Dette prosjektet tar sikte på å fremme vår forståelse av hvordan synkronisert atferd og andre relaterte prosesser fører til sosialt fordelaktige resultater som sosial tilknytning.
Synkronisering knytter oss sammen
Det å synkronisere to kropper og sinn i tid kan finne sted på flere nivåer og forskjellige tidsskalaer i sammenheng med musikklytting. For eksempel kan lytterne la kroppsbevegelsene følge musikkens rytme, eller andres bevegelser rundt dem.
Synkronisering kan også forekomme på nivået til hjerneprosesser: Å lytte til musikk som har en jevn puls innebærer synkronisering av hjernebølger, muligens som en refleksjon av oppmerksomhetsprosesser.
Tidligere forskning har vist at selv svært enkle synkroniserte handlinger som å gå i takt med noen eller å hoppe etter samme rytme sammen med andre kan føre til økt sosial tilknytning og prososial atferd som det å være hjelpsom. Vi vet imidlertid fortsatt svært lite om de medvirkende faktorene eller grensebetingelsene for disse effektene.
Hovedforskningsemner
Spørsmålene som dette prosjektet tar sikte på å utforske, omfatter:
- Hvilke faktorer bidrar til synkron bevegelse og sosial tilknytning under konserter?
- Kan effekten med synkron sosial tilknytning også strekke seg utover mellommenneskelige interaksjoner? Kan lytting preget av synkronisering utløse tilknytning til musikerne eller deres sosiale grupper?
- Hva er forholdet mellom sosial tilknytning og nevral synkronisering under musikalsk engasjement?