Norge er gradvis blitt et samfunn preget av religiøst mangfold. Det gjelder særlig i byene. Dialogen mellom religiøse ledere bidrar til å utvide kjennskapet til hva andre tror og tenker, men kan også dempe spenninger. Mye avhenger blant annet av at befolkningen blir tilført kunnskap som kan bidra til å bygge tillit.
Forsker på dialogfilosofi
Professor Oddbjørn Leirvik ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo arbeider med islam og kristen-muslimske relasjoner. Han har bl.a. forsket på islam i Norge, dialogfilosofi og samvittighetsbegrepets betydning i islamsk etikk. Denne kunnskapen bruker han blant annet i dialogen som blir ført mellom nøkkelpersoner fra norske kirkesamfunn og Islamsk Råd.
– Dialogen krever kjennskap til de mange retningene som finnes også innen islam, forholdet mellom religion og politikk og hvilke kulturelle uttrykk religionen får i muslimske samfunn, sier Leirvik.
Islam har på samme måte som kristendommen blitt påvirket av historiske, politiske og kulturelle erfaringer. Begge religionene blir i vekslende grad konfrontert med det vi kaller moderniteten i vårt århundre.
Professor Oddbjørn Leirvik: - Både islam og kristendom er blitt påvirket av det vi kaller moderniteten i vårt århundre. (Foto: UiO)
Gode resultater
Denne dialogen har åpenbart gitt gode resultater i Norge. Sammenliknet med situasjonen for eksempel i Danmark har det ikke vært utløst så sterke spenninger mellom flertallet i det norske samfunnet og den muslimske minoriteten.
Mange – også i politiske miljøer – har forstått at dette blant annet skyldes at toneangivende ledere har møtt hverandre med kunnskap, respekt og tillit. Det har vært mulig å håndtere konfliktstoff på en forebyggende måte.
Professor Leirvik er blant dem som har spilt inn kunnskap i denne samtalen. Den kommer direkte til nytte ved at offisielle samtalepartnere viser at de kjenner til grunnleggende trekk i islamsk tankegang og handlingsmønster.
Akademisk arbeid med islam er også grunnlag for undervisning ved Det teologiske fakultet. Kunnskapen kvalifiserer kandidater som skal inn i ulike yrker der de kan gjøre kloke valg som fremtidige ledere og rettledere.
Skremmende reaksjoner
De første timene etter massakren 22. juli, før det ble kjent hvem som sto bak angrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya, utløste sjokket skremmende reaksjoner mot tilfeldige muslimer fra enkelte hold i det norske samfunn. Dette gir grunn til ettertanke og forsterker behovet for å formidle kunnskap som skaper forståelse. Det er ikke minst viktig å motvirke konspirasjonsteorier og holdninger som kan inspirere til vold og ødeleggende fiendskap.
Denne kunnskapen må utvikles gjennom studier av de historiske og aktuelle kildene som finnes og formidles bredt gjennom en rekke kanaler. Teologisk fakultet samarbeider både med kirken, skolen og offentlig forvaltning om å bedre kjennskapen til det religiøst stadig mer mangfoldige Norge.