På dette seminaret leser vi og forsøker å forstå Aristoteles’ De anima (Om sjelen). Aristoteles’ idéer om sjelen er én av de aspekter ved hans filosofi som fremdeles anses som aktuelle—særlig i den grad hans teori har fellestrekk med samtidig funksjonalisme angående forholdet mellom legeme og sjel og mer generelt hans hovedsakelig biologiske holdning til sjelen. Sjelslæren er også på mange måter et godt inngangspunkt i Aristoteles’ tenkning siden den berører mange andre aspekter av den: den berører for eksempel læren om substans som det primært værende og forholdet mellom form og stoff. Den berører også Aristoteles’ syn på mennesket som er ganske relevant for hans syn på handling og etikk for øvrig. Det er tre hovedtemaer som vil oppta oss særlig: 1. Aristoteles’ definisjon av sjelen som legemets første aktualitet. 2. Læren om sansning som ofte oppsummeres som sansenes mottakelse av den ytre tingens form uten materien—én teori med svært sterk historiske konsekvenser. 3. Aristoteles’ lære om tenkning. Denne kan virke som om den utgjør et unntak fra den ellers biologiske tilnærming. Vi vil forsøke å undersøke i hvilken grad dette kan være slik og for øvrig å forstå det han sier om tenkning.
Som sagt, det blir De anima. Men andre tekster, særlig av Aristoteles selv, vil sikkert bli relevante for å forstå De anima. Jeg anbefaler derfor sterkt at deltakere på seminaret skaffer seg, hvis de ikke allerede har dette, The Complete Works of Aristotle: The Revised Oxford Translation, edited by Jonathan Barnes (Princeton University Press, 1984). 2 bind. Dette koster litt, men det er mye for pengene. Det er også ønskelig at alle deltakere jobber hovedsakelig ut fra den samme teksten.