Kurset dekker seks hovedtemaer i miljøfilosofien:
* Introduksjon til miljøfilosofi.
* Metodespørsmål knyttet til å anvende etisk teori på konkrete saker.
* Bærekraft og allmenningens tragedie, herunder begrepene, lifeboat ethics, fremtidige generasjoner, environmental justice.
* Verdi-temaet: naturens egenverdi, herunder verdityper, antroposentrismedebatten, natur og av biologisk mangfold.
* Moralsk status: herunder sentientisme, dyrs rettigheter, biosentrisme, økosentrisme.
* Diagnoser av hva som er "ondets rot", samt oppfatninger om hva som er det "rette" forhold til natur. Herunder tar vi opp kristen forvaltertanke, økofeminisme, dypøkologi og dekonstruksjon av det klassiske naturbegrepet.
Inndelingen av temaene og innplasseringen av artiklene nedenfor er løselig. Det som er plassert under én kategori kunne i mange tilfeller også vært plassert under en annen. Litteraturlistene til hvert tema utgjør kursets pensum. Pensum er på noe under 1000 sider.
Introduksjon til miljøfilosofi
Hva er miljøfilosofi? Fagområdet presenteres gjennom korte oversiktsartikler som speiler de faktiske temaer og temafelt som har preget den miljøfilosofiske debatten.
Light, Andrew, and Holmes Rolston III. "Introduction: Ethics and Environmental Ethics." In Environmental Ethics, edited by Andrew Light and Holmes Rolston III. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.
Ariansen, Per. Miljø Og Verdi, Lærehefteserie for Skoleverket. Oslo: Statens forurensningstilsyn URL, 1998. 7 sider
Des Jardins, Joseph R. Environmental Ethics. An Introduction to Environmental Philosophy. Belmont, California: Wadsworth Publishing Company, 1992. Chapter 1, pp 2-16
Å anvende anvendt etikk. Metodespørsmål
Man skiller gjerne mellom metaetikk (undersøkelser av hva etikk og hva som inngår i etisk analyse), etiske teorier (normative teorier som f. eks. utilitarisme) og anvendt etikk (applisering av normativ etikk på et bestemt saksfelt - eksempelvis medisinsk etikk, miljøetikk). Termen anvendt etikk kunne indikere at man der finner klare instrukser for hvordan man skal anvende normativ etikk for å ta stilling i konkrete saker. Som nevnt ovenfor er slike enkle algoritmer sjeldne eller fraværende - og det gjelder, på tross av navnet, også det som kalles anvendt etikk. Artiklene som følger adresserer og gir anvisning på metoder for etisk analyse av bestemte saker. Slik sett er artiklene selv metaetiske innlegg.
Baune, Øyvind. "Bruk av etiske matriser ved vurdering av teknologier." Opuscula, no. 3 (2000). 46p
Kymlicka, Will. "Moral Philosophy and Public Policy: The Case of New Reproductive Technologies"." Bioethics 7, no. 1 (1993): 1-26.
Wetlesen, Jon. "Kasuistikkens Død Og Oppstandelse." i Hva er kasuistikk? Om moralsk læring og refleksjon i tilknytning til forbilder og eksempler, redigert av Jon Wetlesen. Oslo: University of Oslo, 1998.
Bærekraft og allmenningens tragedie
Sentralt i miljødebatten er begrepet om menneskelig aktivitet i forhold til naturens tålegrense. Begrepet om tålegrense eller bærekraft må rimeligvis knyttes opp mot biologisk eller økologisk kunnskap. Men spørsmålet om hva det er viktig at naturen "bærer", viser at begrepet bærekraft også underforstår oppfatninger av hva som har verdi. Verdispørsmål ligger ikke under naturforskernes ekspertise. I verdispørsmål er vi alle meningsberettigede.
Når brukere av et felles"eiet" system skal forvaltes, kan det oppstå forvaltningsmessige spenninger fordi tilbakeholdenhet hos hver enkelt bruker bare gir positiv effekt hvis de andre brukerne også viser tilbakeholdenhet. Den såkalte allmenningens tragedie, inntreffer når individene ikke makter å vise tilstrekkelig solidarisk tilbakeholdenhet i forvaltningen av felles verdier. Vi skal se på dette fenomenet og på den spillteoretiske dynamikken som ligger bak ("fangens dilemma").
I forbindelse med forvaltning av fellesressurser reises også spørsmålet om hvem som inngår i det felleskap man skal være solidarisk med. Utelukker man fremtidige generasjoner, vil allmenningens tragedie kanskje kunne unngås for nålevende personer, men ramme fremtidige slekter. Forholdet til fremtidige generasjoner er dermed et miljøfilosofisk emne.
Relevante berørte parter finnes selvfølgelig også innenfor nålevende generasjoner: Ofte kan man unngå tragedie for én gruppe ved å flytte belastningen til en annen, for eksempel til fattige land eller til underpriviligerte i eget land. Dette reiser spørsmål om rettferdighet i miljøforvaltningen (environmental justice).
Hardin, Garret. "Living on a Lifeboat." In Managing the Commons, edited by Garret Hardin and John Baden, 261-79. New York: W. H. Freeman and Company, 1977.
Murdoch, William W., and Allan Oaten. "Population and Food. A Critique of Lifeboat Ethics." In Environmental Ethics, Readings in Theory and Application, edited by Louis P. Pojman. London: Jones and Bartlett, 1994.
Lester Brown, C. Flavin, and S. Postel. "Vision of a Sustainable World." In Environmental Ethics, Readings in Theory and Application, edited by Louis P. Pojman, 493-500. London: Jones and Bartlett, 1994.
Hartley, Troy W. "Environmental Justice: An Environmental Civil Rights Value Acceptable to All World Views." In Environmental Ethics, edited by Andrew Light and Holmes Rolston III, 478-487. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.
Perhac, Ralph M. "Environmental Justice: The Issue of Disproportionality." Environmental Ethics 21, no. 1 (1999): 81-93.
Verdi-temaet: naturens iboende verdi
Vi har pekt på at temaet bærekraft reiser verdispørsmål. Dette åpner for en analyse av begrepet verdi (egenverdi, instrumentell verdi osv.) og for en drøfting av hva slags verdi man kan knytte til natur eller til deler av naturen. Angrepene på og forsvaret for den såkalte antroposentrismen (dvs. ”verdi” er alltid ”verdi for mennesker”) hører hjemme her.
O'Neill, John. "The Varieties of Intrinsic Value." In Environmental Ethics, edited by Andrew Light and Holmes Rolston III, 131-142. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.
Rolston III, Holmes. "Value in Nature and the Nature of Value." In Environmental Ethics, edited by Andrew Light and Holmes Rolston III, 143-154. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.
Norton, Bryan. "Environmental Ethics and Weak Anthropocentrism." In Environmental Ethics, edited by Andrew Light and Holmes Rolston III, 163-175. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.
Ariansen, Per. "Anthropocentrism with a Human Face." Ecological Economics, no. 24 (1998). P. 153-162
Hargrove, Eugene. "Weak Anthropocentric Intrinsic Value." In Environmental Ethics, edited by Andrew Light and Holmes Rolston III, 175-191. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.
Nelson, Michael P. "An Amalgamation of Wilderness Preservation Arguments." In Environmental Ethics, edited by Andrew Light and Holmes Rolston III, 413-437. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.
Noss, Reed F. "Wilderness - Now More Than Ever, a Response to Callicott." In Environmental Ethics, edited by Andrew Light and Holmes Rolston III, 444-449. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.
Ariansen, Per. ""Og jeg skal si deg hvem du er"." I Miljöhistoria i dag och i morgon, edited by Martin Johanson. Karlstad, Sverige: Universitetet i Karlstad, 1997. p 31-44
Moralsk status: individualistiske og holistiske teorier
Debatten om hva som har moralsk status og som det derfor må tas moralsk hensyn til, er et tema innenfor antroposentrismedebatten. Det som tilkjennes full moralsk status oppfattes å ha moralske rettigheter, rettigheter som gir forrang fremfor de politiske mål man måtte ha. En overbevisende argumentasjon for at visse dyr har moralsk status slik at de kan tilkjennes moralsk rett til uhindret selvutfoldelse, vil inenbære at man ikke kan jakte på dem, temme dem eller sperre dem inne.
Forskjellige teoretikere argumenterer for et større eller mindre omfang på klassen av vesener med moralsk status. Noen innskrenker klassen til å inneholde bare mennesker og noen høyerestående dyrearter, andre vil inkludere alle levende vesener og andre vil hevde at det er økosystemene som har krav på etisk beslyttelse.
Singer, Peter. "Not for Humans Only: The Place of Nonhumans in Environmental Issues." In Environmental Ethics, edited by Andrew Light and Holmes Rolston III, 55-65. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.
Regan, Tom. "Animal Rights: What's in a Name? With a Brief Extract from Animal Rights." In Environmental Ethics, edited by Andrew Light and Holmes Rolston III, 65-74. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.
Ariansen, Per. "Dyr, Omsorg Og Rettferdighet." In Dyreetikk, edited by Andreas Føllesdal, 162-184. Oslo: Fagbokforlaget, 2000.
Katz, Eric. "Is There a Place for Animals in the Moral Consideration of Nature?" In Environmental Ethics, edited by Andrew Light and Holmes Rolston III, 85-95. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.
Varner, Gary E. "Can Animal Rights Activists Be Environmentalists?" In Environmental Ethics, edited by Andrew Light and Holmes Rolston III, 95-114. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.
Callicott, J. Baird. "The Search for an Environmental Ethic." In Matters of Life and Death, New Introductory Essays in Moral Philosophy, edited by Tom Regan. New York: Random House, 1986. pp.381-424
Cahen, Harley. "Against the Moral Considerability of Ecosystems." In Environmental Ethics, edited by Andrew Light and Holmes Rolston III, 114-129. Oxford: Blackwell Publishing, 2003.
Diagnoser av hva som er ”ondets rot”. ”Alternative ”konstruksjoner” av forholdet mellom menneske og natur.
Temaet om moralsk status er ett eksempel på en diagnose av hva som er ondets rot: Man gir bare mennesker, og ikke miljøet (eller de delene av den man mener har moralsk status), moralsk beskyttelse. Ofte søker diagnosene bakover i historien for å finne det punkt hvor det "gikk galt" i forholdet til naturen. Noen legger frem forslag til et riktigere forhold til miljøet: dypøkologi, økofeminisme. Andre stiller diagnose på disse løsningene igjen: man søker å vise svakheter ved for eksempel dypøkologi og økofeminisme.
White, Lynn. "The Historical Roots of Our Ecological Crisis." In Environmental Ethics, Readings in Theory and Application, edited by Louis P. Pojman, 9-14. London: Jones and Bartlett, 1994.
Berry, Wendell. "The Gift of Good Land." In Environmental Ethics, Divergence and Convergence, edited by Susan J. Armstrong and Richard G. Botzler, 489-95. New York: McGraw-Hill Inc., 1993. p 489-495
Evernden, Neil. "Nature in Industrial Society." In Environmental Ethics, Divergence and Convergence, edited by Susan J. Armstrong and Richard G. Botzler, 209-18. New York: McGraw-Hill Inc., 1993. 209-218
Bramwell, Anna. Ecology in the 20th Century, a History. London: Yale University Press, 1989., Chapters 1 and 2 p 3-31
Rønnow, Tarjei. Den Nye Pietismen: Miljøvernet I Religionshistorisk Perspektiv, Sum Dissertations and Theses. Oslo: Senter for utvikling og miljø, 1998. Kapittel 3, 4, og 7
Ferry, Luc. Ny Økologisk Orden : Treet, Dyret Og Mennesket. Oslo: Tiden, 1996. Kapitlene "Å tenke som et fjell: Dypøkologiens store plan" s 193-124; "Hymnen til forskjellen, eller venstreekstremismens metamorfoser. Tilfellet økofeminisme". s. 140-157; "Den demokratiske økologien og spørsmålet om naturens rettigheter" s 157-178
Merchant, Carolyn. "The Death of Nature." In Environmental Philosophy, from Animal Rights to Radical Ecology, edited by Michael E. Zimmerman, J. Baird Callicott, George Sessions, Karen Warren and John Clark, 268-83. New Jersey: Prentice Hall, 1993.
Næss, Arne. "The Deep Ecological Movement: Some Philosophical Aspects." In Environmental Philosophy, from Animal Rights to Radical Ecology, edited by Michael E. Zimmerman, J. Baird Callicott, George Sessions, Karen Warren and John Clark. New Jersey: Prentice Hall, 1993. pp. 193-212
Warren, Karen J. "The Power and the Promise of Ecological Feminism." In Environmental Philosophy, from Animal Rights to Radical Ecology, edited by Michael E. Zimmerman, J. Baird Callicott, George Sessions, Karen Warren and John Clark, 320-341. New Jersey: Prentice Hall, 1993.