IDE2091 Fordypning i vår tids idehistorie
Nye tilnærminger og perspektiver på verden, 1945-2000
Erfaringene fra den annen verdenskrig fikk en del filosofer og samfunnsvitere til å foreta en kritisk vurdering av det som inntil da hadde utgjort selve grunnlaget for den moderne vestlige verden, nemlig opplysningsprosjektets tro på at den vitenskapelige og teknologiske utvikling ville medføre en økende grad av frihet og lykke. Var f.eks. nazismen, når alt kom til alt, ikke et barbarisk brudd med dette prosjektet, men snarere en del av prosjektet selv – og følgelig et symptom på at noe var galt med det man anså for å være arven fra opplysningen?
Forsøkene på å forstå den moderne vestlige verden skulle etter hvert møte flere utfordringer. I løpet av 1970-årene ble det åpenbart at mange vestlige samfunn var i ferd med å utvikle seg i retninger som ikke lenger kunne forstås med bakgrunn i de begreper og kategorier som hadde vært benyttet av filosofer og samfunnsvitere siden århundrets begynnelse. Utviklingen krevde nye begreper og tenkemåter - samtidig som det oppsto grunnleggende uenighet omkring hvor radikal en slik teoretisk nyorientering måtte være. Var det nødvendig å legge bak seg hele det sett av teorier som inntil da hadde blitt brukt til å analysere den moderne verden, eller var det enkelte av disse teorier som likevel måtte fastholdes?
De dramatiske politiske begivenheter på slutten av forrige århundre bidro også til i skape nye problemstillinger. Berlin-murens fall i 1989 og Sovjetunionens sammenbrudd kort tid etter, la grunnlaget for en ny verdensforståelse hvor det liberale demokratiet syntes å fremstå som det eneste samfunnsideal. Betød dette at historien nå hadde nådd sitt mål? Eller innebar det at de konflikter og motsetninger som hadde kjennetegnet det tjuende århundre snarere forflyttet seg fra det ideologiske plan til forholdet mellom ulike sivilisasjoner?
Kurset tar opp de problemstilinger som her er antydet og drøfter utvalgte bidrag til forståelsen av den moderne verden fra slutten av annen verdenskrig og frem til årtusenskiftet. - Kurset er krevende og forutsetter forkunnskaper i filosofi, samt kjennskap til hovedtrekk i nyere vestlig historie.
Pensumliste
Theodor W. Adorno og Max Horkheimer: Dialektik der Aufklärung// norsk oversettelse: Opplysningens dialektikk (Oslo 2011), ”Ekskurs I: Odyssevs eller myte og opplysning” og ”Kulturindustri. Opplysning som massebedrag” (ca 80 sider)
Daniel Bell: The Coming of Post-Industrial Society (New York 1976), Introduction, kap 1 – 3 (270 sider)
Jürgen Habermas: “Die Philosophie als Platzhalter und Interpret”, i Moralbewusstsein und kommunikatives Handeln (Frankfurt 1983) // engelsk oversettelse: “Philosophy as Stand-In and Interpreter”, i Moral Consciousness and Communicative Action (Cambridge 1990) (20 sider)
Jürgen Habermas: ”Die Einheit der Vernunft in der Vielheit ihrer Stimmen”, i Nachmetaphys-isches Denken (Frankfurt 1988) // norsk oversettelse: ”Fornuftens enhet i dens mangfold av stemmer”, i Tore Eriksen og Knut Ove Eliassen (red): Fornuftens former. Habermas og Lyotard (Oslo 1995) (25 sider)
Richard Rorty: "The Priority of Democracy to Philosophy", i Objectivity, Relativism, and Truth: Philosophical Papers, Volume 1 (Cambridge 1991) (18 sider)
Charles Taylor: The Ethics of Authenticity (Cambridge 1992) // norsk oversettelse: Autentisitetens etikk (Oslo 1998) (120 sider)
Ulrich Beck: Globalisering og individualisering. Bind 1 – Modernisering og globalisering (Oslo 2004) (180 sider)
Francis Fukuyama: The End of History and the Last Man (Penguin Books 1992, part II og V (125 sider)
Samuel Huntington: The Clash of Civilisations and the Remaking of World Order(New York 1996), kap 2, 3 og 12 (60 sider)
Anbefalt sekundærlitteratur
Eric Hobsbawm: Ekstremismens tidsalder. Det 20 århundrets historie (Oslo, 1997)
Peter Watson: The modern mind. An intellectual history of the 20th century (New York 2001)