HIS1110: Særemne "Hvordan vi ble så mange". Demografiske prosesser i Norge i tidlig nytid til ca. 1850.

Faglærer: Hans Henrik Bull

Først et retorisk spørsmål: Betyr det noe for våre holdninger til vårt eget liv og til vår egen død at vi i dag lever gjennomsnittlig tre ganger så lenge som middelaldermenneskene? Et jentebarn født i 2004 kan ventes å leve til det blir 82,3 år - kan Statistisk sentralbyrå opplyse - mens livsforventningene hennes ifølge historikere bare ville være 20-25 år dersom hun var født la oss si på Magnus Lagabøtes tid.

Demografien tar for seg de store tingene i tilværelsen: Livet, døden, fødsler, ekteskap, epidemier og hungersnød. Dette særemnet tar sikte på å gi en innføring i historisk demografi - læren om befolkningers størrelse, sammensetning og utvikling - gjennom å sette søkelys på noen av de demografiske prosessene som har vært viktige i det førindustrielle Norge. Formålet med særemnet er å vise sammenhenger mellom demografiske endringer og den historiske utviklingen.

Historisk demografi er på mange måter en hypermoderne disiplin - i stor grad utviklet fra 1950-åra og framover - og har betydd mye for ny forståelsen av historiske prosesser og for måten å se historie på. I sin korte levetid har demografene bidratt til å revolusjonere historieforskningen, ved å skape metodiske innfallsporter til å studere enkeltmenneskets levevilkår - historie nedenfra - og på den måten løftet siktepunktet ned fra kongene og krigene.

Hovedtemaet i pensum er diskusjonen omkring den demografiske transisjonens første fase. Ved begynnelsen av 1800-tallet øyner vi et demografisk utviklingstrekk som fikk stor betydning for folketallsvekst og sosiale vilkår på 1800-tallet og fram til vår tid: Dødelighetsratene begynte relativt plutselig å falle sterkt, og har gjort det mer eller mindre siden da. Resultatet var store barneflokker og sterk befolkningsvekst. Historikerne har diskutert årsakene til dette fenomenet i mange år, og debatten har vært tildels frisk og hissig: Døde folk av sult og underernæring, eller var det epidemiene som var den store trusselen mot folks overlevelse? Og hva førte til den reduserte dødeligheten? Var det koppevaksine, poteten eller rett og slett færre epidemier?

Pensumliste

Tekster merket med * fåes kjøpt som kompendium på Akademika.

1500- og 1600-tallet

*Ole Georg Moseng, Gud, pesten, legekunsten, mottiltakene og staten. Kampen mot epidemiene som moderniseringsprosjekt, Historisk tidsskrift 75, 1996: 454-473 (20 sider)

*Ståle Dyrvik, Jordbruk og folketal, i: S. Dyrvik, A.B. Fossen, T. Grønlie, E. Hovland, H. Nordvik og S. Tveite, Norsk økonomisk historie 1500-1970, 1, Bergen 1979: 16-33 (18 sider)

Den demografiske transisjonens første fase

Forskningsarbeider

*Michael Drake, The growth of population, i: Population and Society in Norway 1735-1865, Cambridge Studies in Economic History, Cambridge 1969: 41-74 (34 sider)

*Kjell Haarstad, Sult, sykdom, død, Historisk tidsskrift 59, 1980: 1-24 (24 sider)

*Sølvi Sogner, Dødelighetskriser. Sult eller sykdom, i: (samme) Folkevekst og flytting, Oslo 1979: 104-120 (17 sider)

*Ståle Dyrvik, Poteta, dødsrata og demografien, Historisk tidsskrift 57, 1978: 269-280 (11 sider)

*Rolf Engelsen, Mortalitetsdebatten og sosiale skilnader i mortalitet, Historisk tidsskrift 62, 1983: 161-202 (42 sider)

*Eli Fure, Nedgangen i dødelighet i Asker og Bærum, 1733-1878, Heimen, 36: 177-186 (9 sider)

*Eli Fure, Is it the mothers health that really matters? Infant mortality in the parish of Asker and Bærum in 1814-1878, i Pathways of the past, 73-91, (18 sider)

Sammenstillinger av debatten

Ståle Dyrvik, Den demografiske overgangen 2004, 7-75 og 114-118 (72 sider)

*Ole Georg Moseng, Helsevilkårene på 1700-tallet og de varige virkningene av dem, i Det offentlige helsevesenet i Norge 1603-2003. Ansvaret for undersåttenes helse 1603-1850. 79-112 (32 sider)

SUM: 297 sider

Publisert 27. okt. 2005 13:33 - Sist endret 1. mars 2006 16:41