Problemet med Vinyl

Blogginnlegg 3 

Vinylplatenes økologi 

Som jeg avsluttet forrige blogginnlegg med, introduserte vinylplaten et nytt format for musikk, en plate som fikk sitt navn fra materialet den er laget av, polyvinylklorid (PVC). Dette syntetiske petroleumsproduktet viste seg å være et lett og robust materiale som tillot dypere og tettere riller enn tidligere musikkplate-materialer. Dette resulterte i bedre lagring av musikk med høyere fidelitet. Imidlertid har denne musikkens kjærlighetsbarn også negative aspekter når det gjelder økologi og bærekraft. 

PVC, materialet som vinylplater er laget av, er gjenstand for bekymring når det gjelder miljø- og helseaspekter. Disse kan sees på tre nivåer: 

På fabrikknivå: Produksjonen og foredlingen av PVC involverer kjemiske prosesser som kan frigi farlige miljøgifter. En av de mest beryktede kjemikaliene som kan produseres som et biprodukt i PVC-produksjon er dioxin, en svært giftig og kreftfremkallende forbindelse. Arbeidere som er involvert i produksjonsprosessen, kan være i fare for eksponering for disse farlige kjemikaliene. 

I fabrikknærområdet: Fabrikker som produserer PVC, har ofte blitt beskyldt for å slippe ut skadelige kjemikalier i nærområdene. Dette inkluderer utslipp av dioxin og andre miljøgifter i luften og vannkildene som omgir fabrikken. Dette kan føre til alvorlig forurensning av lokale vannveier og en trussel mot det nærliggende økosystemet. 

Globalt: PVC er en petroleumsbasert plast, og produksjonen av dette materialet krever betydelige mengder fossile brensler, noe som bidrar til klimaendringer og utarmingen av naturressurser, samt farer knyttet til petroleumsutvinning som oljesøl og forstyrring og rasering av økosystemer. Sluttproduktet i PVC produksjonen er små granulater som videreforedles til nye produkter 

Men detter er bare problemet med PVC i seg selv. Ser vi på produksjonen av PVC-produkter ser vi, for det første, at det samme skjer en gang til; mange av de samme kjemikalene lekker ut når PVC-en blir smeltet om til, for eksempel, vinylplater. Disse må deretter transporteres globalt via conteinerskip, som er enda en miljøskadelig faktor. 

Når varen når butikken, og den endelige kjøperen, når vi det siste og endeløse problemet: Vinylplater er tilnærmet uødeleggbare. Mindre enn én prosent av PVC blir resirkulert, og produkter laget av materialet er vanskelige å reparere, dermed er slutten på en vinylplates liv å bli brent, som igjen slipper ut miljøgifter, eller at de blir kastet på en søppelplass hvor de også slipper ut miljøgifter i kontakt med biologisk materiale.