Faglærer: Per-Øivind Sandberg
Emnet er et særemne på 1000-nivå hvor det undervises 6 ganger.
Fra denne perioden, som også benevnes ”Sverreættens kongedømme”, er det bevart et forholdsvis rikt og variert kildemateriale. Dette materialet har vært utnyttet av mange norske historikere til forståelse av det norske kongedømmets karakter og utvikling i eldre tid.
Norske forskere og publister har gjentagende ganger betegnet 1200-tallet som ”storhetstiden” i vårt lands middelalderhistorie. Perioden har vært mye behandlet og er fortsatt et interessant forskningsfelt. De fleste som har skrevet om norsk historie før 1500, har fremhevet dette århundret som høydepunktet i vår eldre historie.
Formålet med dette emnet er å belyse de ulike syn på hva denne ”storhetstiden” innebar, samt å presentere en innføring i noen historikeres teorier om det norske kongedømme.
Hovedelementet blir å fremheve hva som karakteriserer Sverreættens kongedømme. Begrepet ”redskapskongedømme” er et sentralt emne og i undervisningen vil debatten om dette uttrykket også bli satt i et europeisk perspektiv.
I høymiddelalderen ble det skapt i Norge et sterkt kongedømme og en norsk statsmakt ble til. Grunnlaget for denne utviklingen var et bondesamfunn preget av selvforsyning med gårdsbruket som produksjonsenhet og som utgjorde det viktigste økonomiske grunnlaget for kongemaktens utvikling. Emnet tar opp debatten om folketall og bosetning i Norge i middelalderen.
Den norske kongemakt ble i denne perioden utfordret i sin posisjon av en annen maktfaktor, den internasjonale pavekirkes representant i Norge, erkebiskopen i Nidaros. Dette emnet blir behandlet med utgangspunkt i avtalen mellom konge- og kirkemakt fra 1277, omtalt som sættargjerden fra Tønsberg 1277.
Tekstene finnes i et kompendium som kan kjøpes på kopiutsalget på Akademika.
Oversikt:
Helle, Knut: Norge blir en stat (U-forlaget 1974), Kap. 9, 12, 23, 24, 28-34, 39 og 41 73 sider
Krag, Claus: Sverre – Norges største middelalderkonge (Aschehoug 2005), side 236-258 22 sider
Fordypning:
I) HOVEDSYN PÅ HØYMIDDELALDERENS KONGEDØMME:
Koht, Halvdan: "Sagaenes opfatning av vår gamle historie" - Norske historikere i utvalg I (Oslo 1967), side 41-55 og 474 15 sider
Seip, Jens Arup: "Problemer og metode i norsk middelalderforskning" Problemer og metode i historieforskningen (Oslo 1983), side 15-20, 46-77 37 sider
Holmsen, Andreas: "Sentrum og periferi. Konge, stormenn og bønder under Magnus Lagabøte og hans sønner" Norske historikere i utvalg VI (Oslo 1983), side 214-229 16 sider
Lunden, Kåre: "Det norske kongedømmet i høgmellomalderen (ca. 1150-1319). Funksjon, makt, legitimitet" Norske historikere i utvalg VI (Oslo 1983), side 202-213 og 348 12 sider
Helle, Knut: "Nye og gamle synspunkter på det norske middelaldersamfunnet" Heimen XVII (1977), side 507-522 16 sider
Lunden, Kåre: "Hovudsynspunkt på mellomaldersamfunnet" Heimen XVIII (1979), side 41-53 13 sider
II) KONGENS RETTSGRUNNLAG:
Schreiner, Johan: "Tronfølgeloven av 1260" Historisk Tidsskrift 34 (1946-48), side 638-644 7 sider
Beyer, Morten: "Den norske tronfølgeutvikling 1319-1450" Historisk Tidsskrift 54 (1975), side 181-191 11 sider
Imsen, Steinar: "Litt mer om tronfølgeordningen 1319-1450" Historisk Tidsskrift 55 (1976), side 96-101 6 sider
Lunden, Kåre: "Norge under Sverreætten 1177-1319" Cappelens Norgeshistorie, bind 3 (Oslo 1976), side 30-32 og 380-385 8 sider
III) FORHOLDET MELLOM KONGEDØMME OG KIRKE:
Koht, Halvdan: "Sættargjerda i Tønsberg 1277" Norske historikere i utvalg III (Oslo 1970), side 184-197 14 sider
Seip, Jens Arup: Sættargjerden i Tunsberg og kirkens jurisdiksjon (Oslo 1942), side 99-119 20 sider
Gunnes, Erik: "Kirkelig jurisdiksjon i Norge 1153-1277" Historisk Tidsskrift 49 (1970), side 121-160 40 sider
Til sammen 304 sider
Kilder:
Tronfølgeloven av 1163, stensil Historisk institutt, UiO.
Tronfølgeloven av 1260, stensil Historisk institutt, UiO.
Tronfølgeloven av 1273, Landsloven, Tarangers oversettelse (Kra. 1915, 5. opplag 1979), side 19-23
Utdrag fra Håkon Magnussons skipan om tronfølge og formynderstyre 1302, Norske middelalderdokumenter, ved S. Bagge, S.H. Smedsdal, K. Helle (1973), side 226 og 228.