Om bidragsyterne

Jesper Werdelin Simonsen er divisjonsdirektør i Norges Forskningsråd, hvor han leder Divisjon for samfunn og helse. Divisjonen har ansvaret for de målrettede forsknings- og innovasjonsinnsatsene knyttet til helse, velferd, utdanning, og hvordan vi organiserer samfunnet, i tillegg til forskning om global utvikling og internasjonalt bilateralt samarbeid. Simonsen er landbruksøkonom fra Norges landbrukshøgskole (nå NMBU) og arbeidet i 14 år som forsker, forskningskoordinator og forskningsdirektør innenfor feltet landbruk, miljø og internasjonalisering. I perioden 1997-2000 var Simonsen statssekretær for Venstre i Miljøverndepartementet i Bondeviks første regjering.

Om foredraget: Både forskningen og de som skal ta forskningen i bruk, må bidra til å utvikle et godt kunnskapssystem. Det handler om at forskningen må strekke seg mot brukerne, uten å miste kvalitet og integritet. Og det handler om at brukerne må strekke seg mot forskerne, som krevende og kompetente kunder og gjerne medforskere. Det handler blant annet om å utvikle et innovasjonssystem for offentlig sektor.

Rune Sørensen er professor ved Handelshøyskolen BI. Han har utgitt en rekke bøker og artikler om organisering, styring og effektivitet i offentlig sektor. Han har også deltatt i et stort antall offentlige utvalg og styrer, og han ledet blant annet utredningen om selskapsorganisering av sykehusene i Norge (NOU 1999:15).

We shall describe as a ‘bureaucratic system of organization’ any system of organization where the feedback process, error-information-correction, does not function well, and where consequently there cannot be any quick readjustment of the programs of action in view of the error committed. In other words, a bureaucratic organization is an organization that cannot correct its behavior by learning from its errors.   Michel Crozier, The Bureaucratic Phenomenon

I innlegget diskuterer Sørensen: Hvorfor kan en "post-faktuell" offentlighet tilsynelatende overstyre fakta og forskning? Hvordan kan offentlige reformer utformes med sikte på læring? Videre diskuteres hvordan media kan ha en avgjørende innflytelse på utformingen av offentlig politikk.

Johan Christensen er assistant professor i offentlig administrasjon ved Universitetet i Leiden i Nederland. Han arbeider med eksperters rolle i utformingen av offentlig politikk, med spesielt fokus på økonomers innflytelse. Hans første bok «The Power of Economists within the State» kommer ut til neste år. Christensen leder sammen med Cathrine Holst prosjektet «EUREX: Ekspertifisering av offentlige utredninger» ved ARENA Senter for europastudier ved Universitetet i Oslo.

Om foredraget: Offentlige utredninger er en av de viktigste kanalene for å inkludere kunnskap i utviklingen av offentlig politikk. Men hva slags kunnskap? Og hvordan brukes egentlig kunnskapen? Foredraget vil presentere perspektiver og foreløpige funn fra et nytt forskningsprosjekt om offentlige utvalg i Norge.

Marte Mangset er postdoktor ved Senter for profesjonsstudier ved Høyskolen i Oslo og Akershus. Marte har en doktorgrad fra Sciences Po Paris og Universitetet i Bergen. Tittelen på avhandlingen er The discipline of historians: a comparative study of historians' constructions of the discipline of history in English, French and Norwegian universities. Mangset er spesialiert innen internasjonale sammenlignende kvalitative sosiologiske studier av kunnskap, utdanning og makt. Hun jobber for tiden med en sammenlignende studie av hvilke kunnskaper og ferdigheter som legitimerer byråkratiske lederes makt i Norge, Frankrike og Storbritannia.    https://www.hioa.no/tilsatt/martem

Foredrag om hva slags kunnskap gjelder som ekspertise. Hvilke aktører opptrer som eksperter? Hvilke arenaer opptrer de på? Hvilke ledd av politikkutformingen virker de inn på? Med utgangspunkt i kunnskapssosiologiske og profesjonsteoretiske perspektiver diskuteres de mange måtene ekspertise kan virke inn på politikken på, og hvordan det legitimeres.

Tom Rådahl er departementsråd i Klima- og miljødepartementet. Rådahl er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Bergen, og han har tidligere jobbet bl.a. i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Sosialdepartementet. Rådahl sitter også i Partnerforums styringsgruppe.

Foredrag om kunnskapsutfordringene – dilemmaet knyttet til det langsiktige og objektive (faglige) og det mer kortsiktige og subjektive (politiske) – hvor robust er modellen vi styrer etter? Er departementet i stand til å ha en konsistent tilnærming hvor kunnskapsutfordringene angripes i en prioritert rekkefølge? 
Hvordan har vi organisert/omorganisert arbeidet med kunnskapsoppbygning? Hva er bestillerkompetanse og hva krever den – forholdet departement og direktorat?

Nina Kristiansen er ansvarlig redaktør og daglig leder i nettavisa forskning.no. Hun ble kåret til årets redaktør i Fagpressen i 2016 og er forfatter av boka «Forskningsjournalistikk». Kristiansen er medieviter og har tidligere jobbet med forskningskommunikasjon i Kilden, Norges forskningsråd og med forskningsdokumentasjon på Universitetet i Oslo.

Om foredraget: Forskningsstoffet har økt i media de siste tiårene. Men skriver journalistene om den viktigste forskningen? Blir forskning behandlet som andre stoffområder? Hva skjer med forskningsstoffet når de tradisjonelle mediene svekkes gjennom inntektssvikt og nedbemanninger? Hva er spesielt med forskere som kilder? Hvilke forskere formidler sin forskning og hvorfor?

Sissel Trygstad er sosiolog og forskningsleder ved Fafo. Hun har siden 2004 jobbet med problemstillinger knyttet til ytringsfrihet og varsling i norsk arbeidsliv. Trygstad har sammen med professor Marit Skivenes ved Universitetet i Bergen publisert flere internasjonale og nasjonale artikler og bøker om temaet, m.a. «Varslere. Om arbeidstakere som sier ifra» (2006) og «Åpenhet, ytring og varsling» (2012).

Foredrag om refleksjoner fra egen forskning på politisk brennbare temaer.

Jostein Askim er førsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han forsker på forvaltningsreformer, virksomhetsstyring i stat og kommune, særlig mål- og resultatstyring, og evalueringspraksis. Et gjennomgående tema i Askims forskning er hvilken rolle fakta spiller i beslutningsprosesser.

Om foredraget: På grunnlag av dagens foredrag, pågående fagdebatt og egne erfaringer, vil Askim diskutere følgende: Har vi egentlig et problem? Er det i så fall strukturelt eller kulturelt? Hva er mer og mindre lovende strategier for å knytte forskning tettere til forvaltning og politikk?