Særemne høsten 2021

Underviser: Elisabetta Cassina Wolff

Den franske revolusjon: Tre innfallsvinkler på den franske revolusjon

Emnet har to siktemål, og i størst mulig grad skal hver av pensumtekstene bidra til å oppfylle begge disse. For det første skal emnet gi en innføring i tre forskjellige fortolkningstradisjoner, som skiller seg fra hverandre både med hensyn til grunnleggende verdisyn, helhetssyn på revolusjonen, emnemessig orientering og metoder. For det andre skal det gi eksempler på primærforskning innenfor mer avgrensede problemområder. Dette skal både gi kunnskap om revolusjonen og innsikt i hvordan ulike helhetssyn avspeiles i ulik fortolkning av empirien. Dette gjelder for eksempel ulikhet i definisjonen og vektleggingen av sosiale kategorier som kjønn og klasse.   

De tre fortolkningstradisjonene er:

1) Den ”klassiske”, marxistisk-jakobinske tradisjon
2) Den revisjonistiske tradisjon, med François Furet som frontfigur
3) De neo-liberale svar på revisjonismen.

Temaer som drøftes er:

• Årsakene til revolusjonen?
• Hvorfor utviklet revolusjonen seg i retning av borgerkrig?
• Kontinuitet og brudd.

For å svare på de to første spørsmålene hevder noen at det vesentlige var etableringen av en revolusjonær diskurs som fanget aktørene (Furet), andre legger vekt på sosialt og økonomisk funderte politiske motsetninger (den klassiske tesen og de neo-liberale). Drøftingen av hva som var de betydningsfulle sosiale skillelinjene er i seg selv et viktig tema både for det gamle regime og for revolusjonsperioden. Når det gjelder temaet kontinuitet og brudd, er dette blant annet knyttet til spørsmålet om revolusjonen utgjorde et historisk fremskritt. Furetistene legger, i tråd med Tocqueville, vekt på kontinuiteten i utviklingen av statsmakten fra det gamle regimet, og peker på at den franske revolusjon åpnet for en totalitær utvikling. Den klassiske og neo-liberale tradisjon legger vekt på bruddet med en monarkisk-aristokratisk stats- og samfunnsform. Lynn Hunt anlegger et feministisk perspektiv delvis inspirert av Furet. I motsetning til ham vektlegger hun bruddet mellom det gamle regimet og revolusjonen, men uten å gi det positiv valør. Skillene kvinne-mann og privat-offentlig ble med revolusjonen skarpere definert og konstituerte den mannlige republikanske borger på kvinnenes bekostning.
 

Flesteparten av artiklene er hentet fra debattboken Gary Kates (red) [1998] (2006): The French Revolution. Recent debates and new controversies, Routledge, New York & London: Routledge.