ETIKK FIL2300/4360 DYDSETIKK Plan for komplett BA- og MA-kurs ved Filosofisk Institutt, UiO H2004 HJ Fossheim
Dette kurset gir en innføring og (med MA-tillegg) fordypning i dydsetikk. Det moderne opphavet til dydsetikken er Elisabeth Anscombes artikkel ”Modern Moral Philosophy” (1958), som innledet et kritisk oppgjør fra flere hold med ikke minst kantianisme og utilitarisme. Dydsetikken utgjør den kanskje mest radikale nyvinningen innen etikk det siste halve århundret, og er en av de førende retninger innen dagens moralske refleksjon. Retningen har de seneste 30-40 år vunnet stadig fremgang i forhold til andre mer regelorienterte former for etikk. Dette kurset skummer fløten av litteraturen som er blitt til innenfor dydsetikken fra og med Anscombe.
Samtidig er dydsetikk på mange måter den eldste form for etisk tenkning i den vestlige filosofiske tradisjon, og utgjør et felt hvor forskerne står i stadig dialog med Platons og Aristoteles’ skrifter. Arete, som gjerne oversettes med ”dyd” eller ”dygd”, er det mest sentrale begrepet i Platons og Aristoteles’ etiske tenkning, og er således avgjørende for deres handlings- og menneskesyn. Ikke minst gir en behandling av arete oss en nøkkel til å forstå deres lære om oppdragelse og etisk utvikling. Et anliggende i kurset blir å formidle disse filosofenes syn, og å sammenligne dem med argumenter og oppfatninger innen dagens dydsetiske forskning.
Kurset vil fra gang til gang ta utgangspunkt i konkrete spørsmål. De følgende problemstillingene er eksempler på sentrale og viktige innfallsvinkler: Hva er egentlig en dyd (som for eksempel mot, besinnelse, fornuft eller rettferdighet)? Er dyd en ”gyllen middelvei”? Er dydene kulturrelative? Fins det grunner for eller mot bestemte handlinger som er objektive, uansett hva den handlende selv måtte mene? Hva er det å handle av dyd? Hvordan kommer dydene i konflikt med andre motivasjoner? Fins det dypest sett bare én dyd? Eller er alle dydene avhengige av hverandre? Kan dydene eventuelt komme i konflikt med hverandre? Hva er egentlig praktisk fornuft? Hva vil det si å gjennomføre en praktisk resonnering eller overveielse? Kan vi holdes ansvarlig for våre egne dyder og laster? Klarer dydsetikken seg på egen hånd, eller trenger den prinsipper eller regler utenfra? Er Platon og Aristoteles dydsetikere, eller er dette en historieforfalskning? På hvilke måter kan tenkere som Kant, Hegel eller Nietzsche karakteriseres som dydsetikere?
Dette kurset kan tas som en del av både BA- og MA-graden. Som en del av kurset legges det vekt på at studentene selv skal få anledning til å presentere og diskutere spørsmålene. Innlevering av korte tekster underveis, som kommenteres av faglærer, gir studentene skrivetrening i tillegg til faglig innsikt. Underveis i kurset skal vi også se nærmere på sekundærlitterære kilder. På denne måten får studentene et konkret innblikk i hvordan de selv kan arbeide med og skrive filosofiske tekster. Vi skal lese og diskutere tekster av blant andre Annas, Anscombe, Cooper, Foot, Hursthouse, MacIntyre, McDowell, Murdoch, Slote, Williams, Platon og Aristoteles. Endelig og fullstendig versjon av kursets gang og av litteraturlisten vil bli gjort tilgjengelig i god tid før semesterstart. Alle tekstene vil gjøres tilgjengelig for studentene som masterkopier; mange av dem kan dessuten skaffes i bokform for den som ønsker det.
Fordypningsdel 9-14 gang (MA)
Her vil fokus og progresjon være preget av studentenes interesser; vi vil i noen grad, som Platon uttrykker det, ”gå dit logos tar oss”. Hovedstrukturen kan imidlertid antydes som følger. Modul I: Etisk begrunnelse. Foot, ”Virtues and Vices” (C&S), “Morality as a System of Hypothetical Imperatives”. Williams, ”Internal and External Reasons”. Hursthouse, “Virtue Theory and Abortion”. Slote, “Agent-Based Virtue Ethics” (C&S). Broome, ”Practical Reasoning”. Modul II: Følelsenes relevans. Cooper, “Reason, Moral Virtue, and Moral Value”, “The Psychology of Justice in Plato”, “An Aristotelian Theory of the Emotions”. Annas, “Aristotle on Pleasure and Goodness”. Watson, “On the Primacy of Character”. Baier, “What Do Women Want in a Moral Theory?” (C&S). Audi, “Acting From Virtue”. Modul III: Kritikk av dydsetikken. Wallach, “Contemporary Aristotelianism”. Schneewind, ”The Misfortunes of Virtue” (C&S). Louden, “On Some Vices of Virtue Ethics” (C&S).
Tidlig i MA-delen av kurset velges emne for individuell essayoppgave nr 3, som leveres 12. gang (maks 5 s; bedømmes av lærer). Denne siste innleveringen skal utgjøre en forbedret utgave av en av studentens tidligere innleveringer på kurset, og skal bl a inkorporere kommentarer fra faglærer. Hvis en av de to tidligere innleveringene utgjør begynnelsen til semesteressay/kort essay, skal denne tredje innleveringen utgjøre en revisjon av den andre tidligere innleveringen. Studentene deles i 4 nye grupper (Alfa, Beta, Gamma, Delta) 9. gang, og hver gruppe står for en presentasjon (20 minutter) med påfølgende diskusjon som gruppen selv har ansvar for å lede (25 minutter).
PENSUM
BA-delen (1.-8. gang) Platon: Staten bok II og IV (49 s) & Protagoras (45 s). Aristoteles: Den nikomakiske etikk Bok I-III, VI (61 s). ”Introduction” og Kapittel 1-7 av Crisp & Slote (redd.), Virtue Ethics (163 s). Samt følgende 11 artikler (183 s), som vil gjøres tilgjengelige elektronisk eller ved masterkopi— ANNAS, JULIA: ”Ancient Ethics and Modern Morality” (18 s). Philosophical Perspectives vol 6 Ethics, s 119-136 (1992). BADHWAR, NEERA K.: “The Limited Unity of Virtue” (24 s). Nous 30:3 (1996), s 306-329. BURNYEAT, MYLES: “Aristotle on Learning to Be Good” (26 s). I A O Rorty (red), Essays on Aristotle's Ethics, University of California Press, Berkeley 1980, s 69-92. DANCY, JONATHAN: “Ethical Particularism and Morally Relevant Properties” (18 s). Mind vol XCII (1983), s 530-547. HURSTHOUSE, ROSALIND: "A False Doctrine of the Mean" (16 s). Proceedings of the Aristotelian Society, Vol. 81, No. 1/1980, pp. 57-72. (Reprinted in T.H. Irwin (edd.), Classical Philosophy: Collected Papers, Vol. 5, Garland Publishing, Inc., New York 1995, pp. 279-294.) MCDOWELL, JOHN: "Deliberation and Moral Development in Aristotle's Ethics" (17 s). I Stephen Engstrom and Jennifer Whiting (edd.), Aristotle, Kant, and the Stoics: Rethinking Happiness and Duty, Cambridge University Press, Cambridge 1996, pp. 19-35. NUSSBAUM, MARTHA CRAVEN: "Non-Relative Virtues: An Aristotelian Approach" (ca 26 sider med normalt oppsett [37 s]). WIDER working papers, Finland 1987. WAIDE, JOHN: “Virtues and Principles” (18 s). Philosophy and Phenomenological Research vol XLVIII, No 3 (1988), s 455-472. WIGGINS, DAVID: "Deliberation and Practical Reason" (20 s). I A.O. Rorty (red.), Essays on Aristotle's Ethics, University of California Press, Berkeley 1980, pp. 221-240.
MA-delen (9.-14. gang) Inkluderer i tillegg resten av Virtue Ethics og de følgende artikler (også disse vil gjøres tilgjengelige elektronisk eller ved masterkopi)— ANNAS, JULIA: “Aristotle on Pleasure and Goodness” (16 s). I A O Rorty (red), Essays on Aristotle's Ethics, University of California Press, Berkeley 1980, s 285-299. ARPALY, NOMY: “Moral Worth” (23 s). The Journal of Philosophy vol XCIX, No 5, 2002, s 223-245. AUDI, ROBERT: “Acting From Virtue” (23 s). Mind vol 104, juli 1995, s 449-471. BROOME, JOHN: “Lecture 3: Practical Reasoning” (11 s). http://users.ox.ac.uk/~sfop0060/ COOPER, JOHN: “The Psychology of Justice in Plato” (14 s). I Cooper, Reason and Emotion: Essays on Ancient Moral Psychology and Ethical Theory, Princeton University Press, Princeton 1999, s 138-149. COOPER, JOHN: “Reason, Moral Virtue, and Moral Value” (28 s). I Cooper, Reason and Emotion: Essays on Ancient Moral Psychology and Ethical Theory, Princeton University Press, Princeton 1999, s 253-280. COOPER, JOHN: "An Aristotelian Theory of the Emotions" (16 s). I Cooper, Reason and Emotion: Essays on Ancient Moral Psychology and Ethical Theory, Princeton University Press, Princeton 1999, pp. 406-423. WALLACH, JOHN R.: “Contemporary Aristotelianism” (29 s). Political Theory, vol 20, No 4/1992, s 613-641. WATSON, GARY: ”On the Primacy of Character” (22 s) I Virtue Ethics, Stephen Darwall (red.). Blackwell Readings in Philosophy. Blackwell, Malden, MA, 2003, s 229-250. WILLIAMS, BERNARD: ”Internal and External Reasons” (14 s)
Utdragene fra Platons Staten hentes fra Plato: Complete Works, redigert av John M. Cooper. En god oversettelse til engelsk av Aristoteles-teksten er The Nicomachean Ethics (oversetter Nicholas Rowe, Oxford University Press 2002). De aktuelle deler av begge tekster vil gjøres tilgjengelig i masterkopi.