Henrik Skaar

Innenfor musikkens verden har LP-platen opplevd en gjenoppblomstring, dukkende frem fra dens tilsynelatende død av kassettens og CD-ens hånd. Det som en gang ble ansett som utdatert teknologi, er nå blitt en ettertraktet samlegjenstand og identitetsmarkør. Som diskutert i forrige blogginnlegg, skaper materialet brukt i LP-plater, PVC, miljøbekymringer på grunn av dets giftighet. Til tross for dette har vinylformatet sett en gjenoppblomstring i popularitet, og det reiser interessante spørsmål om kryssingen av kulturell nostalgi og miljøansvar. 

PVC, dette syntetiske petroleumsproduktet viste seg å være et lett og robust materiale som tillot dypere og tettere riller enn tidligere musikkplate-materialer. Dette resulterte i bedre lagring av musikk med høyere fidelitet. Imidlertid har denne musikkens kjærlighetsbarn også negative aspekter når det gjelder økologi og bærekraft. 

Dog det var noen formater for lagring og gjennspilling av lyd før skjellakkplaten (for eksempel Tin- og vokssylynder, og pianorull, muligens partiturer), var det først med dette mediet, i en gjensidig kombinasjon med forholdsvis moderat prissatts av fonografer, at et større utvalg musikk fikk plass i folks hjem, som igjen var grobunn for en radikal endring i, og ekspansjon av, musikkindustrien. 

Tittel: Software Oppdateringer: Endringer og Brukervennlighet