English version of this page

Regler for tildeling av æresdoktorgrader ved Universitetet i Oslo

Regler for fremgangsmåten ved utnevnelse av æresdoktorer ved Universitetet i Oslo

Vedtatt av Universitetsstyret 4. mai 2004, endret 14. juni 2011.

  1. Universitetsstyret kan, etter forslag fra fakultetene, tildele graden æresdoktor (doctor honoris causa) for betydningsfull vitenskapelig innsats eller fremragende arbeid til gavn for vitenskapen i tråd med Lov om universiteter og høyskoler §3-2, nr. 5.
     
  2. Tildeling av graden æresdoktor skjer hvert tredje år eller når Universitetsstyret finner at et universitetsjubileum eller annen anledning bør markeres på denne måten
     
  3. Minst ett år før tildelingen skal finne sted, skal fakultetene gis anledning til å fremme forslag innen en bestemt frist. Forslagene skal inneholde de foreslåttes personalia, opplysninger om vitenskapelige arbeider og/eller annen aktivitet som kan ha betydning for vurderingen, samt forslagsstillernes begrunnelse.

    Ved de ordinære tildelingene hvert tredje år kan det utnevnes inntil to æresdoktorer etter forslag fra hvert av disse fakultetene: Det juridiske, Det medisinske, Det humanistiske, Det matematisk-naturvitenskapelige og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Det kan ved samme anledning utnevnes inntil én æresdoktor etter forslag fra hvert av disse fakultetene: Det teologiske, Det odontologiske og Det utdanningsvitenskapelige fakultet.

    Hvis fakultetet foreslår flere kandidater enn det antallet som er bestemt i annet ledd, skal fakultetet prioritere forslagene.

    Forslag fra andre enn fakultetene skal forelegges vedkommende fakultet, hvis den foreslåtte kan være aktuell.
     
  4. Når Universitetsstyrets vedtak er fattet, skal vedkommende underrettes om vedtaket, med anmodning om å bekrefte at han eller hun aksepterer tildelingen av æresdoktorgraden.
     
  5. Kreering av æresdoktorer skjer normalt i tilknytning til Universitetets årsfest i september.

    Utnevnelse skal bare skje dersom vedkommende er til stede ved årsfesten. Styret kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra dette og bestemme om kreering i så fall skal skje.
     
  6. Alle dokumenter som gjelder behandlingen av forslag til æresdoktorer, er unntatt fra offentlighet inntil det tidspunkt da Universitetsstyret har truffet sitt vedtak i saken.

Retningslinjer for forslag om utnevnelse av æresdoktor ved Universitetet i Oslo

  1. Etter loven kan en person utnevnes til æresdoktor først og fremst på grunnlag av “betydningsfull vitenskapelig innsats”. De aller fleste utnevnelsene har funnet sted på dette grunnlag, og slik bør det være også i tiden fremover.

    Videre kan utnevnelse finne sted på grunnlag av "fremragende arbeid til gavn for vitenskapen". Dette tar sikte på annen innsats enn vitenskapelig og omfatter slikt som nettverksbygging og politisk, kulturelt og administrativt arbeid til gavn for vitenskapen. Lovens formulering viser at det stilles spesielt strenge krav for utnevnelse på basis av dette kriteriet.

    Innsats under begge de to kriteriene kan kumuleres.
     
  2. Tildeling av æresdoktorgrad kan bare skje innen de fagområder der Universitetet i Oslo har rett til å gi ordinær doktorgrad. Det enkelte fakultet bør derfor foreslå kandidater innenfor sitt faglige ansvarsområde.
     
  3. Det er ikke noe vilkår at den som utnevnes til æresdoktor, har gjort eller kan forventes å gjøre en innsats spesielt for Universitetet i Oslo. Imidlertid bør slik innsats, typisk av langsiktig verdi for faglig samarbeid eller nettverksbygging, tillegges vesentlig betydning ved avveiningen mellom flere kandidater, og fakultetene bør derfor legge vekt på dette ved valg av kandidater og i begrunnelsen for forslagene.
     
  4. Selv om det er legitimt å foreslå personer som har det alt vesentlige av sin meriterende innsats bak seg, bør fakultetene bestrebe seg på å finne frem til kandidater som er på høyden av sin karriere.
     
  5. Blant dem som tidligere er utnevnt til æresdoktor, er eldre menn fra Norden og USA overrepresentert. Fakultetene bør bestrebe seg på at tildelingene over tid får en større aldersmessig, kjønnsmessig og geografisk fordeling.
     
  6. Ansatte ved Universitetet i Oslo bør ikke utnevnes til æresdoktor. Det samme gjelder emeriti fra stillinger ved Universitetet i Oslo.
     
  7. Ansatte ved andre norske universiteter og høyskoler bør bare utnevnes når det foreligger særlig gode grunner for det.
     
  8. Personer som har sin ordinære doktorgrad fra Universitetet i Oslo, bør bare utnevnes i eksepsjonelle tilfeller og bare hvor det alt vesentlige av vedkommendes innsats ut over doktorgraden har funnet sted utenfor Universitetet i Oslo.

 

Om UiOs æresdoktorgrad

UiOs æresdoktorgrad (doctor honoris causa) gis til fremtredende akademikere. En æresdoktorgrad tildeles uten at kandidaten har forsvart en avhandling i disputas. 

UiO har hatt rett til å utnevne æresdoktorer siden 1824, og utnevnelsen skjer som regel hvert tredje år. 

Gå til hovedsiden for æresdoktorgrader

Publisert 11. mai 2010 12:41 - Sist endret 9. juni 2024 16:25