FIL1009 – Vitenskap og demokrati: filosofiske problemstillinger
Kort om emnet
Bør vi erstatte demokrati - som av og til leder til dårlige beslutninger - med ekspertstyre som kunne gi mer kunnskapsbaserte beslutninger? Hvordan bør vitenskap brukes i politiske beslutninger? Kan forskning være fullstendig fri for politiske eller moralske verdier? Bør vitenskapen være mer inkluderende eller demokratisk? Hvorfor er det så mye motstand mot vitenskap? Slike spørsmål vil bli drøftet i dette emnet. Du vil få en innføring i filosofiske teorier som gjør deg i stand til å tenke kritisk og ansvarlig om forholdet mellom vitenskap og demokrati.
Første del av emnet omhandler vitenskapens rolle i samfunnet. Hvilken rolle bør vitenskapelig ekspertise ha i et demokratisk samfunn? Du vil lære om ulike svar på dette spørsmålet.
Andre del av emnet omhandler samfunnets rolle i vitenskapen. Hvilken rolle bør politiske, moralske eller religiøse verdier ha i vitenskapen? Hvor viktig er den sosiale konteksten for vitenskapelig forskning? Du vil lære om ulike syn på disse spørsmålene.
Emnets tredje del tar for seg utfordringer for vitenskapen og dens rolle i samfunnet, for eksempel manglende tillit til vitenskapen, propaganda og bevisst feil-informasjon. Du vil lære om psykologiske og sosiologiske mekanismer bak slike utfordringer, og om hvordan et samfunn kan svare på dem.
Emnet tar for seg case-studier som vil variere fra år til år, men som kan omhandle for eksempel klimaforandring, avkolonisering av akademia, genmodifikasjon, kunstig intelligens, akademisk frihet og ytringsfrihet, forskning på rase og kjønn, «fake news», forbedring av mennesker, kjernefysikk, offentlig versus privat forskningsfinansiering, administrering av globale fellesgoder, psykoterapi og vaksinering.
Hva lærer du?
Når du har gjennomført emnet, forventes du
- å ha en grunnleggende forståelse av sentrale filosofiske spørsmål rund vitenskap og samfunn: vitenskapens rolle i et demokratisk samfunn; rollen av politiske, moralske eller religiøse verdier og den sosiale konteksten for vitenskapelig forskning; samt utfordringer for vitenskapen og dens rolle i samfunnet og hvordan et samfunn kan svare på dem.
- å kunne gi en kort og klar skriftlig presentasjon og diskusjon av en oppgitt problemstilling relatert til emnets pensum.
Opptak til emnet
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Anbefalte forkunnskaper
EXPHIL03 eller EXPHIL03E samt leseferdigheter i engelsk.
Undervisning
Undervisningen består av 12 dobbelttimer som vil være en kombinasjon av forelesninger og seminarer.
Emnet har følgende obligatoriske aktiviteter:
- Et utkast til en kritisk respons på et argument (3 sider à ca 2300 tegn, ikke medregnet litteraturliste)
- Obligatorisk deltakelse i minst 6 Canvas-aktiviteter (Quiz aller diskusjonsforum)
Aktivitetene er kun gyldige i ett semester, det semesteret man også har undervisningsopptak.
Slik søker du om gyldig fravær fra / utsettelse av obligatorisk aktivitet.
Eksamen
En mappeeksamen bestående av følgende komponenter:
- En kritisk respons på et argument eller en artikkel (3-4 sider à ca 2300 tegn, ikke medregnet litteraturliste)
- Et essay (6-7 sider à ca 2300 tegn, ikke medregnet litteraturliste)
Det settes én endelig karakter på mappen. Veiledning blir gitt, forutsatt at utkast leveres innen fristene som gis. Det er obligatorisk å levere utkast til del I av mappen (kritisk respons)
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging på eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen på nytt
- Fusk/forsøk på fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.