Symaskinens historie begynner mye lengre bak enn det jeg skal skrive om i dag, vi skal nemlig begynne på midten av 1800-tallet og det er "kamp" mellom symaskinenes fedre - Isaac M. Singer og Elias Howe. Symaskinen gikk fra å være en smal maskin med stort drivhjul oppfunnet (og patentert) av Elias Howe - til å bli en forbedret og mer praktisk maskin som ligner mer den vi ser i dag, utviklet av Isaac M. Singer.
![1846 – den første patenterte symaskinen til Elias Howe (Foto: Frank Puterbaugh Bachman – Retrieved 2007-12-21 from Frank Puterbaugh Bachman (1918) Great Inventors and their Inventions, American Book Co., New York, USA, p.131 on Google Books, Offentlig eiendom, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=3441605)](/studier/emner/hf/ifikk/KUN2201/blogg/H2023/ingrid-ringstad/bilder/howe-1846.png)
(foto: https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Elias_Howe_sewing_machine)
Elias Howe blir kalt for symaskinens far grunnet at han tok patent på den første brukbare mekaniske symaskinen i 1846, og Howe anla faktisk sak mot Singer på 1850-tallet for patentkrenkelse – noe som resulterte i at Singer måtte betale royalty. Selv om Singer betalte godtgjørelse for bruk av «ideen» til Howe, endte Singer sine symaskiner opp med å bli sendt til masseproduksjon og bli de mest populære. Jeg vil egentlig kalle Isaac M. Singer for symaskinens far da det er han som først produserte en maskin som ligner på den som finnes i dag, og han er grunnleggeren av verdens eldste og mest kjente symaskin produsenten.
Historien om hvordan Isaac M. Singer kom til å skape den mest anerkjente produserte symaskinen i verden, begynte noenlunde slik: Mens Singer jobber i et maskinverksted blir han i 1850 bedt om å reparere en Blodgett & Lerow symaskin – kun få dager senere hadde Singer designet og bygd en forbedret versjon: en symaskin som tillot kontinuerlig og buet søm, med overhengende arm som holdt nålestangen over et horisontalt bord, noe som gjorde at man kunne sy på hvilken som helst del av arbeidet grunnet stor overflate. Singer var nemlig fasinert av de tidligere forsøkene gjort for å prøve å automatisere sy-prosessen.
![Bildet kan inneholde: gass, maskin, metall.](/studier/emner/hf/ifikk/KUN2201/blogg/H2023/ingrid-ringstad/bilder/boldgett---lerow.jpg)
(Foto: Harold Dorwin, National Museum of American History)
Videre i disse blogginnleggene skal jeg gå mer inn på Singers historie, symaskinens historie, og industrisøm vs. hjemmesøm.
Kilder:
https://lemelson.mit.edu/resources/isaac-singer
https://en.wikipedia.org/wiki/Isaac_Singer#cite_ref-:0_2-21
http://scihi.org/isaac-singer-sewing-machine/
https://www.britannica.com/topic/Singer-Company
https://no.wikipedia.org/wiki/Symaskin
http://no.kingleadsewing.com/info/the-history-and-invention-of-the-sewing-machin-77094540.html
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere