HIS4130 – Middelalderkulturen
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Kirke, stat og borgerskap skapte i høymiddelalderen hver sine kulturtradisjoner. Domkirken, hoffet og rådhuset var i større byer sentra for kulturtradisjoner som gjensidig påvirket hverandre og til sammen preget forståelser, verdier og holdninger i hele samfunnet. Viktige røtter til moderne vesteuropeisk kultur og mentalitet er å finne i middelalderkulturen.
Kirken skapte i middelalderen en sterk organisasjon uavhengig av staten med stor makt til å indoktrinere og prege lekfolk. Gjennom et nettverk av sognekirker og sogneprester nådde kirken fram til alle mennesker i kristenheten, og målet var å sørge for at hver enkelt hadde den rette tro. Lyktes den i dette? En hovedvekt vil bli lagt på klostervesenet som er den mest eksotiske siden av middelalderkirken. Hvilke verdier lå bak klostervesenet? Europas første universiteter var skapt av kirken, den første vitenskapen var teologien og de første intellektuelle var geistlige. Hvilken betydning fikk det for middelaldersamfunnet og for den seinere vesteuropeiske intellektuelle tradisjonen at den hadde sitt opphav i en organisasjon uavhengig av staten? Kirken ga nye normer for forholdet mellom kjønnene. Mens ekteskapet tidligere baserte seg på kontrakter mellom to familier, skulle nå kvinnens og mannens eget samtykke skape et gyldig og uoppløselig ekteskap. Fikk det nye ekteskapet gjennomslag? Hvilke følger fikk dette for synet på kvinners og menns kjønnsroller og seksualitet?
Statsmakten skapte i løpet av middelalderen og tidlig nytid et samfunn som langt på vei var pasifisert med et statlig voldsmonopol. Hvilke følger fikk dette for den enkeltes mentalitet? Holdninger til vold endret seg. Økende bruk av skrift ble fremmet av både stat og kirke. Overgangen fra muntlig til skriftlig fikk dyptgripende virkninger for religiøs forkynnelse så vel som oppbygginga av store organisasjoner som stat og kirke. Tenker og resonnerer skriftkyndige på en annen måte enn analfabeter? Ved hoffene vokste fram en ny, høvisk kultur. I pensum legges særlig vekt på den nye forståelsen av kjærlighet mellom mann og kvinne som der vokste fram, og etter hvert spredte seg nedover til lavere sosiale lag. Korstogene kan betraktes som kirkens forsøk på å styre og vinne kontroll over den tradisjonelle krigermentaliteten i samarbeid og konkurranse med den framvoksende statsmakta. Gjennom korstogene møtte vesteuropeerne en annen høykultur, hvor ulike var kulturtradisjoner og mentaliteter i de to områdene?
Arven fra den borgerlige middelalderkulturen har mange ment å finne først og fremst på det administrativ-politiske området. I Italia og andre deler av Europa hadde byene et selvstyre som er spesielt i globalhistorisk sammenheng. Det skapte særegne maktforhold og institusjoner. I hvilken grad kan en i middelalderbyene finne røttene til et moderne demokrati? Til et moderne byråkrati som fungerer etter upersonlige, forutsigbare regler?
Denne sammensatte middelalderkulturen skapte komplekse mennesker som hadde internalisert flere til dels motstridende normsystemer. Dette er sosiale mekanismer som finnes også i moderne samfunn og som gjerne knyttes til Pierre Bourdieu’s begreper ”kulturell kapital” og ”sosialt felt”. Hvor ulike oss var egentlig middelaldermenneskene?
Pensum vil bli konkretisert ved at vi besøker middelalderlevninger i Oslo: Middelalderbyen, Hovedøy kloster, Gamle Aker kirke og Akershus slott.
Studentene setter på egenhånd sammen en pensumliste på omkring 1000 sider, som skal godkjennes og underskrives av faglærer. Pensumlisten leveres deretter ekspedisjonen ved IAKH/Historie innen 15. september i høstsemesteret.
Hva lærer du?
I løpet av studiet så lærer du å:
- skaffe deg bred kunnskap om, og ulike oppfatninger av, verdslig og geistlig kultur i vest-Europeisk middelalder
- opparbeide deg innsikt i kultur- og mentalitshistoriske perspektiver og metode
- øve opp din evne til resepsjonshistorisk forståelse og problematisering
- forholde deg aktivt og kritisk til pensum og å utvikle din evne til akademisk arbeid gjennom skriftlige og muntlige framlegg
Opptak og adgangsregulering
Studenter må ha opptak på masterprogrammet i Historie for å adgang til dette emnet.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Ingen obligatoriske forkunnskaper utover generell studiekompetanse.Undervisning
Studenter på masternivå har anledning til å følge undervisning på HIS2130 - Middelalderkulturen.
Eksamen
Vurderingsformen i dette emnet er en skriftlig 6 timers skoleeksamen.
Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.