Bøker:
Dørum, Knut og Sandvik, Hilde (red). Opptøyer i Norge 1750-1850. Scandinavian Academic Press: Oslo 2012. S.103-146 (Fiskaa).
Hommerstad, Marthe og Morten Nordhagen Ottosen (red.), Ideal og realitet. 1814 i politisk praksis for folk og elite: Akademika: Oslo 2014. S. 29-46 (Homb), s.47-60 (Hommerstad).
Palmer, R. R. The Age of the Democratic Revolution. A Political History of Europe and America, 1760-1800. B.1. The Challenge (1959). Princeton University Press 1969, etc. S. 3-24, 55-82, 143-181, 213-235, 239-282.
Sandvik, Hilde (red.). Demokratisk teori og historisk praksis. Forutsetninger for folkestyre 1750-1850. Scandinavian Academic Press: Oslo 2010. S. 45-67 (Østberg), 197-215 (Michalsen), 243-271 (Sandvik).
Ringvej, Mona R. Marcus Thrane. Forbrytelse og straff. Pax: Oslo 2014. S. 227-274.
Øvrig litteratur
* Palmer, R. R. The Age of the Democratic Revolution. A Political History of Europe and America, 1760-1800. B. 2. The Struggle. Princeton University Press 1964. S. 459-491.
* Arendt, Hannah. On Revolution (1963). Harmondsworth 1990. Utdrag fra kapitlet «The Revolutionary Tradition and Its Lost Treasure», s.255–281.
* Bergsgård, Arne. Året 1814. Grunnlova. Aschehoug: Oslo 1945. S. 317-362.
* Bregnsbo, Michael. Folk skriver til kongen. Selskabet for Udgivelse af Kilder til Dansk Historie 1997. «Statsdannelse, enevælde og politisk kultur», «Forskningssituation», «Lovgivning mht. supplikker», «Vilkår for supplikation i øvrighet». S.15-58.
* Chartier, Roger. The Cultural Origins of the French Revolution. Duke University Press 1991. Kap. 7: «A New Political Culture», s.136-168.
* Constant, Benjamin. Political Writings (1819). Cambridge University Press 1988. «The Liberty of the Ancients compared with that of the Moderns». 20 sider.
* Dørum, Knut. «Hvordan kullbøndene seiret i striden med Bernt Anker. Bondepolitikk og bondeøkonomi rundt Oslofjorden på 1700-tallet». Historisk tidsskrift 3/2006, s.403-431.
* Feldbæk, Ole. Nærhed og adskillelse 1720-1814. Danmark-Norge 1380-1814, bd. 4. Universitetsforlaget: Oslo 1998. «Helstatens højsommer 1720-1772: Kongen og staten», s.19-40, og «Helstaten under pres 1772-1807: Enevælde og revolutioner», s. 175-192
* Fet, Jostein. Lesande bønder. Litterær kultur i norske allmugesamfunn før 1840. Universitetsforlaget: Oslo 1995. Kap. 6: «Bokmassen i sunnmørsskifta», s.82-93
* Gustafsson, Harald. Political Interaction in the Old Regime. Lund 1994. Chapter 1: «Introduction», s.11-28.
* Habermas, Jürgen. Borgerlig offentlighet – dens fremvekst og forfall. Henimot en teori om det borgerlige samfunn (1962). Gyldendal: Oslo 1971/1991. § 5: «Offentlighetens institusjoner», s.28–41, og § 15: «Den ambivalente oppfatningen av offentligheten i liberalismens teori», s.119–130.
* Holmøyvik, Eirik. «Frå revolujson til restaurasjon. Striden om Grunnlovas vesen 1824-1884». I: Eirik Holmøyvik (red.), Tolkingar av Grunnlova. Om forfatningsutviklinga 1814-2014. Pax: Oslo 2013. S. 307-337.
* Kjærgaard, Thorkild. «The Rise of Press and Public Opinion in Eighteenth-Century Denmark-Norway». Scandinavian Journal of History 1989, s.215-230.
* Langeland, Nils Rune. «Røysteretten som mål på politisk kompetanse sidan 1814». I: Nils Rune Langeland (red.), Politisk kompetanse. Grunnlovas borgar 1814-2014. Pax: Oslo 2014, s.27-58.
* Rousseau, Jean-Jacques. Om samfunnspakten, eller Statens grunnsetninger (fransk førsteutg. 1762). De norske bokklubbene: Oslo 2001. Bok 1, kap. 6: «Om samfunnspakten», kap. 7: «Om suverenen», kap. 8: «Om det borgerlige samfunn», s.16–21. Bok III, kap. 4: «Om demokratiet», s.69-70. Bok IV, kap. 1: «Om at allmennviljen ikke kan ødelegges», s.105–107.
* Schumpeter, Joseph. Capitalism, Socialism and Democracy. 1942. Utdrag fra underkapitlet «Human Nature in Politics», s.260–264.
* Seip, Jens Arup. «Teorien om det opinionsstyrte enevelde». Historisk tidsskrift 1958, s. 397-464.
* Sjögren, Åsa Karlsson. Männen, kvinnorna och rösträtten. Medborgarskap och representation 1723-1866. Carlsson Bokförlag: Stockholm 2006, s.65-78.
* Steen, Sverre. 1814. Det frie Norge bd. 1. (1951). Kap. «1814 – de politiske konturer». I: Steinar Supphellen (red.). Studier i norsk historie omkring 1814. Ein nasjon stig fram. Universitetsforlaget: Oslo 1983, s.285-295.
* Supphellen, Steinar. «Supplikken som institusjon i norsk historie. Framvokster og bruk særleg først på 1700-talet». Historisk tidsskrift 2/1978, s.171-186.
* Tocqueville, Alexis de. Det gamle regime og revolusjonen (fransk førsteutg. 1856). Aschehoug: Oslo 1988. Bok III, kap. 3, s.166–175.
* Tocqueville, Alexis de. Om demokratiet i Amerika (fransk førsteutg. 1835 & 1839). Oslo 1969/1995. «Majoritetstyranniet», «Om majoritetens innflytelse på tanken», «Flertallstyranniets innflytelse på folkekarakteren», s.39–44. «Om særlige tendenser hos historikerne i demokratiets tidsalder», s.73–76. «Hvorfor man i Amerika finner så mange strebere og så få store ambisjoner», s.117–120.
* Tønnesson, Kåre. Revolusjonen som rystet Europa. Frankrike 1789-1815. Aschehoug: Oslo 1989. S. 61-93.
* Wergeland, Henrik. Norges Konstitutions Historie. Første Hefte (1841). Kap. «Forklarende Omstændigheder». Samlede skrifter IV.4. Steenske forlag: Oslo 1926, s.174-183.
* Wollstonecraft, Mary. A Vindication of the Rights of Woman (1792). Penguin 1992. Chapter II: «The prevailing opinion of sexual character discussed», s.100-123.
* Österberg, Eva og Sogner, Sølvi. People Meet the Law. Control and Conflict-handling in the Courts. Universitetsforlaget 2000. «Introduction», s. 9-26, «Conclusion», s.267-276.