Kort om dødskaféer
Siden 2011 har det vært arrangert mer enn 15 000 dødskaféer i over 80 land. Disse «pop-up»-arrangementene tar sikte på å «øke bevisstheten om døden med sikte på å hjelpe folk til å få mest mulig ut av deres (endelige) liv» (deathcafe.com).
Selv om døden tradisjonelt har blitt bearbeidet og forstått i forhold til religiøse samfunn eller identiteter, er dødskaféer et ikke-religiøst og ikke-institusjonelt alternativt samfunn som folk henvender seg til for å forstå og takle døden. Deltakerne er i stand til å ha ærlige diskusjoner om sin egen dødelighet og hva som skjer etter døden, samt utfordringene med å ta vare på sine kjære og navigere i det praktiske ved døden.
Om prosjektet
Dette prosjektet er en del av det store internasjonale prosjektet «Nonreligion in a Complex Future», som studerer ikke-religion innen juss, helse, utdanning, migrasjon og miljø i Canada, USA, Storbritannia, Australia, Brasil, Venezuela og Norden.
Prosjektet er basert ved University of Ottawa, Canada. Studiet av Dødskaféer er innenfor temaet ikke-religion og helse.
Sentrale temaer
Gjennom studiet av dødskaféer, utforsker dette prosjektet holdninger, praksis og bekymringer rundt død og død til både religiøse og ikke-religiøse deltakere.
Prosjektet vil hjelpe oss å få en dypere forståelse ikke bare av hvordan ikke-religion omformer konseptualiseringer av døden, men ytterligere kunnskap om bekymringer, behov og omsorgsformer som betyr noe for ikke-religiøse mennesker.
Dette prosjektet vil gjennomføre en komparativ studie ved å inkludere ett eller flere av følgende land: Norge, Sverige, Danmark og Finland.
Metoder/data
Fokusgrupper og intervjuer: I den kanadiske og amerikanske delen av prosjektet holdt forskerne ni fokusgrupper med totalt 48 deltakere fra Canada og USA, samt 31 oppfølgingsintervjuer med fokusgruppedeltakere. Tanken er å gjøre en komparativ studie i ett eller flere nordiske land.
Hva har de funnet så langt?
Forskerne som er involvert i dette prosjektet oppdager at folk oppsøker dødskaféer fordi de føler at samfunnet er uvillig til å snakke om døden. Dødskaféer gir folk rom til å ha viktige samtaler i et støttende fellesskap. Diskusjonene som skjer i disse områdene dyrker en «leseferdighet» rundt døden og bidrar til å normalisere sorg.
Folk forteller oss at det å gå på dødskaféer bidrar til å skape en større forståelse for livet. De lærer også mer om hvordan folk tenker om dødsprosessen. Mange deltakere – både religiøse og ikke-religiøse – bruker språk rundt «energi» som overlever kroppen etter døden. Når det gjelder ritualer, er dødskafé-deltakerne mer åpne for en rekke forskjellige ritualer som markerer døden, ikke bare tradisjonelle begravelser.
Samfunnsvitenskap/humaniora
Studenten bør ha bakgrunn fra samfunnsvitenskap eller humaniora.
Ressurser
Dette er en deltidsstilling som forskningsassistent for en student på masternivå, hvor du samler inn data til prosjektet. Om ønskelig, kan du bruke noen av dataene du har samlet inn til masteroppgaven din.
Stillingen er på timebasis, og du får lønn etter lønnstrinn 51. Du vil være involvert i prosjektets nordiske og internasjonale nettverk. Hvis du gjør en masteravhandling, vil funnene av oppgaven din bli formidlet til resten av forskerteamet, og masteroppgaven vil bli publisert på nettsiden til prosjektet.
Projektperiode
Prosjektet vil vare i ett år.
Prosjektleder
Inger Furseth
Professor, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi
E-post: inger.furseth@sosgeo.uio.no
Fakta om prosjektet
- Åpent for én student
- Oppdragsgiver tilbyr arbeidsplass
- Oppdragsgiver kan stille datamateriale til rådighet
Hvordan søke på prosjekt
Søk på dette prosjektet
Ta kontakt med masteroppgavesamarbeid@hf.uio.no