HIS4411 – Neighborhood Bully? Stormaktene og Midtøsten siden 1945
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Etter andre verdenskrig overtok USA Storbritannias tradisjonelle stormaktsrolle i Midtøsten. Oljen og de strategiske interessene knyttet til Midtøsten gjorde regionen stormaktspolitisk brennbar. Det samme gjorde konflikten og krigene mellom Israel og landets nabostater. Utviklingen av den kalde krigen gjorde det også ønskelig for USA og Sovjetunionen å skaffe seg alliansepartnere. USA betraktet Israel som sin viktigste allierte i området, mens amerikanernes forhold til de arabiske landene var mer sammensatt. De arabiske landene på sin side betraktet ikke kommunismen, men snarere Vesten og Israel som sine hovedfiender. Sovjetunionen støttet blant andre Egypt og Syria med våpen. I dag er Sovjetunionen forsvunnet, men ellers virker konflikten mellom Israel og nabostatene like uløselig som før. Emnet tar utgangspunkt i stormaktenes interesser i regionen, av geopolitisk så vel som økonomisk art. Sentralt står stormaktenes konkurrerende bestrebelser på å opprettholde sine posisjoner gjennom allianser og klientstater. Den kalde krigens påvirkning på regionens utvikling står således sentralt. Dette temaet blir behandlet parallelt med utviklingen innad i regionen, hvor viktige elementer er opprettelsen av staten Israel, det palestinske spørsmål og de israelsk-arabiske krigene og konfrontasjonene gjennom hele etterkrigstiden: krigene omkring opprettelsen av Israel i 1948, Suez-krigen i 1956, Seksdagerskrigen i 1967, Yom Kippur-krigen i 1973, konflikten i Sør-Libanon fra 1982 og kampen mellom Israel og palestinerne som nådde en topp gjennom ”intifadaen” fra 1986 til 1993, og som har nådd nye høyder i og med sammenbruddet for den såkalte Oslo-prosessen. De mange ulike og til dels uforenlige forsøk på å etablere en allment akseptert orden i regionen i regi av FN, USA og andre står også sentralt. De mislykkede fredsbestrebelsene blir behandlet både i et historisk og et teoretisk perspektiv. Andre viktige elementer, både i forbindelse med stormaktenes maktkamp i regionen og den israelsk-arabiske/palestinske konflikten, er gryende islamisme, utviklingen i Gulfen - særlig Irak og Iran - og kampen om oljen.
Emnet kan med fordel koples til:
Hva lærer du?
Etter å ha tatt emnet forventes det at studenten
- er kjent med hovedtrekkene i utviklingen av konflikten mellom Israel på den ene siden og landets nabostater og palestinerne på den andre siden.
- forstår stormaktenes interesser i området, kjenner den historiske, strategiske, politiske, religiøse og økonomiske bakgrunnen for disse, og vet hvordan stormaktsinteressene og engasjementet har skiftet.
- kjenner til de viktigste forsøkene på å etablere en varig fred i regionen, og har kunnskap om årsakene til at dette ikke har lykkes.
- kan lese kritisk og tenke selvstendig.
- kan fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig på en forståelig og presis måte, å se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, samt drøfte stormaktspolitikken i Midtøsten og dens betydning for konflikten mellom Israel og landets naboer.
Opptak og adgangsregulering
Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Overlapper med HIS2411 – Neighborhood Bully? Stormaktene og Midtøsten siden 1945
Undervisning
Undervisningen skjer i form av forelesninger (tolv dobbelttimer). Emnet har felles undervisning med HIS2411, men studenter på HIS4411 skal ikke delta i gruppeundervisningen.
Ressurser knyttet til undervisningen legges ut i Canvas.
Forelesningene er åpne for alle.
Eksamen
Emnet vurderes med en 3-dagers hjemmeeksamen.
Tidligere eksamensoppgaver finner du her: Eksamensoppgaver
Hjemmeeksamen:
- Studentene får 3 arbeidsdager til å besvare oppgaven.
- Oppgaven skal være på ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med følgende informasjon:
- Kandidatnummer (ikke navn)
- emnekode
- eksamensoppgavens tittel
- institutt (IAKH)
- semester.
Levering:
- Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Inspera, ikke på papir.
- Besvarelsen må leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gjør om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
- Studentene er selvansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert inn. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving plikter du å gjøre deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd på reglene kan du bli mistenkt for fusk/forsøk på fusk. Se eksempel på hvordan du refererer riktig.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bedømmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten på emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.