– Det gir kjempestor mestringsfølelse når jeg som kommer fra en helt annen bakgrunn, mestrer fag som programmering, fysikk og matte.
Sina Hennig trodde lenge at hun skulle bli musiker. Sceneskrekken ble imidlertid ikke bedre for hver konsert, bare verre, og til slutt måtte hun innse at dette ikke var for henne. Hun bestemte seg for å ta seg et friår. Og så et til. Hun sjonglerte ulike deltidsjobber på restauranter, butikker og omsorgssentre, og reiste når hun kunne. En gang i friår nummer fem tok hun et kurs i paragliding. Kurset varte en uke, og mye av det handlet om meteorologi. De lærte seg å lese værfenomener, og brukte skyer og vegetasjon for å forstå luftstrømmer og vindretninger. En ny verden åpnet seg.
– Det var veldig interessant, og jeg tenkte at jeg kunne bli meteorolog. Jeg hadde gått musikklinja på videregående, så jeg måtte bruke et år på å ta fagene jeg manglet. På videregående var jeg ikke spesielt interessert i realfagene, men det var noe helt annet nå som jeg visste hva jeg ville bruke dem til. Da jeg hadde fagene jeg trengte, begynte jeg på Geofysikk og klima.
Studiet har vært en øyeåpner. Sina hadde hørt om klimaendringene før hun begynte, men med kunnskapen herfra har hun fått en helt annen forståelse for hvor avgjørende temperaturøkningen er for jorden og for oss som lever her.
– Det er vår generasjons største utfordring. Det er nok ikke alle som vil være enig med meg, men jeg mener det, sier Sina.
Trenger ikke å være superflink i matte
Hvis vi skal greie å løse klimakrisen, må vi forstå klimaet og jordsystemet. Det krever at vi forstår matematikken og fysikken bak. Derfor er det mye av disse fagene i studiet, og dessuten programmering. Mange synes nok at dette er vanskelige fag, og tror at studiet bare er for dem som er superflinke i matematikk og fysikk. Sånn er det heldigvis ikke.
– Du bør nok ikke hate matte, men de fleste sliter med matematikken innimellom. Det er jo vanskelig, selv jeg kan synes det, sier Pål Erik Isachsen, som har ansvaret for studieprogrammet.
– Men man må kunne en del matte for å forstå klima. Det gir deg et nødvendig språk for å forstå og beskrive naturen. Og det er hjelp å få. Det er mulig å ta et forkurs før du begynner, og på studiet får du hjelp fra gruppeledere og fra studentene på kullene over deg.
I dag elsker Sina utfordringen som realfagene gir.
– Det gir kjempestor mestringsfølelse og er veldig gøy når jeg som kommer fra en helt annen bakgrunn, mestrer fag som programmering, fysikk og matte. Dette studiet har lært meg at alt kan læres om du begynner på begynnelsen og tar det steg for steg, sier Sina.
Feltarbeid gir studentene et nytt syn på faget
På Geofysikk og klima er det mange muligheter for feltarbeid for de som er interessert i det. Allerede første semester drar alle til universitetets forskningsstasjon på Finse. Her samler de inn data, som de tar med seg tilbake til pc-en, hvor de regner på dem og ser hvordan resultatene passer med de teoretiske modellene. På den måten lærer de raskt å koble virkelighet med teori. Feltarbeidet gjør også noe med studiemiljøet, og Sina forteller om hvordan det har gjort kullet hennes til en mer sammensveiset gjeng.
– Vi er ute både i strålende sol og i dårlig vær, det være seg vinter, vår og høst. Noen steder har vi brukt lang tid å komme oss til, ofte til fots eller på ski. Det går innover daler og oppover fjell. Spenningen starter allerede med pakkingen på forhånd, og vi reiser i samlet tropp, enten det er til Finse eller Sognsvann, sier Sina.
– Motivasjonen blant studentene stiger vanligvis på en felttur. Mye fordi vi samarbeider og snakker mer enn i klasserommet. Vi spiser lunsj sammen og deler data og notater, men også fordi vi opplever nye og ofte store ting sammen – som snøstormer, bading i pausene, dyr som stjeler måleinstrumentene eller sjeldne naturfenomener. Vi blir kjent på en annen måte når vi bor og overnatter sammen, sier hun.
Hun forteller at feltarbeidet gir et helt nytt syn på faget, og lærer dem mer enn de ville fått bare fra en forelesning eller en bok.
– Plutselig gir en avansert likning mye mer mening, fordi de forskjellige variablene er tall vi har målt ute i felt. Vi ender opp med faktiske resultater som sier noe om virkeligheten.
Vil formidle kunnskap om klima og klimaendringer
Samfunnet har stor bruk for kompetansen du får med Geofysikk og klima, og behovet vil bare øke framover. Geofysikere lager modeller som forutser været i nærmeste fremtid, men de trengs også for å planlegge for klima og ekstremvær som ligger langt fram i tid. Fiskerinæringen er viktig her til lands, og geofysikere trengs for å forstå hvordan havstrømmene fungerer og hvordan de påvirker fiskebestandene. Geofysikere finner ut hvor det er trygt å sette opp veier og bebyggelse uten fare for ras og flom, og når det skal bygges ut vindmøller eller vannkraft, trengs de både til å vurdere hvor mye energi som vil produseres, og hvilke konsekvenser utbyggingen vil ha for naturen og miljøet.
Selv har ikke Sina helt bestemt seg for hva hun vil jobbe med når hun er ferdig med studiene, men én ting er hun sikker på.
– På studiet har vi lært om hva som skaper endringene i klimaet, og hvor mye dette har å si for framtiden vår. Det føles både spennende, skummelt og viktig å være en del av det, og jeg vil ha en jobb hvor jeg kan formidle denne kunnskapen til flere.
Har du viljestyrke, skal vi gi deg vitenstyrke