Avtalen om forskningssamarbeid skal finansiere forskning og utdanning innen strategisk viktige satsingsområder for UiO og Equinor. Aktivitetene som finansieres er foreslått av forskere ved UiO, og ligger innenfor satsingsområder enhetene selv prioriterer for forskning og utdanning. Satsingsområdene i avtalen sammenfaller med UiOs strategiske tverrfaglige satsing UiO:Energi og miljø.
Avtalens varighet: 2024 - 2028
Avtalens verdi: Totalt 57,5 MNOK
Satsingsområder i avtalen
De ni prosjektene som får støtte gjennom Akademiaavtalen er fordelt på fire satsingsområder.
Klimarisiko og energisystemer
Vær og klima påvirker energiproduksjonen i fornybare energisystemer, men også etterspørselen etter energi. For å planlegge plassering og drift av for eksempel fremtidige vindparker trenger man kunnskap om hvordan klimaendringene vil kunne endre vindressurser både i lokal og global skala.
Dette prosjektet vil bygge den nødvendige ekspertisen innen klimarisiko og energisystemer, og fremme forståelsen om hvordan klimaendringer og værrelaterte risikoer påvirker fornybare energiressurser.
Fagmiljø ved UiO: Institutt for teknologisystemer
Materialteknologi
På satsingsområdet materialteknologi bevilges det midler til to ulike prosjekter, begge ved Senter for matrialvitenskap og nanoteknologi (SMN).
Kvanteteknologi er et viktig emne innen fysikk. Et av prosjektene som bevilges midler i akademiaprogrammet vil fokusere på utvikling av materialer og prosesser for ulike anvendelser innen kvanteteknologi.
Det andre prosjektet ligger innenfor uorganisk kjemi, og handler om materialer for mer energieffektiv IKT. Utviklingen av nye materialer er en forutsetning for å finne praktiske, smarte og miljøvennlige løsninger for en rekke formål, deriblant ultrakompakt elektronikk til datamaskiner, for sensorer, og for energiomstilling og energilagring.
CCS og Geofag
Karbonfangst- og lagring (CCS) handler om å fange, transportere og lagre CO2 fra utslippskilder som industri og produksjon av olje og gass, og har blitt trukket fram som et viktig tiltak for å nå målene satt i Parisavtalen. En bedre forståelse av prosessene som inngår i denne teknologien vil kunne bidra til å begrense den globale oppvarmingen.
Det første prosjektet innen CCS tar for seg karbonlagring i bergarten basalt, og vil undersøke strømninger og mineralisering i sprekknettverk for å få en bedre forståelse for hva som skjer under injeksjonen av CO2 i basalt fra Nordsjøen. Karbonlagring i basalt er en lovende teknologi for å bidra til å redusere utslipp av CO2 i atmosfæren.
Det andre prosjektet tar for seg seismisk aktivitet i Nordsjøen og konsekvenser for CO2-lagring. Prosjektet har som mål å forbedre kunnskapen om aktive seismiske soner i Nordsjøen, noe som vil kunne føre til mer sikker karbonlagring.
Geofag er sentralt i det grønne skiftet, der kunnskap om klima og klimaendringer, geofarer og tilpasning, og fornybare ressurser står sentralt. Institutt for geofag bevilges midler til å gjøre studietilbud og utdannelse innenfor de to bachelorprogrammene Geologi og geografi og Geofysikk og klima mer kjent i ungdomsskolen og videregående opplæring. Tiltakene inkluderer utviklingen av etter- og videreutdanning for geofaglærere i grunnskolen, samt rekrutteringstiltak i form av nye programfilmer og karriereintervjuer med tidligere studenter.
Feltkurs i geofag vil sikre førstehåndserfaring og praksisnærhet for geologistudenter på master- og phd.-nivå. Dette vil bidra til å skape dypere forståelse av temaer som CO2-lagring, grunnleggende prosesser i et dynamisk jordsystem, og ulike aspekter av miljøgeologi.
Fagmiljø ved UiO: Fysisk institutt og Institutt for geofag
Rettslige og politiske prosesser i det grønne skiftet
Innen rettslige prosesser i det grønne skiftet er det bevilget midler til et prosjekt på Det juridiske fakultet. Fosen-saken har synliggjort betydelige svakheter i rettsprosessordningen om rettighetsavklaringer rundt utbygging av anlegg og overføringsnett for ny grønn energi, og forskningsprosjektet vil ta for seg forutberegnelighets- og effektivitetsmangler i denne rettsprosessordningen.
Innen politiske prosesser i det grønne skiftet, finansieres et forskningsprosjekt om forholdet mellom energiomstilling og energisikkerhet i dagens turbulente politiske situasjon. Det er behov for å forstå dynamikken mellom energimarkeder og energipolitikk basert på helt nye forutsetninger. Prosjektet vil fokusere på samspillet mellom 'energieksterne' endringer som pandemi, krig og klimaendringer på den ene siden, og markedene og industriell organisering av de ulike energisektorene, spesielt olje, naturgass og fornybar energi på den andre. Et spesielt fokus vil bli rettet mot EUs energipolitikk.
Fagmiljø ved UiO: Institutt for privatrett og Institutt for statsvitenskap