Fra Skjellakk til Vinyl

Blogginnlegg 2 

Skjellakkplater ble kommersielt produsert fra slutten av 1800-tallet, til midten av det følgende århundre. Platene ble, som navnet tilsier, laget av skjellakk. Skjellakk er et produkt fra lakkbillens formeringsløp: unge biller setter seg ned i nærheten av ferske skudd på et tre, stikker et hull gjennom barken, og begynner å drikke sevjen. Dette gjør den primært for næring for det voksende insektet, men den brukes også til å produsere et heldekkende skjold eller nærmere en borg rundt billen som beskytter den fra vær og rovdyr, insektene holder seg i live ved å la det være to eller tre hull i skjoldet; et for luft, et for ekskrement, et for parring. Etter åtte til fjorten uker bryter hannene ut av skjoldet sitt og går fra skjold til skjold for å befrukte hunnene av arten. Hannene dør snart etter, mens hunnen fortsetter å suge til seg sevje, til eggene er klare til å klekke, på hvilket tidspunkt både skjellakkbillens livssyklus, og et nytt steg av produksjonssyklusen begynner.  

For det er nettopp dette skjoldet som er lakk. Grener dekket med skjellakk blir tatt fra treet og solgt til foredlere som skraper skjellakken fra greinene, vasker det, varmer det, og former det til ark som blir tørket og skjært i skjellaktige former, derav skjell-lakk. Disse skjellakkskjellene blir deretter fraktet til platefabrikker, for det meste i USA og Europa, hvor de blir presset om til (shellac-) plater i former med, veldig bokstavelige, lydspor i seg, som så blir sendt til pakking og butikk. 

Men, som med mangt annet, tok det slutt med krigen, spesifikk 2. verdenskrig, hvor skjellakk var en av materialene som ble rasjonert for å fremme krigssaken, på begge sider av Atlanterhavet. Dette førte til en reduksjon i produksjon av plater og behovet for innovasjon viste seg. I samme tidsperiode som skjellakk platen hadde hatt sin dominans hadde også en annen teknologisektor utviklet seg; petroleumssektoren. 

Allerede i 1942 ble de første syntetiske platene produsert av Capitol records, uten at disse hadde alle de oppgraderingene som skulle komme snart etter. I 1945 lanserte RCA-Victor nye smaragdrøde og gjennomsiktige plater av et nytt syntetisk materiale: Polyvinylklorid, PVC, eller vinyl, derav vinylplater. Disse platene var hardere og tettere enn skjellakk platene, noe som gjorde det mulig å ha mindre spor med mer tetthet, med større tetthet, som resulterte i lengere plater med mer detaljert og naturtro lyd.