Forskningsprisen

Prisvinneren må være nasjonalt ledende på sitt fagfelt, og – såfremt fagfeltet eksisterer i andre land – også være vel anerkjent av ledende utenlandske fagmiljøer.

Vinnere av forskningsprisen

2024: Ingunn Kathrine Wehus og Hans Kristian K. Eriksen

Professorer ved Institutt for teoretisk astrofysikk, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Ingunn Kathrine Wehus og Hans Kristian K. Eriksen tildeles forskningsprisen for sitt arbeid knyttet til den kosmiske mikrobølge-bakgrunnsstrålingen (CMB), omtalt som overskuddsvarmen fra Big Bang.

CMB er det eldste lyset i universet, og gir oss verdifull informasjon om universets fødsel og utvikling. Dette er vår viktigste kilde til å forstå de grunnleggende naturlovene som virket under universets skapelse. Wehus og Eriksen har utviklet avanserte analysemetoder som har bedret vår forståelse av universet. Dette har gitt  banebrytende gjennombrudd på forskningsfeltet.

De har en usedvanlig høy publikasjonsrate og har nøkkelroller i flere ledende eksperimenter internasjonalt. De har dessuten bygget opp et godt fagmiljø ved UiO og oppmuntret yngre forskere til å lede prosjekter. Dette har bidratt til å styrke UiOs CMB-miljø til å bli et av de sterkeste i verden.

2023: Øystein Linnebo

Professor ved Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk, Det humanistiske fakultet

Professor Øystein Linnebo tildeles forskningsprisen for sitt arbeid innenfor fagområdene filosofisk logikk og matematikkens filosofi, i tillegg til språkfilosofi, metafysikk, bevissthetsfilosofi og vitenskapsfilosofi.

Arbeidene hans kjennetegnes av klarhet, logisk stringens og allmennfilosofisk innsikt. Han har en lang publikasjonsliste med artikler i verdensledende tidsskrifter og bøker publisert i internasjonale toppforlag.

Linnebo kom til filosofien med en av de aller beste mastereksamener i matematikk i Norge. Arbeidene hans er ofte interdisiplinære, og kombinerer teknisk avanserte innsikter på tvers av natur- og humanvitenskapene. Denne sjeldne kombinasjonen gjør ham til en unik filosof, ikke bare i norsk kontekst, men også i internasjonal sammenheng. Som eneste norske humanist har Linnebo mottatt både Starting Grant og Advanced Grant fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).

Les intervju med Øystein Linnebo.

2022: Ludvig Magne Sollid

Professor ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet

Ludvig Magne Sollid tildeles forskningsprisen for sine fremragende bidrag til forskning på cøliaki og immunologi.

Sollid er internasjonalt ledende på cøliakiforskning og immunologisk forskning. Mange av forskningsresultatene hans har vært avgjørende innen cøliakforskningen. Ved å studere sykdomsmekanismene for cøliaki, har han bidratt til innsikt i grunnleggende immunologiske prinsipper som kan anvendes på forskning på andre autoimmune sykdommer.

Sollid har bidratt vesentlig til at Avdeling for Immunologi er et av de fremste forskningsmiljøene på UiO og OUS. Han har vunnet en rekke priser for sin fremragende forskning, både nasjonalt og internasjonalt.

2021: Geir Ulfstein og Andreas Føllesdal

Professorer ved PluriCourts, Det juridiske fakultet

Andreas Føllesdal og Geir Ulfstein kombinerer filosofi, rettsvitenskap og statsvitenskap for å studere de ulike internasjonale domstolsordningene på forskjellige saksområder.

I løpet av samarbeidet har de knyttet til seg internasjonalt ledende forskere og unge rekrutter i spennende tverrfaglige samarbeid, og bidratt til å sette Universitetet i Oslo på kartet når det gjelder forskning på internasjonale domstoler.

2020: Ole Andreassen

Professor ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet

Ole Andreassen er anerkjent som en verdensledende forsker på sitt felt, en meget viktig miljøbygger nasjonalt og internasjonalt samt en særdeles dyktig formidler. Særlig viktig er hans innsats i utviklingen av nye analysemetoder for big data, som har bidratt til å avdekke den genetiske arkitekturen til psykiske lidelser.  Han har også bidratt til å øke statusen til mental helse som fagfelt i Norge og til at NORMENT er blitt en viktig internasjonal aktør på dette fagområdet.

2019: Sigrid Blömeke

Senterleder ved Centre for Educational Measurement (CEMO), Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

Sigrid Blömeke leverer forskning på svært høyt nivå, og har på få år gjort CEMO til en viktig internasjonal aktør på utdanningsfeltet. Hennes mest sentrale bidrag er en teoretisk modell for lærerkompetanse, og instrumenter for å kartlegge slik kompetanse.

Hun har en omfattende publikasjonsvirksomhet, som gjenspeiler hennes internasjonale orientering.  Hun har mottatt flere forskningspriser og ledet en rekke eksternfinansierte prosjekter.  I tillegg har hun veiledet over 30 ph.d.-kandidater og sørget for betydelig rekruttering til og utvikling av feltet.

2018: Harald Alfred Stenmark

Professor ved Institutt for klinisk medisin, Det medisinske fakultet.

Harald Stenmarks fagfelt er basal kreftforskning og cellebiologi. De internasjonale gjennombruddene har kommet innen forskning på cellenes ulike funksjoner. Stenmark har publisert mange artikler i ledende tidsskrifter, inkludert syv artikler i Nature.  Arbeidene hans er hyppig sitert, og han har fått flere priser for sin forskning, blant annet Anders Jahres medisinske pris til yngre forskere og Kong Olav Vs kreftforskningspris.

Han har mottatt to Advanced Grant fra The European Research Council. Han leder nå sitt andre Senter for fremragende forskning, Centre for Cancer Cell Reprogramming. Stenmark har en spesiell evne til å bygge et stimulerende og ledende internasjonalt forskningsmiljø, og beskrives som en engasjert og generøs leder som tar vare på de unge talentene.

2017: Thomas Hylland Eriksen

Professor ved Sosialantropologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet

Thomas Hylland Eriksen er blant Europas fremste antropologer, og en ener i sitt fag i Norge. Hylland Eriksen er en enestående formidler og en usedvanlig produktiv forsker som blir flittig sitert.

Arbeidet hans kan deles inn i to hovedkategorier: forskningen på “kreolske” samfunn, og forskningen på kulturell kompleksitet i Europa.  I 2004 -2010 ledet han CULCOM, et program som involverte fem fakulteter. Temaet var kulturell kompleksitet, endring og identitetspolitikk.

I de seinere årene har forskningen hans handlet om klimaendringer og miljøutfordringer. Prosjektet «Overheating» tar for seg samtidens kriser, kulturelt, økonomisk og miljømessig.

2016: Trond H. Torsvik

Professor ved Institutt for geofag, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Trond H.Torsvik har beskrevet hvordan man kan forklare koblingen mellom de dype delene av jordas indre med jordas overflate. Dette har han gjort ved å studere storskala vulkanske hendelser gjennom hele den geologiske tidsskalaen. Torsvik har også vist en unik evne til å integrere vidt forskjellige fag i utviklingen av modeller som rekonstruerer fordelingen av kontinenter på jorden gjennom de siste 500 millioner år. Med disse modellene kan man nå også beskrive jordas geografiske forhold og klima i tidligere geologiske perioder med svært stor presisjon.

Torsvik er blant verdens mest siterte forskere innen paleomagnetisme, geodynamikk, paleogeografi og jordens historie. Torsvik beskrives som en unik miljøbygger, og har gjennom sin karriere bygget opp og ledet flere store forskningsgrupper.

2015: Kristine Beate Walhovd og Anders Martin Fjell

Professorer ved Psykologisk institutt, Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

Kristine Beate Walhovd og Anders Martin Fjell leder forskningsgruppen «Livsløpsendringer i hjerne og kognisjon» som er utpekt som verdensledende forskningsmiljø ved UiO. De har sammen publisert over 100 vitenskapelige artikler.

Ekteparet ligger i forskningsfronten på feltet som kalles livsløpsforskning og har det siste tiåret satt i gang store nevrokognitive langtidsstudier av deltakere i alle aldere mellom 0 til 100 år. Målet er å forstå endringer i hjernen og mentale prosesser gjennom hele livsløpet, og hvordan disse endringene kan optimaliseres.

Deres mest siterte artikler dreier seg om målbare aldringsendringer i hjernen og hvordan disse endringene har sammenheng med endringer i kognitiv funksjon.

De leder også hvert sitt ERC-prosjekt.

Vinnere 1994–2014