For mer utfyllende informasjon, se de nedlastbare dokumentene.
Mashup-produsentene (n = 30) som vi gjennomførte semistrukturerte intervjuer med i 2019 ble valgt dels i et forsøk på å favne mangfoldet når det gjelder geografi, bakgrunn og alder, valg av distribusjonsplattform, mashup-stil, grad av popularitet, og nåværende engasjement for mashups. De fleste intervjuene ble gjennomført via nettbaserte videosamtaler for å nå mashup-produsenter spredt over femten land (hovedsaklig Europeiske land og USA), mens en tredjedel av intervjuene ble gjennomført ansikt til ansikt. Via informert samtykke fikk produsentene valget mellom å bli sitert anonymt eller med artistpseudonymet sitt (scenenavn eller produsentalias) – de aller fleste valgte det siste.
Samme år gjennomførte vi også en spørreundersøkelse via nettskjema med 92 mashup-produsenter. Respondentene ble rekruttert via sosiale medier (hovedsaklig Twitter), personlige henvendelser, mashups- og remiks-nettfora og via jungeltelegrafen. Spørreskjemaet inneholdt en blanding av åpne og lukkede, skalerte spørsmål. Svarene, som var anonyme (delvis på grunn av europeisk regulering for beskyttelse av data), ble analysert ved hjelp av SPSS (Statistical Package for the Social Sciences).
Ved å kombinere spørreundersøkelse og intervjumateriale – som gir en kombinasjon av kvantitative og kvalitative data – kan denne forskningen plasseres i feltet omtalt som «mixed-methods research». I motsetning til mye annen forskning innenfor dette feltet har vi imidlertid en «kvalitativ-tolkende-» framfor en «kvantitativ-eksperimentell» tilnærming (Howe, 2004), hvor vi legger vekt på intervjumaterialet og spørreundersøkelsens åpne svar når det gjelder dybdenivået av produsentenes opplevelser.
Ellis Jones og Ragnhild Brøvig-Hanssen, Universitet i Oslo, mai 2020