Pensum/læringskrav

Vitenskapens organisering og utviklingsdynamikk i det 20. århundre

Harold Perkin: "The Historical Perspective", i Burton R. Clark: Perspectives on Higher Education, 1984, s. 17–50 (33 sider).

Björn Wittrock: "Dinosaurs or Dolphins? Rise and Resurgence of the Research-Oriented University", i Björn Wittrock/Aant Elzinga: The University Research System. The Public Policies of the Home of Scientists, Stockholm 1985, s. 13–34 (21 sider).

Olivier Zunz: Why the American Century? Chicago: The University of Chicago Press 1998, s. iv–45 (48 sider).

Fredrik W. Thue: ”Progressivism, Sociology, and Social Engineering in the United States, 1870–1918”, upublisert kapittel til doktoravhandling 2003 (ca. 15 sider).

John Peter Collett: ”Vendepunkter i norsk universitetshistorie”, i Anton Fredrik Andresen og Guri Hjeltnes (red.): Universitet, samfunn og politikk. 18 innlegg om universitets- og vitenskapshistorie, Universitetet i Oslo: Forum for universitetshistorie 1997, s. 91–106 (16 sider).

Kjell Eide: Vitenskapeliggjøring av politikk, Oslo 1995 (53 sider).

John Peter Collett: "Teknisk-industriell forskningsorganisasjon i Norge 1945-80". Vedlegg 3 til NOU 1981: 30B, s. 100–105, 119–122, 126–139, 140–143, 146–151 (33 sider).

Rolf Danielsen: ”Norges almenvitenskapelige forskningsråd blir til”, bilag til Forskningsnytt nr. 7, 1974, s. 12–18 (7 sider).

Vitenskapen som overideologi for demokratiet

Fredrik W. Thue: ”Making the Elite Safe for Democracy: UNESCO and the Postwar Politics of Academic Reconstruction”, upublisert kapittel til doktoravhandling 2003 (ca. 25 sider).

Fredrik W. Thue: ”The Liberal Bearing of Science: In Quest for a Democratic Meta-Politics”, upublisert kapittel til doktoravhandling 2003 (ca. 38 sider).

David Hollinger: ”The Defense of Democracy and Robert K. Merton’s Formulation of the Scientific Ethos”, i Science, Jews, and Secular Culture. Studies in Mid-Twentieth Century American Intellectual History, Princeton, NJ, Princeton University Press 1996, s. 80–96 (17 sider).

Vitenskapstro og politisk rasjonalitet (ca. 1918–1965)

Anne-Lise Seip: ”Politikkens vitenskapeliggjøring. Debatten om sosialpolitikk i 1930-årene”, Nytt Norsk Tidsskrift 6, 1989, 3, s. 210–225 (16 sider).

Pauli Kettunen: ”The Society of Virtuous Circles”, i Pauli Kettunen og Hanna Eskola (red.): Models, Modernity, and the Myrdals, Renvall Institute Publications: 8, Helsinki: University of Helsinki 1997, s. 153–173 (21 sider).

Trond Nordby: Karl Evang – en biografi, Oslo: Aschehoug 1989, s. 53–144 (92 sider).

Fredrik W. Thue: ”Inventing a Governmental Science: The Revolution in Economics”, og ”Economics: The Professional Conquest of Government”, upubliserte delkapitler til doktoravhandling 2003 (ca. 27 sider).

Kim Helsvig: Pedagogikkens grenser. Kampen om pedagogikkfaget ved Universitetet i Oslo 1938–1980, Avhandling for dr.art.-graden, Universitetet i Oslo: Historisk institutt/Forum for universitetshistorie 2002, kap. 1, 2 og 4, s. 21–87; 111–139 (96 sider).

Ole Anders Røberg: ”Vitenskap blir storpolitikk”, i Røberg: Vitenskap i krig og fred, Oslo 2001, s. 27-60 (33 sider).

Hugh Davis Graham og Nancy Diamond: The Rise of American Research Universities, Baltimore and London: The Johns Hopkins University Press 1997, kap. 1 og 2, s. 9–50 (42 sider).

Vannevar Bush: Science – the Endless Frontier: a report to the President, Washington D.C 1945, s. v-viii; 1–7 (11 sider).

Svein Rosseland: "Vitenskap i krig og fred", Samtiden 1947, s. 343–357 (15 sider).

1960- og 1970-årene: En ny ’kontrakt’ mellom vitenskap og politikk?

Roger L. Geiger: "The Home of Scientists: A Perspective on University Research" i Björn Wittrock/ Aant Elzinga: The University Research System. The Public Policies of the Home of Scietists, Stockholm 1985, s. 53-72 (20 sider).

Aant Elzinga: "Research, Bureaucracy and the Drift of Epistemic Criteria" (samme sted) s. 191-217 (27 sider).

OECD: Fundamental Research and the Policies of Governments, Paris 1966, s. 15-26, 47-64 (29 sider).

OECD: The Research System, vol III. Paris 1974, s. 167–197 (31 sider).

St.meld. nr. 35 (1975-76) – Om forskningens organisering og finansiering, kap. 1 og 2, s. 5-24 (20 sider).

Kim Helsvig: Pedagogikkens grenser. Kampen om pedagogikkfaget ved Universitetet i Oslo 1938–1980, Avhandling for dr.art.-graden, Universitetet i Oslo: Historisk institutt/Forum for universitetshistorie 2002, kap. 7 og 10, s. 192–212, 288–314 (48 sider).

1980- og 1990-årene: Mot en nyliberalistisk kunnskapspolitikk?

Sheila Slaughter og Larry L. Leslie: Academic Capitalism. Politics, Policies and the Entrepreneurial University, Baltimore 1997, s. 23–63 (41 sider).

Yaron Ezrahi: The Descent of Icarus, Cambridge, Mass.: Harvard University Press 1990, part III: The Privatization of Science in Late-Twentieth-Century American Democracy, s. 237–290 (54 sider).

David A. Hollinger: "Money and Academic Freedom a Half-Century after McCarthyism: Universities amid the Force Fields of Capital" i Peggie J. Hollingsworth: Unfettered Expression, Ann Arbor 2000, s. 161-182 (22 sider).

Thomas L. Haskell: "Justifying the Rights of Academic Freedom in the Era of 'Power/Knowledge'", i Louis Menand (ed): The Future of Academic Freedom, 1996, s. 43-83 (41 sider).

Edgeir Benum: "Universiteter, akademisk integritet og kommersialisering" i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 1, 2003, s. 54-71 (18 sider).

Patricia Gumport: "Built to serve: The Enduring Legacy of Public Higher Education" i Philip G. Altbach, Patricia J. Gumport and D. Bruce Johnstone: In Defense of American Higher Education, Baltimore 2001, s. 85-107 (23 sider).

Michael Gibbons m. fl.: The New Production of Knowledge, London 1994, Introduction og kap 3, s. 1-16, 70-89 (36 sider).

NOU 2000: 14. Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge (Mjøsutvalgets innstilling), s. 22–54; s. 643–653 (44 sider).

Totalt: 1056 sider