----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Særemne "Kina i vestlig historiografisk tenkning"
Kinas utvikling de siste to hundre åra er ofte blitt framstilt som et motstykke til kapitalismens framvekst og det moderne gjennombruddet i Europa. Vår forståelse av Kinas historie er følgelig i stor grad blitt formet ut fra dominerende oppfatninger av vestlige kapitalistiske samfunnsformasjoner. Siden vestlige utviklingsforløpet ble oppfattet som en normgivende, har teorigenerering og syntetisering som regel har vært basert på denne prosessen. Resultatet har ofte blitt fordreide framstillinger av Kinas (og Øst-Asias) historiske erfaring. Kina har ’manglet’ mye av det vi har hatt. Særlig på 1800-tallet ble Kina i vestlig historiografi ansett for å være despotisk og stillestående, og noen, som Hegel, mente at landet av den grunn knapt kunne sies å ha hatt noen historie. Det empiriske materialet fra kinesisk historie har sjelden blitt sett på som å være verd mer enn nettopp det – empiri. Det er derfor forbundet med store utfordringer om en vil forsøke å forstå Kina ut fra landets eget historiske utviklingsforløp. Kurset vil ta opp følgende hovedtema: - Vestlige representasjoner fra det 16. til det 20. århundret av kinesisk historie. - Hvordan kinesisk historiografi i det 20. århundret har tatt opp i seg europeisk-baserte tolkninger av Kinas historie. - Alternative tilnærmingsmåter til kinesisk historie. Kurset er basert på vestlig og kinesisk historiografisk tenkning i de siste 200 år, men vil nødvendigvis måtte diskutere spørsmål fra kinesisk historie i et videre tidsperspektiv. Deltakere på kurset bør ha interesse for teoretiske aspekter av vestlig historisk utviklingsforløp.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Særemne "Utviklingen av multinasjonale selskaper fra ca. 1850 til i dag"
I dagens globale økonomi er multinasjonale selskaper viktige aktører. De råder over store ressurser verden over, og er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Debatten gjelder blant annet hvilken betydning de har for nasjonal suverenitet og hvordan de påvirker forholdet mellom rike og fattige land.
Den historiske utviklingen av multinasjonale selskaper fra de vokste frem i stor skala i andre halvdel av 1800-tallet er tema for dette særemnet. Sentrale spørsmål er hvorfor de har vokst frem, hvilke land de har kommet fra og hvor de har etablert seg, hvilke funksjoner de har hatt i både hjemme- og vertsøkonomien og hvilke sektorer av økonomien de har gjort seg gjeldende innenfor.
Multinasjonale selskaper vokste frem i samme periode som den moderne storbedriften slik vi kjenner den i dag, med flere atskilte produksjonsenheter og et profesjonelt lederskapshierarki. Storbedriften ble en dominerende bedriftsform - slik små familiebedrifter hadde vært tidligere - og mange ble multinasjonale. Men multinasjonale selskaper omfattet også små bedrifter, familiebedrifter, m.m.
Det hersker uenighet om hvorvidt store, masseproduserende multinasjonale selskaper har vært den sentrale motoren i den økonomiske utviklingen det siste drøye hundreåret, eller om små og mellomstore bedrifter, fleksibel produksjon, m.m. har spilt en like stor eller større rolle. I forlengelsen av denne diskusjonen skal vi se nærmere på hvilke krav dagens økonomi stiller til bedrifter og diskutere implikasjonene det har for organiseringen av multinasjonale selskaper.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Særemne "Konflikten mellom Israel og palestinerne - hvordan kan den forstås?"
Nazismen, Annen verdenskrig og Holocaust hadde gjort Europas århundregamle 'jødeproblem' akutt. Problemet måtte løses. Men hvordan? Folkemorden på rundt 6 millioner jøder hadde nær ved utryddet den jødiske befolkningen i Europa. Men uansett hvordan man valgt å løse problemene i Europa, ville det få konsekvenser for situasjonen i Midtøsten. Der kjempet jødene og palestinerne allerede om herredømme over Palestina. Løsningen på det såkalte 'jødeproblemet' i Europa var uløselig knyttet sammen med problemene i Midtøsten. 29. november 1947 vedtok FN å dele det britiske mandatområdet Palestina i en egen jødisk og en egen palestinsk stat. 14. mai 1948 ble staten Israel opprettet. Dagen etter, 15. mai 1948, gikk en samlet arabisk verden til angrep på den nyopprettede staten. Den staten palestinerne opprinnelig var tiltenkt, ble ikke opprettet. Palestinernes interesser ble fullstendig skjøvet til siden. Men palestinerne glemte ikke. Det store flykningproblemet rundt Israels grenser forble uløst. Under Seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel resten av det territoriet som opprinnelig var tiltenkt palestinerne. Konflikten mellom Israel og palestinerne er fremdeles like uløst i dag. Hvorfor er det ingen fred? Hva er det denne konflikten handler om? Hvordan kan den forklares? Er de grunnleggende årsakene til konflikten de samme i dag som det de har vært i over 60 år? Dette særemnet vil ta for seg konflikten mellom Israel og palestinerne og sette den inn i et bredt historisk perspektiv.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Særemne "Meiji-restaurasjonen 1868: Japans modernisering på slutten av 1800-tallet"
Emnet tar for seg de store omveltningene som fant sted i Japan i siste halvdel av 1800-tallet, med utgangspunkt i den såkalte Meiji-restaurasjonen i 1868, der Japans keiser fikk en ny og viktig betydning som representant for sentralmakten. Mens landet tidligere hadde vært et føydalsamfunn som gjennom to århundrer var isolert fra omverdenen, betydde revolusjonen i 1868 gjennomgripende endringer både for Japans indre og ytre politiske prosesser. Innad ble landet sentralisert og modernisert og grunnlaget lagt for industrialisering og rask økonomisk vekst. Utad ble Japan en viktig militærmakt som i løpet av få tiår viste å kunne hevde seg i konkurransen med vestlige makter, i kappløpet om kolonier i Asia. Emnet legger hovedvekten på omveltningene i 1868 og de følgende tiårene, men trekker også linjer til dagens Japan med fokus på den globale betydningen av Japan etter annen verdenskrig, med Japan som en av verdens største økonomier.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Særemne "Etnisitet, nasjonalisme og nasjonalstat i Afrika"
Særemnet har innslag som setter temaet i et komparativt og teoretisk perspektiv. Basil Davidsons bok og debatten omkring den kan nyttes som en innføring. Artikkelstoffet følger temaet i kolonitid og uavhengighet og inneholder både allmenne drøftinger og konkrete eksempler.