fra språk kan inkludering også fremmes gjennom andre tiltak, for eksempel fadderordninger. Versjoner av dette finnes allerede ved noen institutter, men de følges ikke alltid opp i praksis.
4. Økt fokus på psykisk helse
- Vi trenger en åpen samtale om psykiske helseutfordringer blant midlertidig ansatte akademikere, og et mer systematisk og transparent støttesystem.
Mange midlertidig vitenskapelig ansatte opplever psykisk stress som er direkte knyttet til jobben. En belgisk studie fra 2017 fant at dette gjelder så mange som én av to stipendiater, og at én av tre risikerer å utvikle en psykisk lidelse. Jobbkrav, usikkerhet om fremtidig karriere og veiledernes lederstil var blant risikofaktorene.
Mange midlertidig vitenskapelig ansatte ved UiO vet imidlertid ikke hvor de skal henvende seg når de møter disse utfordringene. De har ikke tilgang til psykisk helsetilbud gjennom SiO slik som studentene. Vi må vurdere muligheten for å åpne denne viktige tjenesten for ansatte, i det minste delvis. Problemer med det psykososiale arbeidsmiljøet kan tas opp med Bedriftshelsetjenesten, men mange vet ikke at disse tilbudene finnes eller opplever at det de sliter med ikke dekkes av deres tilbud.
Alle ansatte bør jevnlig få informasjon om hvor de kan henvende seg hvis de har arbeidsrelaterte og/eller psykiske utfordringer som påvirker arbeidsevnen. I tillegg bør det arrangeres regelmessige kurs eller gruppemøter om psykiske helseutfordringer for midlertidig ansatte akademikere. Et godt eksempel er psykologiske støttegrupper initiert av UiB Ferd karrieresenter for yngre forskere i Bergen.
Om meg
Jeg er utdannet psykolog (M.Sc.) fra Tyskland, som ble forelsket i Norge under et ERASMUS-utvekslingsopphold i Tromsø i 2015. Jeg kom derfor tilbake i 2016 for en jobb som vitenskapelig assistent og igjen i 2017 for å ta en doktorgrad, begge ved UiT - Norges arktiske universitet. Her jobbet jeg videre på en midlertidig forskerkontrakt i 2021. Siden januar 2022 har jeg vært postdoktor ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT), som er tilknyttet Institutt for klinisk medisin ved UiO.
Min forskning fokuserer på psykose. I doktorgraden min undersøkte jeg beslutningstaking og kognisjon ved schizofreni, og i mitt nåværende postdoktorprosjekt utforsker jeg forskjeller i langtidsforløpet av psykoselidelser og assosierte risikofaktorer.
Fra 2018 til 2020 var jeg styremedlem i Norwegian Research School in Neuroscience, hvor jeg representerte stipendiater fra UiT - Norges arktiske universitet. Dette ga meg verdifull erfaring i administrativt og organisatorisk arbeid.
For tiden er jeg vararepresentant for midlertidig vitenskapelig ansatte i instituttrådet ved Institutt for klinisk medisin ved UiO. I fjor utviklet jeg en seminarrekke om karriereutvikling sammen med en gruppe stipendiater og postdoktorer ved mitt senter, og opplevde på nært hold det store behovet og interessen for slike programmer blant midlertidig vitenskapelig ansatte på alle nivåer.
Jeg vet godt hvordan det er å flytte til Norge fra et annet land og kjenner til de kultur- og språkspesifikke hindringene dette kan bringe med seg. Nå som jeg behersker norsk på akademisk nivå, ønsker jeg å bruke mine erfaringer til å brygge bro mellom internasjonale og norske ansatte, de som snakker norsk og de som ikke gjør det.