| Dato | Undervises av | Sted | Tema | Kommentarer / ressurser |
| 19.08.2005 | Jan Schumacher | Menighetsfakultetet, Gydas vei 4 Majorstua. Klokken 0815-10.00. Rom 401, 4. etg. | Hva er middelalderlatin? Vi stifter et første bekjentskap med navneordene (substantivene) og lærer litt om de viktige fenomenene deklinasjoner og kasus. Videre skal vi lære om setninger og betydningen av endingene. "Watch for your endings!" | Velkommen til den første timen i dette kurset! Vi kommer til å starte rett på den første teksten i heftet An Elementary Course og vi skal bruke den til å identifisere navneord. Bakgrunnsstoff om navneordene/substantivene finner dere i Eitrems grammatikk og i Jansons bok (norsk utgave) side 163-169. Tekst nr. 1 i An Elementary Course er hentet fra den latinske bibelutgaven Vulgata. Innledningen i An Elementary Course s. 9-11 inneholder viktig informasjon om denne. Se for øvrig s. 69-74 i Jansons bok. |
| 26.08.2005 | Jan Schumacher | Menighetsfakultetet, Gydas vei 4 Majorstua klokken 0815-10.00. Rom 401, 4. etg. | Mer om kasus og om et fenomen som kalles for dobbel ablativ. Dessuten skal vi stifte bekjentskap med adjektivene. | Vi starter denne timen med den første linjen i tekst nr. 12 i An Elementary Course. Denne ene linjen er et godt eksempel på hvor krevende det kan være å identifisere rett kasus på latin. Siden tekst nr. 12 er en "sekvens", gir det oss mulighet til å komme inn på bruksdiktningen for gudstjenesten i middelalderen. Ved siden av studiet av bibelen, var den kristne gudstjenesten der det vi kaller kirkelatinen ble utviklet. Kirkehistorisk Latinleksikon inneholder en oversikt over de viktigste termene på dette omfattende området. Bruk registeret bakerst i boken og flg pilene inn til de latinske ordene ved hjelp av registerordene "hymne", "liturgi" og "sekvens".Se også de korte innledningene på sidene 37f. og 47 i tekstheftet An Elementary Course. Eitrems grammatikk inneholder alt dere trenger å vite for å kunne identifisere kasus ved hjelp av endinger. Bakerst i An Elementary Course (s. 117-123)finner dere også mange eksempler på kasusbruk illustrert med uttrykk hentet fra tekstene i heftet (og fra den latinske Bibelen, Vulgata). |
| 02.09.2005 | Jan Schumacher | Menighetsfakultetet, Gydas vei 4 Majorstua, klokken 0815-10.00 rom 401, 4. etg. | Nå er turen kommet til verbene. Vi skal lære om konjugasjonene og om verbets stammer. | Vi kommer til å ta utgangspunkt i tekst nr. 9 i An Elementary Course. Ellers vises det til avsnittet om verbenes konjugasjoner i Eitrems grammatikk og hos Janson (s. 175-179, norsk utg.) Tabellene på sidene 180-185 i Jansons bok er et godt hjelpemiddel for å kunne bestemme verbalformene. Siden tekst nr. 9 også er en liturgisk tekst (liturgia - oppr. gresk = gudstjeneste)kan det være nyttig å fortsette å orientere seg i det omfattende latinske vokabularet på dette området. Noen viktige termer finner dere på oppslagsordene i Kirkehistorisk Latinleksikon: horae canonicae, laudes, matutinae, missa, ordinarium, officium og vesperae. |
| 09.09.2005 | Jan Schumacher | Menighetsfakultetet, Gydas vei 4 Majorstua; rom 401 kl.0815-10.00 | Vi går videre og ser på verbets tider. Dessuten skal vi orientere oss i de ordene som kan settes i stedet for substantiver (eller navneord - nomina), det som vi kaller for pronomina(istedet for navnene). En oversikt over preposisjonene skal vi også få med oss. | Idag vender vi tilbake til tekst nr. 1 i An Elementary Course, denne gangen for å se på eksempler på verbalformer. Om verbets tider, samt om pronomina vises det igjen til Eitrems grammatikk og til oversiktene hos Janson, side 172 ff. |
| 23.09.2005 | Jan Schumacher | Menighetsfakultetet, Gydas vei 4 Majorstua; rom 401, kl. 0815-10.00. | Idag skal det handle om at det finnes former av verbet som fungerer som adjektiver og substantiver (nomina) i setninger. Viktige stikkord her er: infinitiver, partisipper, gerundium og gerundiv.Vi skal også lete etter eksempel på bydeformen av verbet (imperativ). | Jeg kommer til å hente eksemplene fra tekstene nr. 3, 7 og 15 i An Elementary Course. Om gerundium og gerundiv, se Janson s. 186-187, samt Eitrems grammatikk.Les også gjennom innledningene til de nevnte tekstene (samt innføringen på side 19-21)i An Elementary Course. |
| 30.09.2005 | Jan Schumacher | Menighetsfakultetet, Gydas vei 4 Majorstua; rom 401, klokken 0815-10.00. | Vi gjennomgår en tekst i sin helhet, og skal lærte at det finnes noen viktige uregelmessige verb på latin, verb som vi ikke klarer oss uten: esse, posse og velle. | Teksten vi skal gjennomgå står på nr. 2 i An Elementary Course. Vi prøver å bruke det vi har lært så langt til å stave oss gjennom en tekst. |
| 07.10.2005 | Jan Schumacher | Menighetsfakultetet, Gydas vei 4 Majorstua, rom 401; klokken 0815-10.00 | Vi skal gjennomgå tekst nr. 15 og 16 i tekstsamlingen An Elementary Course. Dette er utdrag fra Benedikts klosterregel. Forfattet i det 6. århundre fikk Benedikts klosterregel stor betuyding gjennom hele middelalderen. Den har vært lest flittig av munker også i Norge. | Når det gjelder disse to tekstene, så gir de oss anledning til å skjerpe oppmerksomheten omkring et par viktige saker: hvordan markeres overgangen fra indikativ til konjunktiv? og; hva var nå dette med gerundium og gerundiv? |
| 14.10.2005 | Jan Schumacher | Menighetsfakultetet, Gydas vei 4 Majorstua, rom 401 i 4. etasje, klokken 0815-10.00 | Eksempler på latinsk litteratur i middelalderen: hva er en hymne? | Utgangspunkt: tekstene nr. 10 og 11 i An Elementary Course. |
| 21.10.2005 | Jan Schumacher | Menighetsfakultetet, Gydas vei 4 Majorstua, rom 401 klokken 0815-10.00 | Eksemplel på latinsk litteratur i middelalderen: sekvensen | Utgangspunkt for forelesningen er tekstene 12 og 13 i An Elementary Course |
| 28.10.2005 | Jan Schumacher | Menighetsfakultetet, Gydas vei 4 Majorstua, rom 401 4. etasje klokken 0815-10.00 | Eksempler på latinsk litteratur i middelaldren: historieskrivning | Utgangspunkt: tekst nr. 17 i An Elementary Course |
| 04.11.2005 | Jan Schumacher | Menighetsfakultetet, Gydas vei 4 Majorstua, rom 401, 4. etasje klokken 0815-10.00 | I serien eksempler på latinsk litteratur i middelalderen er vi kommet til det siste eksemplet: vitaet og legenden | Utgangspunkt: tekstene nr. 18 og 19 i An Elementary Course |
| 11.11.2005 | Jan Schumacher | Menighetsfakultetet, Gydas vei 4 Majorstua, rom 401, 4. etasje klokken 0815-10.00 | Tekst nr. 20 i An Elementary Course: Kirkens organisasjon | Resten av dette kurset skal vi beskjeftige oss med de vanskeligste tekstene i An Elementary Course. Jeg kommer ikke til å gjennomgå disse tekstene i detalj, men i stedet konsentrere oppmerksomheten om noen av de utfordringene disse tekstene stiller oss overfor, bruke tekstene til å illustrere noe av det viktige dere har lært, samt peke på noen av de viktigste latinske uttrykkene som ble brukt for å beskrive administrative og politiske forhold, samt navn på noern av de viktigste personene i den kirkelige administrasjonen. |
| 18.11.2005 | Jan Schumacher | Menighetsfakultetet, Gydas vei 4 Majorstua , rom 401, 4. etasje klokken 0815-10.00 | Tekst nr. 21 i An Elementary Course | Dette er en veldig viktig tekst fra norsk middelalderehistorie som forteller oss hvordan kirken oppfattet kongenes makt og deres hellige forpliktelse overfor Gud, kirken og folket - "den hellige kongen". |
| 25.11.2005 | Jan Schumacher | Menighetsfakultetet, Gydas vei 4 Majorstua, rom 401 , 4. etasje klokken 0815-10.00 | Tekst nr. 22 i An Elementary Course | Temaet i denne teksten er kirkens privilegier (av: "privus legis": "fritatt for loven")i forhold til den verdslige samfunnsmakten. |
| 02.12.2005 | Jan Schumacher | Menighetsfakultetet, Gydas vei 4 Majorstua | Tekst nr. 23 i An Elementary Course | Kirke og kongemakt inngikk i 1277 et kompromiss etter mange årtier med konflikter om privilegier og innflytelse. |
Undervisningsplan
Publisert 10. juni 2005 12:13
- Sist endret 24. aug. 2005 13:01