IDE4053 – Unge opprørere fra antikken til Greta Thunberg: Idéhistoriske perspektiver

Kort om emnet

Emnet vil fokusere på barn og ungdom som opprørere. Unge mennesker har en rekke ganger gjennom historien blitt oppfattet som talerør for sannheten eller som representanter for en alternativ verdensorden. I antikken opptrådte barn for eksempel som orakler. I middelalderen formidlet ungdommer visjoner fra Gud. Under romantikken ble unge sett på som mer i pakt med naturen enn med samfunnet. På 1960-tallet ble unge betraktet som forkjempere for sosial rettferdighet og i vår tid som de som tar klimakampen på alvor.

Dette er et idéhistorisk perspektiv som har vært lite studert, men som emnet vil bidra til å utvikle.

Unge mennesker utgjør en stor del av befolkningen i ethvert samfunn. Likevel har de gjennom historien ofte blitt marginalisert og usynliggjort. Barndom og ungdom har blitt nedvurdert som livsfaser og sett på som en forberedelse til voksenlivet, med mål om at de unge skulle bli nyttige samfunnsborgere. De voksne har satt rammene, samtidig som det har vært klare konflikter mellom deres og de unges interesser og behov. Et samfunns syn på barn og ungdom kan dermed si mye om maktforholdene i samfunnet generelt.

I emnet skal vi både undersøke voksnes oppfatninger av de unge, men også ta barns og ungdoms perspektiv: Hvordan har de unge selv forstått sin rolle?

Emnet vil også ta for seg ulike epokers oppfatninger av barn og unge generelt og bruke det til å kaste lys over den enkelte epoken. Den historiske innsikten det gir, kan hjelpe oss til å se kritisk på ulike oppfatninger - også våre egne - av unges plass og betydning i samfunnet.

I emnet vil vi arbeide med flere typer materiale, både ulike tekstsjangre og billedkunst, og hentet fra forskjellige sosiale nivåer. Emnet vil berøre problemstillinger innenfor flere fagområder, som f.eks. pedagogikk, historie, religion, kjønnsforskning og samfunnsvitenskap.

Hva lærer du?

Etter å ha tatt dette emnet forventer vi at du har tilegnet deg:

• kjennskap til sentrale trekk i ulike epokers tenkning om barn/ungdom og om barndom/ungdom som livsfaser
• kjennskap til sentrale trekk i ulike epokers tenkning om barn/ungdom og om barndom/ungdom som livsfaser
• trening i å analysere de forståelser av barndom og ungdom som kildene reflekterer
• evne til å vurdere historiske og moderne forestillinger om barn og unge kritisk
• innsikt i forholdet mellom synet på barn/ungdom og menneskesyn mer generelt
• evne til å lese og presentere relativt krevende tekster og sette dem inn i en idéhistorisk kontekst
• utdypet innsikt i et bestemt tema for bedre å forstå de tenkere som har vært opptatt av temaet og hvordan de skiller seg fra hverandre
• trening i å formulere egne forskningsspørsmål og arbeide med egne akademiske tekster over tid.
• trening i å kommentere andres tekster og motta innspill fra andre på eget arbeid.

Opptak til emnet

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Emnet krever opptak til masterprogram.

Overlappende emner

• 10 studiepoeng overlapp med IDE2053 – Unge opprørere fra antikken til Greta Thunberg: Idéhistoriske perspektiver.

Undervisning

Undervisningen i dette emnet gis som

• 12 dobbelttimer felles undervisning (forelesningene) med IDE2053 – Unge opprørere fra antikken til Greta Thunberg: Idéhistoriske perspektiver)
• 3 dobbelttimer egne masterseminarer knyttet til oppgaveskriving. Seminarene vil være felles for alle studenter som tar emner i idéhistorie på masternivå dette semesteret.

For at du skal kunne fremstille deg til eksamen, må du ha gjennomført og fått godkjent følgende obligatoriske undervisningsaktiviteter:

• Obligatoriske aktiviteter knyttet til masterseminaret

Du finner datoer for obligatoriske aktiviteter på semestersiden under "Eksamen: Tid og sted".

Eksamen

Semesteroppgave på 8-10 sider à 2.300 tegn, ikke medregnet litteraturliste.

Når du skriver semesteroppgave, har du krav på individuell veiledning fra lærer. For å kunne få veiledning må du innen en fastsatt frist levere et utkast til semesteroppgaven som tilfredsstiller visse minimuskrav. Nærmere opplysninger om veiledning og innlevering av utkast blir gitt av faglærer i forbindelse med undervisningen.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging på eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk på eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen på nytt
• Fusk/forsøk på fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.