* I kompendiene
1) Demokratisk teori, i samtid og ettertid. (290s)
*Jean-Jacques Rousseau, Samfunnspakten (fr. førsteutg. 1762), norsk utgave 2001, bok 1, kap.6 “Om samfunnspakten”, kap.7 “Om suverenen”, kap.8 “Om det borgerlige samfunn”, s.16–21 (6 sider), bok III, kap.4 “Om demokratiet”, s.69-70 (2 sider), bok IV, kap.1, “Om at allmennviljen ikke kan ødelegges”, s.105–107 (3 sider) (Tils.: 11 sider).
*Benjamin Constant, “The Liberty of the Ancients compared with that of the Moderns” i Political Writings, (1819) Cambridge 1988, (ca. 20 sider)
*Alexis de Tocqueville, Det gamle regime og den franske revolusjon, (fr. førsteutg. 1856) Oslo 1988, s. Bok III, kapittel 3, s.166–175. (10 sider)
*Alexis de Tocqueville, Om demokratiet i Amerika (fr. førsteutg. 1835 & 1839), Oslo 1969 (opptrykk 1995), ”Majoritetstyranniet”, ”Om majoritetens innflytelse på tanken”, ”Flertallstyranniets innflytelse på folkekarakteren” s.39–44 (6 sider ), ”Om særlige tendenser hos historikerne i demokratiets tidsalder.”, s.73–76 (3 sider), ”Hvorfor man i Amerika finner så mange strebere og så få store ambisjoner”, s.117–120 (4 sider) (Tils. 13 sider)
Joseph Schumpeter, Capitalism, Socialism and Democracy, (am. førsteutg. 1942), utdrag fra underkapitlet “Human Nature in Politics”, s.260–264 (5 sider)
*Hannah Arendt, On Revolution (1963), London 1988, et utdrag fra kapitlet ”The Revolutionary Tradition and Its Lost Treasure,” s.255–281. (26 sider)
Robert R. Palmer: The Age of the Democratic Revolution : a Political History of Europe and America, 1760-1800, b1: The Challenge (1959) Princeton N.J. 1974, kapitlene “The Age of the Democratic Revolution”, s.3–24 (21 sider) og “Aristocracy about 1760: Theory and Practice”, s.55–82 (28 sider). (21|+28=49)
*Jürgen Habermas, Borgerlig offentlighet - dens fremvekst og forfall. Henimot en teori om det borgerlige samfunn (ty. førsteutg. 1962), Oslo 1971 (1991): § 5 ”Offentlighetens institusjoner”, s.28–41 og § 15 ”Den ambivalente oppfatningen av offentligheten i liberalismens teori”, s.119–130 (13 + 11 = 25 sider)
Craig Calhoun (red.), Habermas and the Public Sphere, Cambridge, Mass., 1992: Craig Calhoun: “Introduction: Habermas and the Public Sphere”, s.1-48 og Seyla Benhabib, “Models of Public Space: Hannah Arendt, the Liberal Tradition, and Jürgen Habermas”, s. 73–98. (48 + 26 = 64 sider)
*Jens Arup Seip, ”Teorien om det opinionsstyrte eneveldet”, Historisk tidsskrift 1958, s.397-464 (67 s)
2) Politisk kultur og politisk handling (336s)
*Oversiktlesning: Kåre Tønnesson, To revolusjoner, Aschehougs verdenshistorie, b.10, 1750–1815, kapitlene ”Boklig kultur”, s.114–131, (18 sider) og kapitlene om revolusjonene fra og med den amerikanske til og med slutten på Napoleonskrigene i 1815, s.192–259 (68 sider) (Tils. 86 sider)
Craig Calhoun (red.), Habermas and the Public Sphere, Cambridge, Mass., 1992: Keith Michael Baker, “Defining the Public Sphere in Eigtheenth Century France: Variations on a Theme by Habermas”, s.181–211 (31 sider) , Lloyd Kramer, ”Habermas, History, and Critical Theory,” s.236–258 (22 sider) (Tils.53 sider)
*Roger Chartier, The Cultural Origins of the French Revolution, London 1991, kap.7 “A New Political Culture.s.136–168 (32 sider)
*Colin Lucas (red.), The Political Culture of the French Revolution, Oxford 1988, kapittel 14, Colin Lucas, “The Crowd and Politics”, s.259–285. (27 sider)
Robert R. Palmer: The Age of the Democratic Revolution : a Political History of Europe and America, 1760-1800, b.1, The Challenge, kapitlene “The British Parliament between King and People”, s.143–181 (39 sider), “The American Revolution: the People as Constituent Power”, s.213– 235 (23 sider) og “Europe and the American Revolution”, s.239–282 (44 sider), b.2 The Struggle, (1964) Princeton N.J. 1970, utdrag fra kapitlet “Britain: Republicanism and the Establishment”, s.459–491 (32 sider) (Tils.138)
Til sammen: s. 336
3) Politisk kultur under enevelde og frihetstid i Norden ( 296s)
*Steinar Supphellen, Supplikken som institusjon i norsk historie. Framvokster og bruk særleg først på 1700-talet, Historisk tidsskrift 1978 (15s)
*Thorkild Kjærgaard, The Rise of Press and Public Opinion in Eighteent-century Denmark-Norway, Scandinavian Journal of History,1989, s. 215-130, (15 s)
*Erling Sandmo, Bokmelding av Peter Aronsen: Bønder gör politik, Historisk tidsskrift 1993, 522-528 (7s)
*Harald Gustafsson, Political Interaction in the Old Regime. Conditions and Protests,.1994, Chap. 1,”Introduction”, s 11-28 . (18 s)
*Jostein Fet, Lesande bønder, Litterær kultur i norske allmugesamfunn før 1840, 1995, , kapittel 6 ”Bokmassen i sunnmørsskifta”, 82-93 (10s)
*Michael Bregnsbo, Folk skriver til kongen 1997, 15-58 ("Statsdannelse, enevælde og politisk kultur", "Forskningssituasjon", "Lovgivning mht supplikker", "Vilkår for supplikasjon i øvrighet") (43s)
*Ole Feldbæk Nærhed og adskillelse 1720-1814, bd. 4 i Danmark-Norge 1380-1814, s. 19-40, 175-192, 1998 ("Helstatens højsommer 1720-1772: Kongen og staten", ”Helstaten under pres 1772-1807: Enevælde og revolutioner”) (38s)
*Kjell Lars Berge, Å beskrive og forandre verden: om tekstkulturen i dansk-norsk 1700-tall og studiet av den, Berge, K.L. (red.): Å beskrive, og forandre verden. En antologi tekster fra1700-tallets dansk-norske tekstkultur. KULTs skriftserie. 106 Norges forskningsråd, Oslo: s 9-25. (16 s)
*Eva Österberg and Sølvi Sogner, People meet the law, Control and conflict-handling in the courts , 2000, 9-26, 267-276 (Introdution, Conclusion) (26s)
*Karin Sennefelt, Den politiska sjukan. Dalaupproret 1743 och frihetstida politisk kultur, 2001 15 – 35 (20s)
*Øystein Rian, Maktens historie i dansketiden, 2003, s.5-8, 92-134 (Kapittel 1 ”Kampen om minnet”, Del 4 Eneveldet og den nye elitens voksende tyngde: ”København, Norge og fedrelandskjærligheten, Følger av styret for København, Utviklingen av elitenettverk i Norge, Hovedtrekk ved forholdet mellom befolkningen og øvrigheten”, Del 5: ”Konklusjon”) (46s)
*Åsa Karlsson Sjögren, Männen, kvinnorna och rösträtten, Medborgarskap och representastion, Stockholm 2006, 65-78 (14s)
*Knut Dørum, Hvordan kullbøndene seiret i striden med Bert Anker. Bondepolitikk og bondeøkonomi rundt Osjofjorden på 1700-tallet, Historisk tidsskrift 2006 (29s)
4)1814 (112s)
*Henrik Wergeland: Forklarende Omstændigheder. Norges Konstitutions Historie. Første Hefte 1841, Samlede skrifter IV.4, Oslo 1926 s. 174-183 (18 s)
*J. E. Sars: Avslutning i Historisk Indledning til Grundloven, 1882. I: Steinar Supphellen (red.): Studier i norsk historie omkring 1814. Norske historikere i utvalg IX, 1983 s. 255-265 (11 s)
*Arne Bergsgård, Året 1814. Grunnlova, Oslo 1945, s. 317-362 (46 s)
*Halvdan Koht: Grundspørsmaalet i 1814. Historisk Tidsskrift 1914. I: Supphellen 1983 s. 125-136 (12 s)
*Knut Mykland: Grunnlovens far og kongemaktens forsvarer. Samtiden 1964. I: Supphellen 1983 s. 184-197 (14 s)
*Sverre Steen: 1814 – de politiske konturer. 1814. Det frie Norge bd. 1, Oslo 1951. I:
5)Kilder:
James Madison (1751-1836) and Alexander Hamilton (1757-1804) i Adam Little, John Gingell and Christopher Winch (eds.) Modern Political Thought. A reader, 2000 Chapter 9: (20s)
Noen norske grunnlovsutkast
Den franske menneskerettighetserklæringen
Olympe de Gouges kvinnerettserklæringen