Norges bidrag til barnevognmarkedet

Nå er det på tide å se på hva Norge har bidratt med av barnevogner. Faktiske har vi hatt tre firmaer som både har produsert, markedsført og solgt barnevogner. Og ikke nok med det, barnevogner er blitt produsert i Norge i snart 103 år - hittil!  Tre firma - Maskinhuset AS, Simo og Stokke Fabrikker AS («Stokke») har vært involvert, med hvert sitt varemerke: Svitun, Simo og Stokke barnevogner. Svitun barnevogner ble produsert fra 1920 til 1990; Simo fra 1946 til 2014, mens Stokke lanserte sin første barnevogn i 2003. Stokke produserer enda, men selger ikke så mye i Norge som i utlandet. En Stokke vogn har jeg aldri eid, men definitivt flere av de to tilgjengelige merkene som var på markedet før 2003. Det er derfor interessant å finne ut litt om historiene til disse firmaene.

Om barnevognprodusentene

Svitun barnevogner

Maskinhuset AS i Stavanger var en ekte entreprenørbedrift med en variert produktportefølje, ikke bare flere barnevognmodeller, men også mange sykkelmodeller, motorsykler, mopeder, kjelker, ski, skøyter, symaskiner, klær, inkluder importerte biler - listen over produkter er lang. I følge Stavanger Aftenblad hadde firmaet i 1970 hele 234 forskjellige barnevogner, inklusiv samme modell med forskjellige farger. Svitun var firmaets eget varemerke, et varemerke som var kjent over hele landet ikke bare for barnevogner men også for sykler. Firmaet hadde egen produksjon i Stavanger. Når kulden og vinteren satte inn i Stavanger, var Maskinhuset AS raskt ute med annonser også for rattkjelker, sparkstøttinger, ski, bindinger, staver og skøyter. I 1980 ble det imidlertid slutt på barnevogn produksjonen grunnet sterk konkurranse. Ti år senere - i 1990 - ble hele firmaet avviklet etter et oppkjøp med påfølgende salg av deler av virksomheten.

Simo barnevogner

Firmaet Simo ble etablert i Fredrikstad i 1946 av Erik Simensen og Holger Mohn, derav navnet Simo. Helt frem til 2005 ble barnevognene produsert i Norge; deretter blant annet i Ungarn og Sverige. Foruten barnevogner solgte Simo også forskjellig andre barneprodukter. I 2000 kjøpte Simos eiere opp den svenske barnevognprodusenten Brio, som også hadde andre  typer babyutstyr og leker. Etter hva jeg har funnet ut gjaldt sammenslåingen av selskapene bare for markedsføring og salg i Norge, noe Konkurransetilsynet bestemte. I 2004 fikk Simo et kraftig tilbakeslag i markedet idet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap forbød salg av den den populære modellen Simo Kombi Supreme, den gangen produsert i Fredrikstad og solgt bla i Danmark. Forbrukerrapporten og de øvrige nordiske forburkerbladene hadde nemlig funnet en alvorlig sikkerhetsmessig feil ved denne vognen som kunne føre til at barna kunne kveles. Dette ble en alvorlig knekk for firmaet med salgsforbud og sannsynligvis et dårlig renommé. Året etter - i 2005 - brant Simo bygget i Fredrikstad ned med påfølgende tap av mange barnevogner. Hva som skjedde med produktene og firmaet før det ble nedlagt i 2014 vites ikke.

Stokke barnevogner

Det tredje firmaet het «Møller & Stokke» fra etablering i 1932 til 1955 da den ene av to gründere, Bjarne Møller, solgte seg ut. Fra 1955 ble navnet til Stokke Fabrikker AS etter den andre gründeren, Georg Stokke. Firmaet har ikke alltid produsert barnevogner. I starten produserte Stokke Fabrikker AS møbler. Historien forteller om produksjon og salg av møbler beregnet for forskjellige behov og til forskjellige målgrupper. Ved bruke av avansert design med fokus på ergonomi og funksjonalitet, har firmaet utviklet en rekke type stoler og andre møbler med særpreg. Mest kjent er barnestolen Tripp -Trapp fra 1972 - en uomtvistelig salgssuksess som fremdeles er på markedet. Et skifte kom i 2006 da Stokke la om produktstrategien, sannsynligvis basert nettopp på erfaringen med Tripp -Trapp stolen. Fra da av satset de spesifikt på møbler og utstyr til barn, innenfor produktkategoriene barnestoler, barnevogner, senger og utstyr til barnerommet. Før denne fokuseringen hadde de utviklet og lansert den revolusjonerende barnevognen Stokke Xplory i 2003. I et tilsynelatende økende tempo lanserer Stokke nye produktvarianter og får suksess i internasjonale markeder.

Design av norske barnevogner

Kan vi - og bør vi være stolte av designet på de norske barnevognene? Ja, det synes jeg! Ta en titt på modellen som vises i bildet. Et markant skifte for begge de aktuelle produsentene skjedde fra 1950 til 1960-årene. Etter krigen hadde ikke folk så god råd, tilbudene var konsentrert om de mest nødvendige. Når samfunnsutviklingen og dermed levestandarden økte, kunne også produsentene fokusere mer på nye produktvarianter. Vognene fikk da store hjul, som var mer praktiske på ujevnt underlag, babybagen ble plassert høyt og med god avstand fra eksos forurensninger langs fortau, og ergonometrisk mye bedre for mor når hun skal legge og ta opp babyen.

De forskjellige modellen fra Svitun og Simo fra 1960 til 1980 synes jeg er ganske like, og uten de store endringer i design. Det er først etter tusenårsskifte at Simos barnevogn får et mer robust design (modell fra 2013) og bedre funksjonalitet, særlig med bedre hjul og nye materialer i bag og kalesje. Vi har sett at spesielt Svitun hadde et stort produktsortiment i 1970 med hele 234 barnevognvarianter. Hvor forskjellige disse vognene var, vites ikke, men variasjon i farger dekket nok en del. Kanskje gapte de over for mye i forhold til det markedet og kulturen var modent for.

Simo var mer en rendyrket barnevognspesialist. Så vidt jeg vet hadde de bare naturlig tilhørende produkter for babyer og småbarn. Likefullt ser det ikke ut til at de satset stort på stadig ny design. Modellene var ganske like konkurrentens modeller som vist i bildet. Jeg har lest at mer enn 90% av alle norske babyer fra slutten av 1960-tallet til langt utpå 1980-tallet har ligget i en Svitun eller en Simo barnevogn med mer eller mindre lik design. Ingen skilte seg ut!

Nå er tidene annerledes!

Det var Stokke som først - i 2003 - kom opp med en totalt annerledes design på en norsk barnevogn - Stokke Xplory som vist under.

Men vi gikk ikke fra 1960 og 1980-modellene rett til Stokke modellene. Utviklingen og differensieringen av barnevognens design endret seg raskt mot slutten av 1980-tallet, spesielt internasjonalt. Parallelt endret sosiale forhold seg med mer likestilling, kvinnene kom for fullt ut i arbeidslivet, barnehager ble vanlige, - og ikke minst kom det økte myndighetskrav til sikkerhet og krav til nye materialer som ble tatt i bruk av produsentene. Flere hadde økt kjøpekraft og omsorg for småbarn fikk større fokus. Produsentene fulgte opp med mange nye modeller, og markedet vokste. Stokkes nye barnevogner traff en nisje i markedet, spesielt internasjonalt - en nisje som fortsatt gir Stokkes vogner en betydelig markedsandel.

Norske barnevognprodusenter: Hva kan jeg oppsummere med ?

Fra det lille jeg har funnet ut om de norske barnevognprodusentene har jeg lært følgende:

Alle ble etablert av entreprenører; alle hadde egen norsk produksjon (om ikke hele tiden); to av tre hadde avgjørende fokus på barnevogner i sitt sortiment. Konkurranse og krav til kvalitet var medvirkende til Svitun og Simo vogner måtte trekkes fra markedet. Stokke var den eneste som har klart seg med en betydelig markedsandel i en nisje av barnevognmarkedet. Når jeg ser på det store utvalget av barnevogn modeller i dag, er det klart at firmaene på starten av1990-tallet som ville overleve måtte følge opp med store investeringer i produktutvikling. Som Stokkes barnevogner viser, var det viktig å skille seg ut. Etter hva jeg kan se har Stokkes strategi med sterk fokus på barneprodukter og utvikling av sitt spesielle design vært en nøkkel til firmaets suksess. Godt gjort av et norsk firma!

Nå er det på tide å se på hva Norge har bidratt med av barnevogner. Faktiske har vi hatt tre firmaer som både har produsert, markedsført og solgt barnevogner. Og ikke nok med det, barnevogner er blitt produsert i Norge i snart 103 år - hittil!  Tre firma - Maskinhuset AS, Simo og Stokke Fabrikker AS («Stokke») har vært involvert, med hvert sitt varemerke: Svitun, Simo og Stokke barnevogner. Svitun barnevogner ble produsert fra 1920 til 1990; Simo fra 1946 til 2014, mens Stokke lanserte sin første barnevogn i 2003. Stokke produserer enda, men selger ikke så mye i Norge som i utlandet. En Stokke vogn har jeg aldri eid, men definitivt flere av de to tilgjengelige merkene som var på markedet før 2003. Det er derfor interessant å finne ut litt om historiene til disse firmaene.

Om barnevognprodusentene

Svitun barnevogner

Maskinhuset AS i Stavanger var en ekte entreprenørbedrift med en variert produktportefølje, ikke bare flere barnevognmodeller, men også mange sykkelmodeller, motorsykler, mopeder, kjelker, ski, skøyter, symaskiner, klær, inkluder importerte biler- listen over produkter er lang. I følge Stavanger Aftenblad hadde firmaet i 1970 hele 234 forskjellige barnevogn- og fargemodeller. Svitun var firmaets eget varemerke, et varemerke som var kjent over hele landet ikke bare for barnevogner men også for sykler. Firmaet hadde egen produksjon i Stavanger. Når kulden og vinteren satte inn i Stavanger, var Maskinhuset AS raskt ute med annonser også for rattkjelker, sparkstøttinger, ski, bindinger, staver og skøyter. I 1980 ble det imidlertid slutt på barnevogn produksjonen grunnet sterk konkurranse. Ti år senere – i 1990- ble hele firmaet avviklet etter et oppkjøp med påfølgende salg av deler av virksomheten.

Simo barnevogner

Firmaet Simo ble etablert i Fredrikstad i 1946 av Erik Simensen og Holger Mohn, derav navnet Simo. Helt frem til 2005 ble barnevognene produsert i Norge; deretter blant annet i Ungarn og Sverige. Foruten barnevogner solgte Simo også forskjellig andre barneprodukter. I 2000 kjøpte Simos eiere opp den svenske barnevognprodusenten Brio, som også hadde andre  typer babyutstyr og leker. Etter hva jeg har funnet ut gjaldt sammenslåingen av selskapene bare for markedsføring og salg i Norge, noe Konkurransetilsynet bestemte. I 2004 fikk Simo et kraftig tilbakeslag i markedet idet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap forbød salg av den den populære modellen Simo Kombi Supreme, den gangen produsert i Fredrikstad og solgt bla i Danmark. Forbrukerrapporten og de øvrige nordiske forburkerbladene hadde nemlig funnet en alvorlig sikkerhetsmessig feil ved denne vognen som kunne føre til at barna kunne kveles. Dette ble en alvorlig knekk for firmaet med salgsforbud og sannsynligvis et dårlig renommé. Året etter - i 2005 - brant Simo bygget i Fredrikstad ned med påfølgende tap av mange barnevogner. Hva som skjedde med produktene og firmaet før det ble nedlagt i 2014 vites ikke.

Stokke barnevogner

Det tredje firmaet het «Møller & Stokke» fra etablering i 1932 til 1955 da den ene av to gründere, Bjarne Møller, solgte seg ut. Fra 1955 ble navnet til Stokke Fabrikker AS etter den andre gründeren, Georg Stokke. Firmaet har ikke alltid produsert barnevogner. I starten   produserte Stokke Fabrikker AS møbler. Historien forteller om produksjon og salg av møbler beregnet for forskjellige behov og til forskjellige målgrupper. Ved bruke av avansert design med fokus på ergonomi og funksjonalitet, har firmaet utviklet en rekke type stoler og andre møbler med særpreg. Mest kjent er barnestolen Tripp-Trapp fra 1972 - en uomtvistelig salgssuksess som fremdeles er på markedet. Et skifte kom i 2006 da Stokke la om produktstrategien, sannsynligvis basert nettopp på erfaringen med Tripp-Trapp stolen. Fra da av satset de spesifikt på møbler og utstyr til barn, innenfor produktkategoriene barnestoler, barnevogner, senger og utstyr til barnerommet. Før denne fokuseringen hadde de utviklet og lansert den revolusjonerende barnevognen Stokke Xplory i 2003. I et tilsynelatende økende tempo lanserer Stokke nye produktvarianter og får suksess i internasjonale markeder.

Design av norske barnevogner

Kan vi - og bør vi være stolte av designet på de norske barnevognene? Ja, det synes jeg! Ta en titt på modellen som vises i bildet. Et markant skifte for begge de aktuelle produsentene skjedde fra 1950 til 1960-årene. Etter krigen hadde ikke folk så god råd, tilbudene var

konsentrert om de mest nødvendige. Når samfunnsutviklingen og dermed levestandarden økte, kunne også produsentene fokusere mer på nye produktvarianter. Vognene fikk da store hjul, som var mer praktiske på ujevnt underlag, babybagen ble plassert høyt og med god avstand fra eksos forurensninger langs fortau, og ergonometrisk mye bedre for mor når hun skal legge og ta opp babyen.

De forskjellige modellen fra Svitun og Simo fra 1960 til 1980 synes jeg er ganske like, og uten de store endringer i design. Det er først etter tusenårsskifte at Simos barnevogn får et mer robust design (modell fra 2013) og bedre funksjonalitet, særlig med bedre hjul og nye materialer i bag og kalesje. Vi har sett at spesielt Svitun hadde et stort produktsortiment i 1970 med hele 234 barnevogn varianter. Hvor forskjellige disse vognene var, vites ikke, men variasjon i farger dekket nok en del. Kanskje gapte de over for mye i forhold til det markedet og kulturen var modent for.

Simo var mer en rendyrket barnevognspesialist. Så vidt jeg vet hadde de bare naturlig tilhørende produkter for babyer og småbarn. Likefullt ser det ikke ut til at de satset stort på stadig ny design. Modellene var ganske like konkurrentens modeller som vist i bildet. Jeg har lest at mer enn 90% av alle norske babyer fra slutten av 1960-tallet til langt utpå 1980-tallet har ligget i en Svitun eller en Simo barnevogn med mer eller mindre lik design. Ingen skilte seg ut!

Nå er tidene annerledes!

Det var Stokke som først - i 2003 - kom opp med en totalt annerledes design på en norsk barnevogn.

Men vi gikk ikke fra 1960 og 1980-modellene rett til Stokke modellene. Utviklingen og differensieringen av barnevognens design endret seg raskt mot slutten av 1980-tallet, spesielt internasjonalt. Parallelt endret sosiale forhold seg med mer likestilling, kvinnene kom for fullt ut i arbeidslivet, barnehager ble vanlige, - og ikke minst kom det økte myndighetskrav til sikkerhet og krav til nye materialer som ble tatt i bruk av produsentene. Flere hadde økt kjøpekraft og omsorg for småbarn fikk større fokus. Produsentene fulgte opp med mange nye modeller, og markedet vokste. Stokkes nye barnevogner traff en nisje i markedet, spesielt internasjonalt - en nisje som fortsatt gir Stokkes vogner en betydelig markedsandel.

Norske barnevognprodusenter: Hva kan jeg oppsummere med ?

Fra det lille jeg har funnet ut om de norske barnevognprodusentene har jeg lært følgende:

Alle ble etablert av entreprenører; alle hadde egen norsk produksjon (om ikke hele tiden); to av tre hadde avgjørende fokus på barnevogner i sitt sortiment. Konkurranse og krav til kvalitet var medvirkende til Svitun og Simo vogner måtte trekkes fra markedet. Stokke var den eneste som har klart seg med en betydelig markedsandel i en nisje av barnevognmarkedet. Når jeg ser på det store utvalget av barnevogn modeller i dag, er det klart at firmaene på starten av1990-tallet som ville overleve måtte følge opp med store investeringer i produktutvikling. Som Stokkes barnevogner viser, var det viktig å skille seg ut. Etter hva jeg kan se har Stokkes strategi med sterk fokus på barneprodukter og utvikling av sitt spesielle design vært en nøkkel til firmaets suksess. Godt gjort av et norsk firma!