IDE2091 Fordypning i vår tids idehistorie 1980-2010
Digitalisering, postmodernisme og ny vitenskapelighet
Fra Platons tid har filosofien og vitenskapen tematisert sitt forhold til og sin plass i den demokratiske offentligheten. Filosofi har vært en refleksjon over vilkårene for kommunikasjon og resonnement. Disse vilkårene er i vår tid endret som følge av den medie- og informasjonsteknologiske revolusjonen. Den begynte med film- og fjernsynsmediets gjennombrudd og fortsetter i dag med globaliseringa og den digitale revolusjonen. Dermed endres også rammene for etisk, politisk og estetisk tenkning. Den såkalte postmoderne vendinga i kontinental filosofi kan, under en synsvinkel, forstås som et radikalt forsøk på å gjennomtenke digitaliseringas kulturelle konsekvenser. Slik sett eksemplifiserer den også hvordan det i tiåra etter 1980 har kommet istand en fornyet dialog mellom humanistiske og naturvitenskapelige kunnskapstradisjoner
Nazistenes politiske misbruk av naturvitenskapene gjorde det maktpåliggende for etterkrigstidas intellektuelle å frigjøre samfunnstenkningen fra alt som smakte av biologisme. Men dermed ble også kløften mellom ”de to kulturer”, den naturvitenskapelige og den humanistiske, stadig dypere. I samtidsfilosofien gjøres det vesentlige forsøk på å overskride denne kløften, ikke minst nettopp for å styrke refleksjonen rundt teknologiens og naturvitenskapens samfunnsvirkninger og etiske utfordringer. Kurset presenterer noen sentrale nåtidstenkere som arbeider i et tverrfaglig terreng der fenomenologi og hermeneutikk møter systemteori, evolusjonsteori og filosofisk matematikk og logikk, og der samtidskunsten er en viktig referanse. Kurset er krevende og fordrer forkunnskaper i filosofi.
Pensumsliste
Badiou, Alain 2005, Infinite thought, truth and the return to philosophy. Continuum. 145 sider.
Deleuze,Gilles & Félix Guattari, 1980, Capitalisme et schizophrénie 2. Mille plateaux. Paris, Les éditions de Minuit. Les kapitlene 1,2, 6, 14 og 15. Engelsk utgave: A Thousand Plataus. Dansk: Tusind Plateauer. 120 sider.
Foucault, Michel, “Self writing” og “Technologies of the self”. Fra Ethics: Subjectivity and Truth (Essential Works of Foucault, 1954-1984, Vol. 1) Paul Rabinow (ed) s. 207-254.
Haraway, Donna 1991, “A cyborg manifesto. Science, technology and socialist feminism in the late twentieth century”. (Fra Simians, Cyborgs, Women: The reinvention of nature. New York, Routledge. http://www.stanford.edu/dept/HPS/Haraway/CyborgManifesto.html 32 sider.
Hansen, Mark B.N. 2004 New philosophy for new media. Cambridge, Mass. MiT press. Kapittel 1. “From image to body”. Sidene 50 til 75 i elektronisk utgave, tilgjengelig via Bibsys.
Kittler, Friedrich A. Mediefilosofi. Oslo, Cappelens upopulære. Side 7-166. 159 sider.
Latour. Bruno, 2002, “Iconoclasm. Or is there a world beyond the image wars?” 15 sider. http://www.bruno-latour.fr/livres/caticonochap.html
Latour, Bruno 2005, “From Realpolitik to Dingpolitik or How to Make Things Public” http://www.bruno-latour.fr/expositions/index.html . 26 sider.
Luhmann, Niklas 1998 [1989] Beobachtungen der Moderne. Engelskspråklig utgave Observations on the modern. Kapitlene 1,2,3 og 4. 75 sider.
Lyotard, Jean-François, La condition postmoderne, Éditions Minuit, Paris 1979; Dansk utg. Viden og det postmoderne samfund, Slagmarks skyttegravsserie, Århus 1996. Engelsk utgave: The postmoderen condition, Manchester University Press,1984. 100s.
Maturana, Humberto R. & Francisco J. Varela 1992, The Tree of Knowledge. The biological roots of human understanding. Boston, Shambhala. 250 sider.
Badiou, Deleuze/Guattari og Luhmann er valgfrie.
Velg én av disse. Opplys på eksamensbesvarelsen hvilket av de tre verkene du legger opp.