Faglærer: Arnved Nedkvitne
Æren som sosialt fenomen tiltrekker seg i dag økende interesse - spesielt blant antropologer men også blant sosiologer, kriminologer og historikere. Æren er viktig i mange innvandremiljø, æreskodeksen deres harmonerer ikke alltid med vestlige staters lover. Dette har spesielt blitt tydelig gjennom flere såkalte æresdrap de siste årene, og feider mellom innvandrergjenger har også ofte sin bakgrunn i æresrelaterte konflikter. Men æreskulturen trives også i organiserte kriminelle miljøer og motorsykkelklubber der medlemmene har etnisk skandinavisk bakgrunn. Forskere fra flere fagfelt har påpekt at æresgruppers håndheving av egne æresnormer kolliderer med statens lover også i mange utviklingsland. Også der er det ei spenning mellom innvandrere fra landsbygda med sterke æresnormer, og bymennesker tilpasset et moderne statssamfunn og for hvem æren betyr mindre. Da er det interessant at æren var svært viktig også i Skandinavia og Vest-Europa dersom en bare går langt nok tilbake, til middelalderen. Æren er et universelt fenomen som kan gi en nøkkel til større forståelse av mange samfunn. Vitenskapelig vil æresbegrepet i framtida være et møtested for tverrfaglige komparasjoner av ulike typer samfunn. Målet i dette emnet er å sammenlikne ærens samfunnsrolle i det norsk-islandske middelaldersamfunnet, det norske statssamfunnet på 1600-tallet og i dagens norske samfunn. På den måten kan en trekke lange linjer i samspillet mellom ære og samfunn i Norge, og samtidig utdype forståelsen av ”ære” som vitenskapelig begrep.
Problemstillinger det er fokusert på i pensum og som vil bli tatt opp i forelesningene:
- Ære og lov
- Ære og vold
- Ære og religion
- Ære og makt
- Ære og kvinner
Pensumliste:
Hva er ære?
Frank Henderson Stewart: Honor, Chicago 1994, s.1-85 og 104-149 (131 sider)
Ære i et førstatlig middelaldersamfunn: Island
William Ian Miller: Bloodtaking and Peacemaking. Feud Law and Society in Saga Iceland, Chicago 1990, s.1-110 og 139-308, 279 sider.
Carol Clover: “Regardless of sex: Men, Women and Power in Early Northern Europe” i Speculum bind 68, 1993, 363-387 (25 sider).
Jochens, Jenny: “The Medieval Icelandic Heroine: Fact or Fiction?” i Viator, Medieval and Renaissance Studies, bind 17, 1986, 35-50 (16 sider).
Mundal, Else: “The Position of Women in Old Norse Society and the Basis for their Power” i NORA 1/1994, 3-11 (9 sider).
Torill Sandberg: Kvinner og ære. Kjønnsperspektiv på æresdiskursen i norrøn middelalder, utrykt hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslos 2001 s.145-169 (25 sider).
Ære i en landsby i et middelaldersk statssamfunn: Montaillou
Emmanuel le Roy Ladurie: Montaillou, i norsk oversettelse Oslo 1986 (original Paris 1975), kapitlene I (sidene 25-40 = 16 s.), II (33 s.), III (18 s.), IX (18 s.), X (11 s.), XI (15 s.), XVII (15 s.), XX (12), XXII (10), XXIV (7 s.). I alt 155 sider.
Staten og loven erobrer æren 1100-1800
Chris Wickham: ”Fama and Law in Twelfth Century Tuscany” i Fama. The Politics of Talk and Reputation in Medieval Europe, ed. Thelma Fenster, Itacha and London 2003 s. 15-26 (12 sider)
Thomas Kuehn: “Fama as a Legal Status in Renaissance Florence” i Fama. The Politics of Talk and Reputation in Medieval Europe, ed. Thelma Fenster, Itacha and London 2003 s. 27-46 (20 sider)
F.R.P Akehurst: “Good Name, Reputation and Norotity in French Customary Law” i Fama. The Politics of Talk and Reputation in Medieval Europe, ed. Thelma Fenster, Itacha and London 2003 s. 75-94 (20 sider)
Julius Ruff: “Justice” i Violence in Early Modern Europe 1500-1800, London 2001 s. 73–96 (24 sider).
Marie Lindstedt Cronberg: “Ärans context” i Synd och skam, Lund 1997 s.51-79, s. 207-248, 262-280 (89 sider)
Erling Sandmo: “Ærekrenkelsen” i Tingets tenkemåter, Oslo 1992 s.54-69 (16 sider)
181 sider
Ære i tradisjonelle samfunn i den tredje verden i dag: Kurdistan, Kabylia og Sinai
Haci Akman: ”Honor, Feuding and National Fragmentation in Kurdistan” i Tournaments of Power. Honor and Revenge in the Contemporary World, Aldershot (UK) 2002 s. 101-114, 14 sider.
Pierre Bourdieu: “The sentiment of honour in Kabyle society” i Honour and Shame, utg. J. G. Peristiany, Chicago 1974 s. 193-241, 49 sider.
Om ære i beduinsamfunn på Sinai, se Stewart’s bok ovenfor.
Ære i skandinaviske samfunn i dag
Unni Wikan: For ærens skyld, Oslo 2003 s. 7-34, 59-100, 115-202, 223-250, 263-279. Det blir i alt 199 sider.
Naser Khader: ”Ære og skam” i Ære og skam. Det islamske familie- og livsmønster i Danmark og Mellomøsten, København 2002 s. 141-160, 20 sider.
Silje Dragsund Aase: ”Vold er ære”, kapitel i utrykt hovedoppgave i historie, Oslo 2004, 25 sider.
Inger-Lise Lien: ”The Dynamics of Honor in Violence and Cultural Change” i Tournaments of Power. Honor and Revenge in the Contemporary World, Aldershot (UK) 2002 s. 19-48, 30 sider.
Joi Bay: “Honor and Revenge in the Culture of Danish Outlaw Bikers” i Tournaments of Power. Honor and Revenge in the Contemporary World, Aldershot (UK) 2002 s. 49-60, 12 sider.
I alt 1170 sider
Pensum skal bare være på 1000 sider, det betyr at en kan stryke inntil 170 sider fra lista ovenfor.