HIS4209 – Utopisk tenkning i middelalderen: idealsamfunn, alteritet og forestillinger om et bedre liv

Kort om emnet

Navnet ‘Utopia' ble først tatt i bruk av Thomas More i 1516, og har blitt et standardbegrep for å skildre idealsamfunn. Dette begrepet blir som regel knyttet til den moderne perioden og den moderne videreutviklingen av antikkens tankegods. Men Thomas More bygde også på middelalderske tradisjoner, og vi kan ofte se utopisk tenkning i ulike middelalderske kontekster. Dette emnet skal gi studenter en innføring i middelalderske former for utopisk tenkning. Vi setter middelalderske kilder i sammenheng med antikke og tidligmoderne tekster. På denne måten vil studentene kunne se hvilke elementer som er felles for ulike perioder, og hvilke elementer som er knyttet til bestemte historiske kontekster.

Emnet begynner med en refleksjon rundt begrepet ‘utopi' og hvordan det skal defineres, etterfulgt av en kronologisk gjennomgang av utopisk tenkning fra antikken til ca. 1750, med hovedvekt på middelalderen. Gjennom semesteret vil vi gjøre tematiske dypdykk, hvor studentene blir kjent med ulike aspekter innen utopisk tenkning. For eksempel vil det handle om kjønnsroller, teknologi, voldsbruk og alteritet, og vi går ofte inn i de mørke sidene ved utopiske visjoner og fantasier. I disse dypdykkene vil vi sammenligne kilder fra flere ulike perioder, for å fremheve både brudd og kontinuitet i utopisk tenkning.

Hva lærer du?

Etter å ha tatt emnet skal studenten:

• forstå utopiens funksjon i samfunnsdiskursen 
• kjenne til hvordan en utopi bygger på eldre tradisjoner og utopiske typologier    
• kunne analysere hvordan en utopi er knyttet til en bestemt historisk kontekst og blir formet av denne, men samtidig hvordan utopien knytter seg inn i en større tradisjon     
• kunne analysere det ideologiske grunnlaget i en utopisk tekst

Opptak til emnet

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Anbefalte forkunnskaper

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Undervisning

Undervisningen gis i form av seminarer. Ressurser knyttet til undervisningen vil legges ut i Canvas.

Obligatoriske aktiviteter: 

For å kvalifisere seg til eksamen må studentene levere førsteutkast til semesteroppgaven. Tema for semesteroppgaven bestemmes i samråd med en av emnets undervisere. Mer informasjon om den obligatoriske aktiviteten gis i undervisningen og i Canvas.

Eksamen

Emnet vurderes med en semesteroppgave. 

• Oppgaven skal være på maksimalt 5000 ord, fotnoter inkludert. Bibliografi eller vedlegg er ikke inkludert. 

Spesifisert informasjon om semesteroppgaven gis i undervisningen og i Canvas.

Eksamensspråk

Du kan svare på eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen og fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie. 

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.