HIS2345 – Høvdinger og bråkmakere: Norsk politisk kultur gjennom 150 år, ca. 1830 - 1980
Kort om emnet
Med «politisk kultur» menes aktiviteter knyttet til det politiske felt, dvs. til regjering, parlament, partier, organisasjoner og politisk ideologi. I løpet av 1800-tallet ble det skapt en slik politisk kultur i Norge, med et blandet opphav i Grunnloven fra 1814, styringsformer fra enevoldstiden og arven fra nordisk bondetradisjon.
I emnet vil det bli lagt vekt på at norsk politisk kultur også har vært preget av målrettede enkeltpersoner. Noen er blitt sett på som politiske høvdinger, andre har fått ord på seg for å være støyende bråkmakere. Det gjaldt også mens Norge var en «embetsmannsstat». Press innenfra og utenfra reformerte dette gamle systemet, men etter hvert kom det likevel angrep fra nye grupperinger: Noen ville ha politisk og sosial revolusjon med Sovjet-Russland som forbilde, andre ville ha et autoritært lederskap etter inspirasjon fra europeisk fascisme.
Norsk arbeiderbevegelse valgte til slutt parlamentarisk makt fremfor revolusjon, men under den tyske okkupasjonen ble Norge underlagt et nasjonalsosialistisk førerstyre. Motstanden mot dette styret skapte etter 1945 bred oppslutning om demokratiske grunnprinsipper, i en periode som er blitt kalt «den sosialdemokratiske orden». Fra 1960-årene og fremover oppstod imidlertid en voksende tvil til denne orden, både hos venstresosialister, feminister og høyre- og venstrepopulister. Nei-flertallet ved folkeavstemningen om EF i 1972 fortalte om en norsk politisk kultur som igjen var blitt mer mangfoldig og uforutsigbar, og mer lik i dag.
Hva lærer du?
Etter å ha tatt emnet forventes det at studenten:
- kan gjøre rede for hovedstrømninger i norsk politikk fra 1830-årene og frem til 1980-årene
- har tilegnet seg kunnskap om de viktigste politiske lederskikkelsene i denne perioden
- har fått innsikt i viktige motkrefter til de politiske hovedstrømningene
- kan diskutere særnorske utviklingstrekk i forholdet mellom elitært og folkelig politisk engasjement
- har satt seg inn i ulike historikeres perspektiver på den politiske kulturen
- kan reflektere over og analysere flere sentrale problemstillinger i norsk politikk over en periode på ca. 150 år
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng på 1000-nivå i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag før de starter med emner på 2000-nivå. Historieemner på 2000-nivå er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
9 studiepoeng overlapp mot HIS4345 – Høvdinger og bråkmakere: Norsk politisk kultur gjennom 150 år, ca. 1830 - 1980 (nedlagt)
Undervisning
Emnet undervises som tolv seminarer med obligatorisk skriftlig kvalifiseringsoppgave og et obligatorisk innlegg. Det kommer mer detaljert informasjon om dette litt inn i semesteret.
Obligatorisk skriftlig kvalifiseringsoppgave:
- Oppgaven skal være på seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- Den vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer.
- Du får individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding på kvalifiseringsoppgaven.
- Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes grunnet faglige kriterier, får du 1 uke på å forbedre oppgaven. Faglærer vurderer deretter om den reviderte oppgaven kan godkjennes.
- Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke oppfyller de formelle kravene, får du ikke mulighet til å levere revidert versjon.
Det er ditt ansvar å innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.
Råd og tips til kvalifiseringsoppgaven
Du må bestå både den muntlige aktiviteten og den skriftlige kvalifiseringsoppgaven for å kunne avlegge eksamen i dette emnet.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig på andre måter.
HFs retningslinjer for obligatoriske aktiviteter
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.
Eksamen
Digital hjemmeeksamen:
Emnet vurderes med en 3-dagers digital hjemmeeksamen. Den obligatoriske kvalifiseringsoppgaven må være bestått for å kunne gå opp til eksamen.
Eksamensoppgaven publiseres i Inspera. Tidligere gitte eksamensoppgaver finner du her: Tidligere gitte eksamensoppgaver
Hjemmeeksamen:
- Studentene får 3 arbeidsdager til å besvare oppgaven.
- Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon:
- Kandidatnummer (ikke navn)
- emnekode
- eksamensoppgavens tittel
- institutt (IAKH)
- semester.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere. http://www.uio.no/studier/admin/eksamen/inspera-innlevering/
Du er selv er ansvarlig for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Canvas. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig å ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se eksempel på hvordan du refererer riktig.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor samt én medsensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen på semestersiden og karakterene vil etter denne datoen være tilgjengelig på Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.
