Vitenskapens organisering og utviklingsdynamikk i det 20. århundre
Harold Perkin: ”The Historical Perspective”, i Burton R. Clark: Perspectives on Higher Education, 1984, s. 17-50 (33 sider)
Björn Wittrock: “The Modern University: Three Tranformations”, i Sheldon Rothblatt/Björn Wittrock: The European and American University since 1800, Cambridge 1993, s. 303-362 (59 sider)
Olivier Zunz: Why the American Century? Chicago: The University of Chicago Press 1998, s. iv-45 (48 sider)
Fredrik W. Thue: “Progressivism, Sociology and Social Engineering in the United States”, upublisert kapittel til Fredrik W. Thue: In Search of a Democratic Social Order: The Anglo-American Reorientation of Norwegian Social Scholarship, 1918-1960 (kommer) (13 sider)
John Peter Collett: “Vendepunkter i norsk universitetshistorie”, i Anton Fredrik Andresen og Guri Hjeltnes (red): Universitet, samfunn og politikk. 18 innlegg om universitets- og vitenskapshistorie, Universitetet i Oslo, Forum for universitetshistorie 1997, s. 91-106 (16 sider)
Kjell Eide: Vitenskapeliggjøring av politikk, Oslo 1995 (53 sider)
John Peter Collett: ”Teknisk-industriell forskningsorganisasjon i Norge 1945-1980”. Vedlegg 3 til NOU 1981: 30B, s. 100-105, 119-122, 126-139, 140-143, 146-151 (33 sider)
Kim Helsvig: ” ’La oss ikke spenne buen for høyt’ – Det Norske Videnskaps-Akademi og utformingen av norsk forskningspolitikk etter 2. verdenskrig”, upublisert del av Det Norske Videnskaps-Akademis historie i etterkrigstiden 2004 (29 sider)
Vitenskapen som overideologi for demokratiet
Fredrik W. Thue: ”Making the Elite Safe for Democracy: UNESCO and the Postwar Discourses of Academic Reorientation”, upublisert kapittel i Fredrik W. Thue: In Search of a Democratic Social Order: The Anglo-American Reorientation of Norwegian Social Scholarship, 1918-1960 (kommer) (28 sider)
David Hollinger: “The Defense of Democracy and Robert K. Merton’s Formulation of the Scientific Ethos”, I Science, Jews and Secular Culture. Studies in Mid-Twentieth Century Intellectual History, Princeton, NJ, Princeton University Press 1996, s. 80-96 (17 sider)
Vitenskapstro og politisk rasjonalitet (ca. 1918-1965)
Rune Slagstad: De nasjonale strateger, Oslo 1998, s. 163-185, 251-276, 295-303 (54 sider)
Ron Eyerman: “Rationalizing Intellectuals. Sweden in the 1930s and 1940s”, i Theory and Society 14, 1985, s. 777-804 (27 sider)
Pauli Kettunen: ”The Society of Virtuous Circles”, i Pauli Kettunen og Hanna Eskola (red): Models, Modernity, and the Myrdals, Renvall Institute Publications: 8, Helsinki: University of Helsinki 1997, s. 153-173 (21 sider)
Trond Nordby: “Det offentlige helsevesenet – et fagstyrets høyborg”, i Trond Nordby (red): Arbeiderpartiet og planstyret 1945-1965, Universitetsforlaget 1993, s. 105-120 (16 sider)
Fredrik W. Thue: “Economics: The Construction of a “Hard” Governmental Science”, og “Economics: The Professional Conquest of Government”, upubliserte delkapitler i Fredrik W. Thue: In Search of a Democratic Social Order: The Anglo-American Reorientation of Norwegian Social Scholarship, 1918-1960. (kommer) ( 21 sider)
Kim Helsvig: Pedagogikkens grenser. Kampen om pedagogikkfaget ved Universitetet i Oslo 1938-1980, Avhandling for dr. art. –graden, Universitetet i Oslo: Historisk institutt/Forum for universitetshistorie 2002, kap. 1, 2, og 4, s. 21-87; 111-139 (96 sider)
Ole Anders Røberg: ”Vitenskap blir storpolitikk”, i Røberg: Vitenskap i krig og fred, Oslo 2001, s. 27-60 (33 sider)
Hugh Davis Graham and Nancy Diamond: The Rise of American Research Universities, Baltimore and London: The Johns Hopkins University Press 1997, kap. 1 og 2, s. 9-50 (42 sider)
Vannevar Bush: Science – the Endless Frontier: a report to the President, Washington D.C. 1945, s. v-viii; 1-7 (11 sider)
Svein Rosseland: “Vitenskap i krig og fred”, Samtiden 1947. s. 343-357 (15 sider)
1960- og 1970-årene: En ny ”kontrakt” mellom vitenskap og politikk?
Roger Geiger: ”The Home of Scientists: A Perspective on University Research”, i Björn Wittrock/ Aant Elzinga: The University Research System. The Public Policies of the Home of Scientists, Stockholm 1985, s. 53-72 (20 sider)
Aant Elzinga: “Research, Bureaucracy and the Drift of Epistemic Criteria”, samme sted, s. 191-217 (27 sider)
OECD: Fundamental Research and the Policies of Governments, Paris 1966, s. 15-26, 47-64 (29 sider)
OECD: The Research System, vol III, Paris 1974, s. 167-197 (31 sider)
Kim Helsvig: Pedagogikkens grenser. Kampen om pedagogikkfaget ved Universitetet I Oslo 1938-1980. Avhandling for dr. art.-graden, Universitetet i Oslo: Historisk institutt/ Forum for universitetshistorie 2002, kap. 7 og 10, s. 192-212, 288-314 (48 sider)
1980- og 1990-årene: Mot en nyliberal kunnskapspolitikk?
Sheila Slaughter and Larry L. Leslie: Academic Capitalism. Politics, Policies and the Entrepreneurial University, Baltimore 1997, s. 23-63 (41 sider)
Yaron Ezrahi: he Descent of Icarus, Mass.: Harvard University Press, part III: The Privatization of Science in Late-Twentieth-Century American Democracy, s. 237-290 (54 sider)
David A. Hollinger: “Money and Academic Freedom a Half-Century after McCarthyism: Universities amid the Force Fields of Capital”, i Peggie J. Hollingsworth: Unfettered Expression, Ann Arbor 2000, s. 161-182 (22 sider)
Edgeir Benum: “Universiteter, akademisk integritet og kommersialisering”, i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 1, 2003, s. 54-71 (18 sider)
John Peter Collett: “Frihetens tunge bør”, kommer i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 2, 2004 (ca. 15 sider)
Patricia Gumport: Built to serve: The Enduring Legacy of Public Higher Education”, i Philip G. Altbach, Patricia J. Gumport and D. Bruce Johnstone: In Defence of American Higher Education, Baltimore 2001, s. 85-107 (23 sider)
Michael Gibbons m. fl.: The New Production of Knowledge, London 1984, Introduction og kap 3, s. 1-16, 70-89 (36 sider)
Totalt 1029 sider