Undervisningsplan for særemner

Særemnegruppe 1 Den franske revolusjon

Arbeidsplan

Mandag 11.10: Presentasjon av hovedproblemstillinger og sentrale temaer. Skiftende fortolkninger av den franske revolusjon. Hvorfor ble det revolusjon i Frankrike? Les: “Introduction” i Gary Kates: The French Revolution, s. 1-17, utdrag fra Kåre Tønnesson Revolusjonen som rystet Europa (kompendiet s. 3 – 41) og kilder s. 133 – 140 i kompendiet.

Mandag 18.10: Den klassiske (marxistiske) fortolkningen. Økonomiske og sosiale drivkrefter. Les: Albert Soboul ”The French Revolution in the history of the contemporary world” (Kates s. 23 – 40) og utdrag fra Kåre Tønnesson Revolusjonen som rystet Europa (kompendiet s. 42 – 68) + kilder s. 154-157. Kvalifiseringsoppgaven deles ut.

Problemstillinger til 18.10.

1.Økonomisk liberalisme. Hvilke reformer ble gjennomført? Konflikter og virkninger.

2.Hvordan forklarer Kåre Tønnesson terroren? Kritiske innvendinger?

3.Sammenfatt hovedtrekkene i Albert Sobouls framstilling av revolusjonen.

4.Hvordan vil du plassere Kåre Tønnessons framstilling i forhold til hovedfortolkningene av den franske revolusjon slik Gary Kates framstiller dem i introduksjonen. På hvilke områder skiller Tønnesson seg fra Soboul?

Nyttig nettside om den franske revolusjon

Mandag 25.10: Kritikken av den klassiske (marxistiske) fortolkningen. Les Alfred Cobban “Aspects on the French revolution” i kompendiet s. 115 – 130. og Colin Lucas “Nobles, Bourgeois, and the Origins of the French Revolution” (Kates s. 44 – 61)

Problemstillinger:

1.Hvordan argumenterer Alfred Cobban mot å se den franske revolusjon som et oppgjør med føydalismen? Sammenlikn med Kåre Tønnessons og Albert Sobouls behandling av føydalavgiftene.

2.Hvordan analyserer Alfred Cobban sammensetningen av tredjestandsrepresentantene i den grunnlovgivende og den lovgivende forsamlingen? Hvilke slutninger trekker han ut fra gjennomgangen av representantenes yrkesbakgrunn?

3.Hva ser Colin Lucas som de sentrale skillelinjene i det førrevolusjonære franske samfunnet.

4.Hvordan forklarer Colin Lucas konfliktene mellom tredjestands- og adelsrepresentanter i 1789.

Mandag 1.11: Den revisjonistiske fortolkningen og en av dens inspirasjonskilder. Les Francois Furet ”The French Revolution revisited” (Kates s. 71 – 90) og utdrag fra Tocquevilles Det gamle regime og revolusjonen (kompendiet s. 109-112).

Problemstillinger

1.På hvilken måte knytter Furet den franske revolusjons historiografi til 1800- og 1900-tallets politisk utvikling – i Frankrike og internasjonalt?

2.Hvordan ser Furet på det skarpe skillet mellom ”før” og ”etter” som aktørene i revolusjonen selv uttrykte?

3.Hvordan bruker Furet begrepet ideologi, og hvordan ser han på forbindelseslinjene mellom den franske revolusjon og opplysningsfilosofien.

4.På hvilke måter synes du Furets framstilling er vesentlig annerledes enn Tønnessons? Likhetstrekk og forskjeller mellom Furets framstilling og artiklene til Cobban og Lucas?

5.Hvem var Tocqueville? Hvilke elementer fra Tocquevilles revolusjonshistorie er inspirasjonskilde for Furet?

Mandag 8.11: Ny-liberal kritikk av den revisjonistiske fortolkningen. Les Colin Jones: Bourgeois “Revolution revivified” (Kates s. 157-181) og Timothy Tackett “Nobles and third estate in the revolutionary Dynamic of the National Assembly” (Kates s. 192-221) + kilde s. 141-143 i kompendiet. Problemstillinger: 1.Hvilket bilde tegner Colin Jones av det gamle regimet? På hvilken måte bryter han med oppfatningen av det før-revolusjonære Frankrike som tradisjonalistisk og stillestående?

2.Hva legger Jones i begrepene ”civic professionalism” og ”corporative professionalism”?

3.Embeter som personlig eiendom (venal offices). Statusobjekter eller kapitalistisk investering? Redegjør,for Colin Jones` analyse.

4.Colin Jones` konklusjoner. Likhetstrekk og forskjeller i forhold til Sobouls framstilling.

5.Hva var de sentrale stridsspørsmålene i stenderforsamlingen og nasjonalforsamlingen 1789-1790?

6.Thimothy Tackett omtaler blant annet følgende politiske grupperinger: patriotene, Breton-klubben, monarkistene, Det ekstreme høyre, Capuchiner selskapet, Club des impartiaux, Selskapet av venner av konstitusjonen og Jakobinerklubben. Hvordan var disse grupperingene sammensatt? Hvilke politiske standpunkter stod de for og i hvilke perioder dominerte de?

7.Hvordan ser Tackett på bruken av begrepet klasse i forhold til den franske revolusjon. Forskjeller mellom hans konklusjon og synspunktene til Cobban og Lucas.

Mandag 15.11: Bøndenes rolle i den franske revolusjonen Les Georges Lefebvre, “The French Revolution and the Peasants” (kompendiet s. 93- 105 og John Markoff “Violence, Emancipation, and Democracy: The countryside and the French Revolution” (Kates s. 236- 267) + kilde s. 144 – 145 i kompendiet.

Problemstillinger:1.Var det en egen bonderevolusjon (den 4.franske revolusjonen)? Hva er Lefebvres hovedargumenter for denne påstanden?

2.Konflikten mellom individuell eiendomsrett til og kollektiv bruk av jorda – sett fra henholdsvis bøndenes og seigneurenes ståsted.

3.Elitens syn på reformer på landsbygda.

4.Bondeopprørene – blindt raseri eller rasjonelle handlinger?

5.Hvilken rolle spilte krigen og krigens antiføydale retorikk i avviklingen av føydale rester i det franske landbruket.

6.Muligheter for fredelig modernisering? Hva er Markoffs syn og argumenter?

Mandag 22.11: Hvem var Sans-culottene? Les Soboul ”The Mentality and Social Composition of the Sans-culottes” (kompendiet s. 69- 91). + kilder s. 146-153. Frist for innlevering av kvalifiseringsoppgaven. Problemstillinger til 22.11.

1.Hvordan var sans-culottenes sosiale sammensetning?

2.Hva la sans-culottene i betegnelsen aristokrat? Hvordan definerte sans-culottene seg som gruppe og hvor trakk de den avgjørende sosiale skillelinjen. Sammenlikn med Colin Lucas framstilling av de viktigste sosiale skillelinjene i det før-revolusjonære Frankrike.

3.Hvordan kan vi ut fra situasjonen i perioden 1793-1795 forklare sans-culottenes syn på handelsmenn?

4.Kan sans-culotte-bevegelsen forklares ut fra begrepene klasse og klassebevissthet?

5.Sans-culottene - brukt som brikke i maktkamp mellom politiske fraksjoner eller selvstendig kraft i revolusjonen?

I andre time skal vi arbeide med kildene på s. 146 – 153 i kompendiet. Det blir satt av tid til gruppediskusjon om kildene, men alle bør ha lest dem gjennom på forhånd.

Mandag 29.11: Et kjønnsperspektiv på den franske revolusjon. Les Hunt ”The many bodies of Marie Antoinette. Political pornography and the problem of the feminine in the french revolution” (Kates s. 279 – 297). Gjennomgang av kvalifiseringsoppgavene og oppsummering.

Sem.gr. 2: Veien til Holocaust

FORELESNINGSPLAN Gruppe 2 ”Veien til Holocaust”. Onsdager 1615-1800

13.10.04: Introduksjon: praktisk informasjon og innledning til emnet

Pensum • Michael M. Marrus: The Holocaust in Perspective, i: Michael M. Marrus: The Holocaust in History, Harmondsworth 1987 • Wolfgang Benz: The Holocaust. A short history, London 1999 kapittel 2.

Momenter å tenke over til forelesningen: Hva er Holocaust? Hvordan kunne Holocaust finne sted? Hvorfor lære om Holocaust?

20.10.04 1200-1300 (Merk tid og dato) Besøk i Synagogen, Bergstien 13 (St. Hanshaugen)

Wenche Murad vil gi en innføring i praktisk jødedom, norske jøders liv, ritualer og symbolbruk. Bruk anledningen til å stille spørsmål!

Internettlenker av interesse: http://www.dmt.oslo.no (Det mosaiske Trossamfund, Oslo) http://www.dmt.trondheim.no (Det mosaiske Trossamfund, Trondheim)

Skjønnlitteratur, memoarer og annet som kan være av interesse: Oskar Mendelsohn: Jødenes Historie i Norge, Bind 1: 1969, Bind 2: 1986. Oskar Mendelsohn: Jødene i Norge, Historien om en minoritet, 1992. Universitetsforl. Guro Nordahl-Olsen: Krysning. Huitfeldts forlag 1985. Mona Levin: Robert Levin, Med livet i hendene. Cap. 1983.

20.13.04: Tiden fram til andre verdenskrig Utlevering av tema/tittel for kvalifiseringsoppgave

Pensum: • Roul Hilberg: The Destruction of the European Jews: Precedents, i: Omer Bartov (ed.): The Holocaust. Origins, Implementation, Aftermath, London-New York 2000 • Christopher R. Browning: From “Ethnic Cleaning” to Genocide to the “Final Solution”. The Evolution of Nazi Jewish Policy, 1939-1941, i: Nazi Policy, Jewish Workers, German Killers, Cambridge Univ. Press 2000 • Wolfgang Benz: The Holocaust. A short history, London 1999, kap. 3-4

Momenter å tenke over til forelesningen Hvordan vil du definere antisemittisme? Hvorfor ble jødene syndebukker? Menneskehetens hierarkiske oppdeling i ulike raser og dets betydning for jødene. Synet på hvem som var nasjonalt innstilt og hvem som var betraktet som unasjonale i en europeisk stat. Kan du se en rett linje fra hendingene i mellomkrigstiden og fram til forsøket på å utrydde jødene? Hvorfor/Hvorfor ikke?

Skjønnlitteratur, memoarer og annet som kan være av interesse: Per Ole Johansen: Oss selv nærmest. 1984. Kristin Brattelid : Mikal Sylten : et antisemittisk livsprosjekt. Hovedoppgave i historie, 2004 Marta Gjernes: Jødar i Kristiania : dei fyrste innvandrarane si geografiske og sosioøkonomiske plassering samfunnet frå 1851 til 1942. Hovedoppgave i historie, 2002. Olaf Sunde Christensen: Jøder og gojim : mottakelsen av et antisemittisk skrift fra 1910. hovedoppgave i historie 1998. Historisk Tidskrift (svensk) 1/1996. Temanummer om antisemittisme Shulamit Volkov: Antisemitismus als kultureller Code Albert S. Lindemann: Anti-Semitism before the Holocaust Peter Pulzer: The Rise of Political Anti-Semitism in Germany & Austria

27.10.04. Holocaust I

Pensum: • Bjarte Bruland: Forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene, hovedoppgave i historie, UiB 1995. (Hele oppgaven finnes på internett: http://home.online.no/~bbruland/sider/holocaust/hovedoppgave/kapittel8.html) • Wolfgang Benz: The Holocaust. A short history, London 1999, kap 1,5-6,8-10,12 • Inndragning av jødisk eiendom i Norge under den 2. verdenskrig (NOU 1997: 22), s. 12-15(Hele NOU finnes på internett: http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/utredninger/NOU/012005-020017/index-dok000-b-n-a.html) • Protokollen Wannsee-konferansen:http://www.ghwk.de/engl/protengl/htm • Adolf Hitler: Mein Kampf • Janusz Korczak: Warsaw Ghetto Memoirs • Emanuel Ringelblum: Last Letter from Warsaw • Heinrich Himmler: A Secret Speech on the Jewish Question • Rudolf Hoess: Commandant of Auschwitz • Lov om inndragning av formue som tilhører jøder, med tilhørende dokumenter. I: NOU 1997: 22, s. 138-140

Ikke pensum, men svært hendig: Einhart Lorenz: Veien mot Holocaust, Oslo 2003 Martin Gilberg: The Routledge Atlas of the Holocaust

Momenter å tenke over til forelesningen Holocaustforskningens tre hovedaktører: Overgripere, tilskuere, ofrene. Hva innebærer disse tre rollene? Jødisk respons på overgrepene? Forskjeller mellom ulike deler av Europa?

Internettlenker av interesse: http://home.online.no/~boroechs/page1.html http://home.online.no/~bbruland/index.html http://www.falstadsenteret.no http://www.hlsenteret.no/page/dokogforsk.html http://www.norskfolke.museum.no/wergelandsbarn http://www.yad-vashem.org.il/ http://www.wiesenthal.com/

Skjønnlitteratur, memoarer og annet som kan være av interesse: Jacoby /Herman Sachnowitz:Det angår også deg. Cap 1976. Ernst Aberle: Vi må ikke glemme. Cappelen 1988. Haave og Herstad: Quislings hønsegård (om leiren på Berg) 1948. Vera Komissar: Nådetid - Norske jøder på flukt i 1942. Asch. 1992. Kristian Ottosen: I slik en natt - Historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Asch. 1994 Arnt Stefansen:Kai Feinberg, Fange nr. 79108 vender tilbake Cap. 1995 Anne Franks dagbok Imre Kertész: Uten skjebne

03.11.04 Ingen undervisning

10.11.04 Holocaust II (se ovenfor)

17.11.04. Holocaustforskning og revisjonisme

Pensum: • Odd Bjørn Fure: Tilintetgjørelsen av de europeiske jødene, i: Nytt Norsk Tidsskrift 2/2002 • Wolfgang Benz: Dimensions of the Holocaust http://www.tu-berlin.de/~zfa/

Momenter å tenke over til forelesningen hvordan vil du plassere pensumforfatterne når det gjelder inndelingen intensjonalisme/strukturalisme? Hva er de mest sentrale påstandene hos revisjonistene? Hvilke konsekvenser kan ulike tolkninger av Holocaust ha for vår forståelse av fenomenet?

Interessante lenker: http://www.nizkor.org/

Skjønnlitteratur, memoarer og annet som kan være av interesse Richard J. Evans: Lying about Hitler : history, Holocaust, and the David Irving trial Deborah E. Lipstadt: Denying the Holocaust : the growing assault on truth and memory

25.11.04. Holocaust og andre folkemord

Innlevering av kvalifiseringsoppgaven

Pensum: • Yehuda Bauer: Rethinking the Holocaust, New Haven-London 2001, s. 39 – 67 29 • Wolfgang Benz: The Holocaust. A short history, London 1999, kap 7,11

Momenter å tenke over til forelesningen Hvor unikt er Holocaust? Evt hva gjør det unikt? Forskjeller og likheter mellom Holocaust og andre folkemord

Skjønnlitteratur, memoarer og annet som kan være av interesse Steven L. B. Jensen: Genocide : cases, comparisons and contemporary debates Einhart Lorenz: Veien mot Holocaust, Oslo 2003 Mosse, George L.(1978): Toward the Final Solution. A History of European Racism. NY: Howard Fertig Chalk, Frank & Kurt Jonassohn (red.) (1990): Genocide: The History and Sociology of Genocide. New Haven & London: Yale University Press Lang, Berel (1984-85) "The Concept of Genocide" i The Philosophical Forum VXI.

1.12.04. Oppsummering

Resultat og individuell tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven

10.12.04 eksamen (4 timer)

Sem.gr 3: Nasjonalisme og nasjonaldagfeiring

Gruppe 3, mandager 12.15-14 Seminarrom 9 SB

1) 11/10 Introduksjon. Nasjonalisme: Et overblikk. - Øyvind Østerud: Hva er nasjonalisme?

2) 18/10 Nasjonalismeteori. Modernister og tradisjonalister. - Anthony D. Smith: The Ethnic Origins of Nations, og Nations and Nationalism in a Global Era

3) 25/10 Nasjonalismeteori. Småstatsnasjonalisme. - Miroslav Hroch: «National Self-Determination from a Historical Perspective».

4) 1/11 «Oppfinnelsen av tradisjoner». Nasjonaldagsfeiringer. - Eric Hobsbawm: «Introducing: Inventing Tradition», og - Arve T. Thorsen: «Nasjonaldagsfeiring som katedral og barrikade – europeisk perspektiv»

5) 15/11 Frankrike og Tyskland som case. - Arve T. Thorsen: Nasjonaldagsfeiringene i Paris og Berlin 1895-1905. To nasjonaldager – ett komparativt nasjonalismebarometer

6) 22/11 Nordiske case: Danmark, Sverige, Norge. - Svein Ivar Angell: «Dei nasjonalstatlege nøkkelsymbola i Skandinavia sett på bakgrunn av den nasjonalstatlege utviklinga».

Inge Adriansen: «Den danske nationaldag – partipolitikkens og polemikkens dag».
Barbro Blehr: «“Vi borde ha en nationaldag”. Svenske forslag og forhåpninger».
Hildegunn Bjørgen / Brit Marie Hovland: «I takt med nasjonen. Den nasjonale 17. mai-paraden gjennom historia».

7) 29/11 Nordiske case: Færøyene, Grønland. Tilbakemelding på oppgave. - Inge Adriansen: «Den færøeske nationaldag – en århundredgammel, rodfæstet tradtion», og «Den grønlandske nationaldag – en nyskabt og rodfæstet tradition»

8) 6/12 Oppsummering av emnet

Oppgavetekst leveres ut 2. gang: 18. oktober Oppgave leveres inn 6. gang: 22. november Tilbakemelding gis 7. gang: 29. november

Sem.gr 7: Den russiske revolusjon

Foreleser: Jørn Holm-Hansen (jorn.holm-hansen@east.uio.no)

Tid: 10:15 -12:00 NB Sted: Varierer (se under hver dato)

Første gang: 14. oktober.Sted: Rom 300 Niels Henrik Abels hus Tema: Bakgrunnen for Den russiske revolusjon Lesning: Egge kap. 3 og 4 Tips: Skaff deg oversikt over hvordan og på hvilke områder Russland ble modernisert i tiårene før 1917! Hvilke politiske partier vokste fram, hvem representerte de og hva stod de for? På hvilken måte ble Russland endret etter revolusjonen i 1905?

21. oktober kl. 10:15 -12:00: Undervisningsfri

Annen gang: 28. oktober. Sted: Undervisningsrom 2 Georg Sverdrups hus Tema: Hendelsene i 1917 Lesning: Egge kap. 5; Rabinowich (i Miller); Lenins Aprilteser Tips: Skaff deg oversikt over revolusjonene i 1917 ”fra dag til dag” (med spesiell vekt på oktober)! Hva menes med tvemakt/dobbelmakt (av russisk dvoevlastie)? Hva slags demokratimodell la bolsjevikene opp til med slagordet ”All makt til sovjetene!”? Hva slags partimodell sto bolsjevikene for?

Tredje gang: 4. november Sted: Rom 300 Niels Henrik Abels hus Tema: Fra maktovertakelse til ny stat Lesning: Egge kap. 6 Tips: Skaff deg oversikt over Brest-Livtovskavtalen (tilblivelse og innhold), hva menes med ”det dobbelte aspektet” ved sovjetisk utenrikspolitikk, hva var forholdet mellom stat og parti 1917-21?, hva særpreget krigskommunismen?  Oppgaveteksten til kvalifiseringsprøven blir presentert (leveres sjuende gang).

Fjerde gang: 11. november Sted: Rom 300 Niels Henrik Abels hus Tema: Synsmåter på revolusjonen Lesning: Acton; Rosenberg (i Kaiser); ta gjerne også en titt på Suny (i Kaiser)! Tips: Gi noen definisjoner av begrepet ”revolusjon”, hva var det offisielle sovjetiske synet på revolusjonens årsaker og forløp? hva var det ”konservative-liberale” synet? og det ”revisjonistiske synet”?

Femte gang: 18. november Sted: Rom 300 Niels Henrik Abels hus Tema: Revolusjonen som sosialt fenomen: Arbeiderklassen rolle Lesning: Rosenberg (i Miller); Suny (i Kaiser); Smith (i Kaiser) Tips: Hvilken rolle har arbeiderklassen i marxistisk teori? Hva kjennetegnet arbeiderklassen i Russland? I hvilken grad ble arbeiderklassen i Petrograd ”manipulert” av bolsjevikene i 1917? Hva var forholdet mellom bolsjevikene og misfornøyde arbeidere etter oktober?

Sjette gang: 25. november Sted: Rom 300 Niels Henrik Abels hus Tema: Revolusjonen som sosialt fenomen: Bønder og kvinner Lesning: Figes (i Miller); Clements (i Miller) Tips: Hva kjennetegnet massen av russiske bønder på begynnelsen av 1900-tallet? Hva var bolsjevikenes ”bondepolitikk”?, i hvor stor grad og hvordan oppfattet bøndene revolusjonen? hva kjennetegnet ”bolsjevitsjkí”, de kvinnelige bolsjevikene? hvilke var deres nisjer i det revolusjonære arbeidet?

Sjuende gang: 2. desember Sted: Undervisningsrom 2 Georg Sverdrups hus Tema: Revolusjonen og nasjonalitetsspørsmålet Lesning: Suny (i Miller) Tips: Hva menes med ”nasjonenes selvbestemmelsesrett”? kikk på bolsjevikenes interne debatt om dette prinsippet, hvordan ble prinsippet brukt til å strukturere den territorielle inndelingen av sovjetstaten, gjør rede for begrepene ”korenizatsiia”, ”sblizjenie” og ”sliianie”.  Kvalifiseringsoppgaven leveres inn.

Åttende gang: 9. desember Sted: Undervisningsrom 2 Georg Sverdrups hus Tema: Oppsummering

Sem.gr. 13: Veien til Holocaust

FORELESNINGSPLAN Gruppe 13 ”Veien til Holocaust”. Torsdager 0815-1000

14.10.04: Introduksjon: praktisk informasjon og innledning til emnet

Momenter å tenke over til forelesningen: Hva er Holocaust? Hvordan kunne Holocaust finne sted? Hvorfor lære om Holocaust?

20.10.04 1200-1300 (Merk tid og dato) Besøk i Synagogen, Bergstien 13 (St. Hanshaugen)

Wenche Murad vil gi en innføring i praktisk jødedom, norske jøders liv, ritualer og symbolbruk. Bruk anledningen til å stille spørsmål!

Internettlenker av interesse: http://www.dmt.oslo.no (Det mosaiske Trossamfund, Oslo) http://www.dmt.trondheim.no (Det mosaiske Trossamfund, Trondheim)

21.13.04: Tiden fram til andre verdenskrig Utlevering av tema/tittel for kvalifiseringsoppgave

28.10.04. Holocaust I

Ikke pensum, men svært hendig: Einhart Lorenz: Veien mot Holocaust, Oslo 2003 Martin Gilberg: The Routledge Atlas of the Holocaust

04.11.04 Ingen undervisning

11.11.04 Holocaust II (se ovenfor)

18.11.04. Holocaustforskning og revisjonisme