HIS4113 – Demokrati eller pøbelvelde? Politikk og borgerrollen og i antikkens Hellas og Roma
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
I de greske bystatene (poleis) utviklet det seg et unikt politisk system, som inneholdt borgerrettigheter og en viss allmen politisk deltagelse. Mens endel bystater beholdt en klar monarkisk eller oligarkisk struktur er det athenske demokratiet fra 508 til 322 f.Kr. det klassiske eksemplet på et direkte (også kalt radikalt) demokrati. Her finner vi institusjoner som folkeforsamling, folkedomstoler, representativt råd og valgte/loddtrukne embetsmenn. Roma tilhørte i noen grad den samme bystatskulturen, og etablerte en republikk da kongen ifølge overleveringen ble styrtet i 509 f.Kr. Republikkens konstitusjonelle historie er sterkt preget av indre kamp om politisk medbestemmelse og Romas ekspansjon. Forfatningen framstår derfor etterhvert som et blendverk av ulike institusjoner. Men også her kom folkets mening til uttrykk i folkeforsamlingene, men den aristokratiske makten er langt mer tydelig både i forfatning og realite
Hva lærer du?
Kurset tar sikte på å belyse at de politiske systemene i antikken ikke var statiske og uomstridte. Det vil derfor inkludere framveksten av demokratiske elementer i arkaisk tid, hvordan demokratiet i Athen i særdeleshet utviklet seg i sin glansperiode, den romerske republikkens politiske utvikling fram til dens fall og overgangen til keiserdømmet, samt forskjellig syn på folkelig politisk deltagelse i antikken.
Kurset vil gi en innføring i de greske og romerske politiske institusjonene slik de var ment å skulle fungere på den ene siden, og hvordan de fungerte i praksis med sine uformelle politiske kanalene på den andre siden. Her vil forhold knyttet til patron-klientsystem og utveksling av gaver og tjenester bli diskutert, og de greske og romerske forholdene vil bli sammenlignet og kontrastert.
Et annet viktig punkt er diskusjonen om hva borgerrettigheter består i og hva som konstituerer borgerfelleskapet. De formelle politiske rettighetene var uløselig knyttet til borgerretten og derfor var også mange utelukket fra politisk medbestemmelse: kvinner, frie ikkeborgere og slaver. Kurset vil avslutte med et innblikk i resepsjonen av demokratiet og republikken i Europas seinere historie.
Studentene skal utvikle evnen til å vurdere forskningen på selvstendig grunnlag.
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Opptak på masterprogrammet i historie.
Anbefalte forkunnskaper
Det er nødvendig med gode leseferdigheter i engelsk.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (24 timer).
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2113 – Demokrati eller pøbelvelde? Politikk og borgerrollen i antikkens Hellas og Roma (nedlagt). På semestersiden til HIS2113 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.
Eksamen
Vurderingsformen i dette emnet er en skriftlig 6 timers skoleeksamen.
Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Ønskes begrunnelse for karakter på en skriftlig eksamen må studenten gi beskjed om dette per e-post til historie-student@iakh.uio.no, innen en uke etter at studenten fikk kjennskap til karakter. Begrunnelsen vil gis muntlig eller skriftlig. Det er opp til hver enkelt sensor om de vil gi slik begrunnelse muntlig eller skriftlig. E-posten må inneholde informasjon om e-postadresse og telefonnummer som studenten kan nås på.
Se også ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomfører fortløpende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.