Fellespensum:
Enten:
Jon Vidar Sigurdsson: Norsk historie 800-1300. Frå høvdingemakt til konge- og kyrkjemakt (Det norske samlaget 1999), s 9-223. (215 s)
Geir Atle Ersland og Hilde Sandvik: Norsk historie 1300-1625. Eit rike tek form (Det norske samlaget 1999), s 11- 85, 112-132, 141-217, 222-247. (195 s)
Ståle Dyrvik: Norsk historie 1625-1814. Vegar til sjølvstende (Det norske samlaget 1999), s 11-42, 76-136, 144-154, 164- 268. (206 s)
Eller:
Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar Pettersen og Erling Sandmo: Norsk historie 750-1537 (Tano-Aschehoug 1999), s 11-18, 44-101, 103-126, 129-145, 152-175, 184-231, 234-246, 248-261, 265-266, 268-275, 278-283, 285-298, 301-310, 318-349, 354-396, 400-407. (323 s)
Geir Atle Ersland og Hilde Sandvik: Norsk historie 1300-1625. Eit rike tek form (Det norske samlaget 1999), s 154-217, 222-247. (88 s)
Ståle Dyrvik: Norsk historie 1625-1814. Vegar til sjølvstende (Det norske samlaget 1999), s 11-42, 76-136, 144-154, 164-268. (206 s)
Eller:
Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar Pettersen og Erling Sandmo: "Norsk historie 750-1537" (Tano-Aschehoug 1999), s 11-18, 44-101, 103-126, 129-145, 152-175, 184-231, 234-246, 248-261, 265-266, 268-275, 278-283, 285-298, 301-310, 318-349, 54-396, 400-407. (323 s)
Ole Georg Moseng, Erik Opsahl, Gunnar Pettersen og Erling Sandmo: "Norsk historie 1537-1814" (Universitetetsforlaget 2003), s. 21-383. Se bort fra historiografisidene (ca. 300 s)
Særemnet "Oslo i middelalderen"
Litteratur
Hovedbok er Arnved Nedkvitne og Per Norseng: Middelalderbyen ved Bjørvika, Oslo 2000.
Hege Roaldset: ”Mariakirken i Oslo og dens betydning for ulike sosiale grupper” i Middelalderforum 1997/1, Oslo 1997, s. 19-36 (18 s.)
6 avisartikler fra Aftenposten om Oslos alder tilsvarende ca. 10 sider.
Arnved Nedkvitne: ”Et minnesmerke fra Norges storhetstid?” St.Hallvard 1991/1 s.40-49 (10)
Harald Moberg: ”Et minnesmerke fra Norges storhetstid?” St.Hallvard 1992/1 s.32-37 (6 s.)
Emner:
Husholdet og det evige livet. Om middelaldermenneskets grunnleggende verdier Middelalderbyen ved Bjørvika. Kapittel 9 (27 s), 10 (24 s) og 12 (34 s. Hege Roaldset: ”Mariakirken i Oslo og dens betydning for ulike sosiale grupper” i Middelalderforum 1997/1, Oslo 1997, s. 19-36 (18 s.)
Når ble byen grunnlagt?6 avisartikler fra Aftenposten om Oslos alder tilsvarende ca. 10 sider. Middelalderbyen ved Bjørvika kapitel 1 (26 s.)
Hva levde innbyggerne av: handel og håndverk eller skatter og avgifter? Middelalderbyen ved Bjørvika. Kapitel 7 (26 s), 8 (23 s.) og 11 (24 s.)
Var Oslo hovedstad allerede i middelalderen?Middelalderbyen ved Bjørvika Kapitel 6 (21 s.), 10 (se ovenfor) og 17 (29 s.)
Var seinmiddelalderen ei krisetid for Oslo? Middelalderbyen ved Bjørvika. Kapitel 15 (22 s.) og 16 (23 s.)
Akershus slott – et minnesmerke fra Norges storhetstid eller fra unionstida? Middelalderbyen ved Bjørvika. Kapitel 17 (se ovenfor) Arnved Nedkvitne: ”Et minnesmerke fra Norges storhetstid?” St.Hallvard 1991/1 s.40-49 (10). Harald Moberg: ”Et minnesmerke fra Norges storhetstid?” St.Hallvard 1992/1 s.32-37 (6 s.)
I alt: 323 sider
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Særemnet "Innvandringen til Norden 1600-1800"
Litteratur merket med * er tilgjengelig i kompendium til salgs på GnistAkademia (kopiutsalget).
Litteratur:
* Utdrag fra Norsk innvandringshistorie, bind 1, Knut Kjeldstadli (red), Oslo, Pax 2003:
Sølvi Sogner:
- Kapittel 12 ”Fromhed styrker rikene” s. 240 – s.258
- Kapittel 15 Hollendertid og skottetid s. 297 – 315
- Utdrag fra kapittel 17 Over kjølen s. 350 – 355.
- Kapittel 18 Taterne eller romani folket s. 356 – s. 371. (49 s. )
Volker Seresse, Tysk bergverkstradisjon ved Røros kobberverk 1671 – 1685: en undersøkelse om innvandring av bergfolk fra Sachsen og Harz-regionen til Norge og deres virksomhet på 1600-tallet, Tapir Forlag, Trondheim 1992, side 9 – 68. (47 s.)
Steinar Supphellen, ”Innvandring til norske byer i førindustriell tid. Historisk perspektiv på integrasjon av innvandrargrupper i lokalsamfunnet”, i Lars Nilsson og Sven Lilja (red.), Invandrarna och lokalsamhället, Stockholm 1998, side 31 – 42. (11 s.)
* Steinar Supphellen, Trondheims historie 997 – 1997. Bind 2 Innvandrernes by, Universitetsforlaget 1997, s. 101 – 120. (15 s.)
Einar Niemi, ”Innvandringen til Nord-Norge”, i Lars Nilsson og Sven Lilja (red.), Invandrarna och lokalsamhället, Stockholm 1998, side 89 – 103. (15 s.)
* Anne Minken, ”Etnisk identitet og yrkesdentitet. En innvandrergruppe og etterkommerne deres 1741 –1865”, Historisk Tidsskrift 4/2001, side 457- 476. (20 s.)
* Erik Opsahl og Harald Winge, Finnemanntallet 1686, Norsk Historisk kjeldeskriftinstitutt 1990, sider 9-15, 38-39, 46-47 og 87-91. (12 s.)
* Kari Tarkainen, Finnarnas Historia i Sverige. Bind 1, Nordiska Museets Handlingar 1990, side 142-155 og 222-232. (23 s.)
* Einar Niemi, ”Skogfinner”, i Steinar Imsen og Harald Winge, Norsk Historisk leksikon, Aschehoug 1998, side 393-395. (2,5 s.)
* Bent Blüdnikow, ”Fattig, fremmed og forvist. Illegale jøder i Danmark”, i Bent Blüdnikow (red.), Fremmede i Danmark. 400 års fremmedpolitikk. Odense: Odense Universitetsforlag 1987, side 13-43. (28 s.)
Hans Chr. Johansen, ”Indvandring til danske landdistrikter i førindustriel tid”, i Lars Nilsson og Sven Lilja (red.), Invandrarna och lokalsamhället, Stockholm 1998, side 77 – 88. (11 s.)
* Charles Westin og Kustaa H. J. Vilkuna, „Kommentar“, i Lars Nilsson og Sven Lilja (red.), Invandrarna och lokalsamhället, Stockholm 1998, side 128 – 136. (8 s.)
* Anders Florén, ”Ändlös var raden av svarta valloner. Tankar kring identitet, främlingskap och valloner”, i Anders Florén og Åsa Karlsson (red.), Främlingar – ett historisk perspektiv, Opuscula Historica Upsaliensia 19, Uppsala 1998. (15 s.)
* Mattias Tydén og Ingvar Svanberg, I nationalismens bakvatten. Om minoritet, etnicitet och rasism, Studentlitteratur Lund 1999, s. 7-30. (24 s.)
* Mattias Tydén og Ingvar Svanberg, Tusen år av innvandring. En svensk kulturhistoria, Gidlunds bokförlag, Stockholm 1992, sider 9-14, 71-83, 88-96, 130-141, 159-170, 180-189 og 389-403. (58 s.)
Bøker som studentene må kjøpe - bestilling fra bokhandelen:
Nilsson, Lars og Sven Lilja (red.): Invandrarna & lokalsamhället. Stockholm 1998
Seresse, Volker: Tysk bergverkstradisjon ved Røros kobberverk 1671-1685. en undersøkelse om innvandring av bergfolk fra Sachsen og Harz-regionen til Norge og deres virksomhet på 1600-tallet, Tapir forlag, Trondheim, 1992.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Særemnet "Trolldomsprosessene i Norge"
Litteratur
Gilje, Nils. Heksen Og Humanisten : Anne Pedersdatter Og Absalon Pederssøn Beyer : En Historie Om Magi Og Trolldom I Bergen På 1500-Tallet. Bergen: Fagbokforlaget, 2003, 25-116. 82 s.
*Hagen, Rune. "Harmløs Dissenter Eller Djevelsk Trollmann? Trolldomsprosessen Mot Samen Andres Poulson i 1692." Historisk Tidskrift 81, nr. 2-3 (2002): 319-46. 28 s.
*Hagen, Rune. "The Witch-Hunt in Early Modern Finnmark." Acta Borealia, no. 1 (1999): 43-62. 20 s.
*Knutsen, Gunnar W. "Norwegian Witchcraft Trials: A Reassessment." Continuity and Change 18, no. 3 (2003): 185-200. 16 s.
*Knutsen, Gunnar W. Trolldomsprosessene På Østlandet: En Kulturhistorisk Undersøkelse. Oslo: Tingbokprosjektet, 1998, 69-104, 142-194. 89 s.
*Næss, Hans Eyvind. "Norway: The Criminological Context" i Bengt Ankarloo and Gustav Henningsen (red.) Early Modern European Witchcraft: Centres and Peripheries, Oxford: Oxford University Press, 1990, 367-82 26 s.
*Sogner, Sølvi. "Trolldomsprosessene i Norge På 1500-1600-Tallet." Norveg, no. 25 (1982): 155-81. 27 s.
*Willumsen, Liv Helene. "Witches of the High North: The Finnmark Witchcraft Trials in the Seventeenth Century." Scandinavian Journal of History 22, no. 3 (1997): 199-221. 23 s.
Totalt 311 s.
Kilder: Lover og enkelte rettssaker.
*Tekstene fås kjøpt i kompendium på Akademika.