Tilbake i tid med "retro-rakett"

Willy Johansson var tidlig ute med sin rakettvase i 1954. Først noen år etterpå bidro astronaut John Glenn til at "alle" snakket om retro.

Bildet kan inneholde: drikkevarer.

Willy Johanssons etterspurte rakettvase for Hadeland Glassverk.

Rom-kappløpet mellom USA og Sovjetunionen dukker lett opp når man tar et nostalgisk tilbakeblikk på 1960-tallet. Kanskje Hadeland Glassverks Willy Johansson tenkte på science fiction og romraketter da han laget sin rakettvase (nå populært retro-objekt), på 1950-tallet. Men det var den amerikanske astronauten John Glenns dramatiske ferd rundt jorden i 1962 med romfartøyet "Friendship 7", som fikk ordet retro til å bli en del av dagligtalen, ifølge Elizabeth E. Guffey i boken Retro: The Culture of Revival.

Glenn fikk problemer ved nedstigingen til jorden. Et beskyttende varmeskjold utenpå romkapselen var i ferd med å løsne. Skjedde det, vill astronauten bli drept av den enorme varmen utenfor. Romfartssenteret (for alltid forbundet med ordene "Houston, we've had a problem"), besluttet derfor å beholde de såkalte retro-rakettene (bremse-rakettene) på fartøyet etter bruk, slik at de skulle holde varmeskjoldet på plass. Det funket, og Glenn landet trygt, takket være retro-rakettene. "Retro was adopted to suggest a powerful counter to forward propulsion", skriver Guffey.

Rakettvasen til Willy Johansson, som ble laget til triennalen i Milano i 1954, har blitt ett av de mest kjente-stil-ikonene fra 1950-tallet i våre dager. Willy Johansson var kunstnerisk leder ved Hadeland Glassverk i perioden 1947-1988.

Litteratur: Guffey, Elisabeth E. Retro: The Culture of Revival

Emneord: Rakettvase Av Claus Albro Hagen
Publisert 9. nov. 2023 09:30 - Sist endret 14. nov. 2023 21:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

About-image

Denne bloggen

Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forstås i et designkulturelt perspektiv.