IDE2090N – Jødehatets historie (EVU-emne med kursavgift)
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Kurset tar sikte på å formidle en oversikt over antisemittismens historie – ikke bare overgrepenes historie, men også og særlig de skiftende begrunnelser for overgrepene. Før jødehatet ble rasistiske begrunnet, var det økonomisk, politisk og teologisk begrunnet. Bildet av jødene som de andre og fremmede er en rød tråd gjennom hele den europeiske tradisjonen. Studiet av jødehatet kan derfor også kaste lys over mange av de dynamikker som er virksomme i det alminnelige fremmedhatet slik det har rammet alle de folkeslag og trossamfunn som har støtt sammen med den europeiske verden.
Hva lærer du?
Målet for kurset er for det første å lære å se forskjeller og utviklingslinjer i jødehatets forvandlinger. Dessuten er det et nyttig lærestykke å studere mangfoldet av fremtredelsesformer, ubevisste og bevisste, skjulte og åpne, maskerte og brutale. Endelig vil det være lærerikt å se hvor mange andre tankeskjemaer som er beslektet med jødehatets begrunnelser. Så varige og utbredte aggresjoner som dem som ender i holocaust, må være vevet inn i sosiale institusjoner, lovverk, religiøse og politiske overbevisninger og hverdagslivets adferdsmønstre. Kurset vil peke på nye sammenhenger ved å bruke den aller siste litteraturen og knyte an til de aller siste diskujonene på området.
Opptak og adgangsregulering
Kursavgift 2000,-. Semesteravgift kommer i tillegg.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Ingen obligatoriske forkunnskaper utover generell studiekompetanse. Det gjøres oppmerksom på at generell studiekompetanse ikke gir automatisk studierett til emnet.
Undervisning
Studiet er delt opp i leksjoner, hvor en nettlærer veileder i oppgaveløsning og deltar i diskusjoner på nett. En av leksjonene er viet semesteroppgaven, som omhandler emnets sentrale tema. Studentene kan arbeide med semesteroppgaven under hele studiet. I de øvrige leksjonene gis det korte oppgaver og øvelser som skal inspirere til nettaktivitet også rundt andre temaer og problemstilling som er relevante for emnet. I løpet av studiet er det perioder med selvstudium, men nettlærer er tilgjengelig også i lese- og oppgaveskriveperiodene. Studenten kan når som helst i løpet av studiet ta kontakt med nettlærer eller medstudenter for hjelp med oppgaver eller andre faglige spørsmål: ”Klasserommet”, som nås via læringsplattformen ClassFronter er åpent 24 timer i døgnet. Nettlærer er tilgjengelig alle hverdager mens studiet pågår.
Kurset er delt inn i sekvenser. Studenten ledes gjennom hver sekvens av en egen leseveiledning. Gjennom videoforelesninger og korte spesialskrevne tekster blir lærestoffet satt inn i en større sammenheng. I løpet av studiet skriver studenten 2 korte oppgaver (ca. 2 sider av 2300 tegn pr. side) og 1 lengre essayoppgave (ca. 8 sider) under veiledning av en nettlærer. Læreren initierer også og deltar aktivt i debatter og diskusjoner. Undervisningsformen har som mål å aktivisere studentene i læringsprosessen, og å gi løpende tilbakemelding på faglig fremgang og forståelse samt synliggjøre progresjonen for den enkelte student.
Eksamen
Karakter fastsettes på grunnlag av semesteroppgaven (på ca. 8 normalsider, 2300 tegn pr. side) som studentene arbeider med under veiledning i løpet av studiet.
For å kvalifisere seg til eksamen skal studentene i tillegg levere 2-4 korte oppgave (1-2 normalsider per oppgave, maks 8800 tegn totalt) som behandler andre deler av stoffet. De korte oppgavene må være godkjent før semesteroppgaven kan leveres. Alle oppgavene spesifiseres ved kursstart.
Semesteroppgaven skal leveres mandag 15. januar.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.